Tinnstøping fra A-Å med Terje Ellefsen

Terje Ellefsen Drammen Tinnstøper Tinnstøping Hobby håndverk håndverker

Terje Ellefsen (bildet over) driver med tinnstøping. Han er en av landets aller dyktigste og aktive tinnstøpere. Han har skrevet denne artikkelen som forteller og forklarer alt du trenger for å støpe figurer med tinn. Under følger hans utgave nr. 2 om “Tinnstøping fra A-Å og enda litt til”.

Foto: Rune A. Karlsen og Roy Myrland

 

Tidligere artikler om tinnstøping her på nettavisa Langsveien.no

1t.jpg

 

 

                  UTGAVE 2 av “Tinnstøping fra A – Å og enda litt til”

Forord:

Dette heftet er basert på erfaringer fra omsmelting av over 250 kilo loppemarked tinn, til diverse figurer, laget med en rekke teknikker med mye eksperimentering.

Jonatan, Sebastian og bestefar Terje Ellefsen har sammen notert ned erfaringer, samt lest det lille som er skrevet om temaet på norsk. Summen av dette er samlet i dette heftet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Jonatans lærer Per Olav Viddal på Søndre Modum ungdomsskole for hjelp til rettskrivning av utgave 1, og Det Beste`s redaktør i Norge for tillatelse til å bruke og gjengi informasjon fra boka HOBBY og HÅNDVERK som utkom i 1981. (Se side 13 og 14)

støping

Sebastian Ellefsen viser sandstøpning under museums dag på Spiralen i Drammen.

På bordet er det eksempler på ting som er støpt med denne teknikken. Bla. mobiltelefoner.

Tinnstøping som hobby

Tinn er ikke giftig, og er det metallet, som det er lettest å arbeide med som hobby. Det er ofte overraskende, hvor bra resultatet blir, med enkle midler. De største ulempene med tinn er vekta og prisen.

Verktøy

tenger forkle hansker

Tenger som bla.kan brukes til å løsne tinnet fra formene etter støping.

 

 

For ikke å ripe opp metallformene.

 

Dette bør du ha:

 

Av verneutstyr bør du ha: Briller, solide hansker (gjerne sveise hansker), forkle helst av lær. (må ikke være laget av syntetisk materiale som kan smelte) Tenk også på hva du har på føttene. Barbent i sandaler er lite gunstig.

 

Det er en god regel å kjøpe verktøy etter hvert som behovet melder seg.

 

AVTREKK er viktig. Bly og andre metaller avgir giftige gasser. Bruk avtrekks vifte til komfyr, annen vifte eller rett og slett stå utendørs.

 

Verktøy: Fil, kritt, kniv, blikksaks, gullsmedsaks og spisstang. Se foto. En ildfast stein kan også være greit å ha under, når tinnet ved uhell renner utover.

 

Dette er avhengig av hvordan du ønsker å jobbe:

 

Støpeskje til gass ( som er rund under ) eller smørsmelter til kokeplate, liten kjele, eventuelt jerngryte, saus øse, og 5 kg gips til godt under 100 kroner hos Staples.

 

På støpeskje, smørsmelter og sausøse er det gunstig å hamre ut en smalere helle tut. Dette vil forenkle støpingen.

 

Støpeskje kan du lage selv ved å hamre den ut av 1mm rund jernplate. Bank den ut mot uthulet tre og klinke på skaftet. Eller kjøpes på nettet av sløyd-detaljer.no eller andre for snaue 300 kroner) En billigere og bedre alternativ, er rett og slett å kjøpe ei suppeskje i rustfritt stål fra IKEA. Den har nesten samme størrelse og form, og koster bare 19 kroner. se foto (problemet med rustfritt stål, er at tinnet har tendens til å klebe og henger seg fast i kanten til øsa.)

 

slagg

Smeltemetoder

 

Rent tinn har et smeltepunkt på 232 grader celsius og er svært enkelt å smelte.

Den mest vanlige smeltemetoden er med elektrisk strøm, men gass, brennbar væske, eller til og med bål kan benyttes.

Når tinn smelter og får ”høy temperatur”, så vil metallet oksidere. Det vil si at det blander seg med oksygenet i lufta og danner slagg (grums som må fjernes før støping) se foto.

Denne prosessen kan, i følge gamle råd, reduseres ved å dryppe noen dråper parafinolje over det smeltede metallet. Oljen vil legge seg som en hinne over metallet og hindrer oksygenet å slippe til. Er metallet for varmt, vil oljen fordampe og ta fyr.

Den enkleste måten å smelte tinnet på, dersom man skal støpe mye, er rett og slett å bruke en liten kjele på komfyren. Det beste og billigste tinnet å støpe med, er tinnfat fra loppemarked. Når tinnet er smeltet og blir videre oppvarmet, forandrer det plutselig farge. Brunt, blått, rødt osv. Da er temperaturen klar til støping. Vi kan nå bruke sausøse eller liten suppeøse eller lignende til støpingen. Husk verneutstyr.

Skal det støpes lite, for eksempel bare noen få tinnsoldater, er det enklere å bruke en liten ”smør smelter” å helle rett i formene fra denne.

Når tinnet stivner ved rundt 200`c, mister tinnet sin styrke. Det smuldrer nærmest opp og mye støping kan ødelegges av dette fenomenet. Vær derfor tålmodig med avkjølingen. Den sølvhvite metallglansen som nystøpt tinn har, vil med tiden gå over til ”tinn- grå” silkeglans.

Legeringer

Det er sjelden rent tinn benyttes. Tinnet er vanligvis iblandet (legert) noe bly for å bedre egenskapene.

Da blir det smidigere, enklere å valse og knekker ikke så lett. Dessuten er bly betydelig billigere enn tinn.

 

Prosent tinn     prosent bly      smelter ved     størkner ved     kokepunkt

20 %                80 %               280`C              183`C

 

30 %               70 %               260`C              183`C

 

40 %               60 %               240`C              183`C

 

50 %               50 %               215`C              183`C

 

60 %               40 %               190`C              183`C

 

70 %               30 %               200`C              183`C

 

80 %               20 %               210`C              183`C

 

90 %               10 %               220`C              183`C

 

100 %             0 %                 232`C              232`C              2600`C

 

 

 

Tinn merket Pewter er vanligvis legert med 10-20 % bly. Dette tinnet er giftig og må ikke komme i kontakt med næringsmidler

 

Jeg gjør oppmerksom på at det er % vis av vekt og ikke av volum.

 

90- 100 % rent tinn kalles fintinn og kjennetegnes med tinn- skrik eller tinn- spraking. Dette er et merkelig fenomen med tinn. Når tinnet størkner, dannes det krystaller og bøyer man på tinn med denne renhet, vil krystallene knekke og dette er årsaken til den skrikende lyden.

 

Som vi ser av tabellen så synker smeltepunktet rundt 60 % tinn, og det laveste smeltepunktet ligger på 63 % tinn og 37 % bly da både smelter og størkner blandingen på 183`C.

 

Herdet tinn derimot består av 93 % tinn og 7 % antimon. Denne blandingen gjør tinnet hardt, sprøtt og kjennetegnes ved at det er hvitere enn annet tinn.

 

Man må tenke seg nøye om, hva man støper med herdet tinn. Små detaljer, som geværer på tinnsoldater knekker lett og støpte store flater sprekker.

 

Roses metall kalles en tinnlegering med smeltepunkt på 91,6`C

 

Det var den tyske kjemiker og apotekeren Valentin Rose som oppdaget at ved å blande i 50 % vismut i enn tinn/bly blanding, så endret smeltepunktet seg betraktelig. Roses metall brukes i temperatursikringer en rekke steder i elektronikken som i brannalarmer og transformatorer for å nevne noen.

 

Ved å tilsette kadmium i Roses metall, kan smeltepunktet senkes til rundt 70`C

 

Bronse er en av de mest kjente tinnlegeringene. Ved å blande 90 % kopper med

 

10 % tinn, så får vi bronse, med smeltepunkt på rundt 1000`C.

 

Det er vanskelig å forstå at ved å blande to myke metaller, så får vi et så hardt metall som bronse er.

 

Loddetinn har fram til nå bestått av omtrent like deler tinn- bly, med smeltepunkt på rundt 200`C, men i et direktiv fra 1juli 2006 stilles det store krav til bruk av bly i industrien (dette direktivet har mange unntak)   Blant annet kan nevnes at framtidens loddetinn vil innholde 99,3 % tinn og 0,7 % kopper med smeltepunkt på rundt 335`C.

rull

Det blir for detaljert å nevne hva tinnet brukes til, fra speil til amalgam i tennene. Vi spiser til og med små mengder daglig. Det kunne skrives bøker bare om dette emnet.

 

Loppemarked tinn

 

Tinn er dyrt og tungt. Det er derfor svært begrenset hvor mye du får ut av 1Kg med tinn takker (kjøpetinn). Denne kiloen vil koste deg mellom 250 – 300 kroner og rekke til ca.25 tinnsoldater.

 

Siste dag og siste time på loppemarked selges tinn på posesalg til 50 – 100 kroner posen. Er du heldig får du tinn ned mot 10 kroner pr. kilo.

 

Det er stor forskjell på dette tinnet.

 

 

 

Den høyeste bruksverdien for oss er tinnfat. Disse er ofte tunge og laget av rent tinn, som ”spraker” når du knekker på fatet. En sjelden gang kan de være stemplet med PEWTER (10 – 20 % bly) eller herdet tinn (7 % antimon).

 

Vær oppmerksom på at tunge fat med tinnstempler, kan være fra 1700 tallet og være verd 1500 til 3000 kroner.

Tinnboller er også helt greit å smelte om, men vær oppmerksom på stemplet. Disse innholder ofte enten bly eller antimon. Ikke alle boller har stempler. Vær oppmerksom på at blytilsetninger oppløses av fruktsyre og vil vise seg som grå skjolder i bollen etter noen år. Dette vil litt etter litt kunne føre til blyforgiftning. Noen små boller er emaljerte inni for å hindre dette. Disse bollene ryker, lukter og slagger mye ved smelting. Tenk deg nøye om før du smelter en slik bolle, pga disse problemene.

Lavest bruksverdi er ”fylt tinn”. Dette er askebegre, lysestaker og andre gjenstander som er fylt innvendig, for å gi vekt og styrke (spare på dyrt tinn). Fyllet kan bestå av bekk, sand, sement, sagflis, papir, voks og ikke minst gips eller kombinasjoner av disse. Det er ofte overraskende å se hvor lite tinn det blir igjen etter å ha brukt masse tid og ”renset” en slik gjenstand. Tinnet er vanligvis dekorert med oksid og gir mye slagg og urenheter ved smelting. Ofte vil stearin, voks eller bekrester føre til svært sjenerende lukt og røyk ved oppvarming. Av og til tar dette fyr! Altså er disse gjenstandene sjelden bryet verd å smelte.

Smelt ikke tinn som har vært fylt med bekk. Dette er nesten umulig å rense etterpå. Selv små rester av bekk skaper problemer.

 

lysestaker

 

Støpeformer

 

Det stilles tre krav til en støpeform:     1. Den må være mulig å utforme.

 

2. Den må tåle den nødvendige temperatur.

 

3. Den må kunne brukes til støping.

 

Støpeformer kan være åpne. Andre kan være lukket som to delt med mulighet til å åpne etter støpning. En knappe form er vanligvis satt sammen av tre deler. Det finnes former som er fire eller fem delte eller mer. Alt avhengig hvor komplisert støpingen er.

 

 

 

Støpe former ble vanligvis laget av:

 

Leireformer

 

Denne teknikken ble brukt for svært lenge siden. Ønsker du å prøve den i dag, er det viktig å være oppmerksom på faren for sprut dersom forma ikke er 100 % tørr. Det kan være farlig å støpe dersom du ikke er oppmerksom på dette.

 

 

 

Sandsteinsformer

 

Støpemønstret er ripet inn i steinen. Disse formene er som regel svært gamle og ofte fra 1700 tallet.

 

 

 

Skiferformer

 

Brukt til bla. smykker og svenske, tyske og franske tinnsoldater på 1800 tallet.

 

Treformer

 

Som regel ble disse laget av hardtre. Mange eldre kan fortelle om bly støping av sluker og fiske sekker (bla til makrell snøre) med treformer. Det antas at denne teknikken ble benyttet for over 1000 år siden til små smykker, anheng og medaljonger.

 

 

 

Betongformer

 

Egner seg best til større ting.

 

 

 

Bronseformer (messing)

 

I bruk fra 1700 tallet. Bla. Til 3 delte knappeformer. Disse formene er svært vanskelig å få tak i og lette å bruke. Fordelen med disse er at formen kan varmes opp til tinnets smeltepunkt, da blir resultatet svært bra.

 

 

 

Lettmetallformer

 

De eldste er fra 1880 tallet og hadde trehåndtak som kunne skrues av. Disse var ganske uforandret fram til rundt 1960. Mange ble produsert i Tyskland på 1920 tallet. Fabrikkene ble bombet under 2. Verdenskrig og fabrikasjonen opphørte.

 

En liten serie fra 1960 og1970 åra er utstyrt med plasthåndtak.

 

 

 

Gipsformer

 

Som slippmiddel når forma lages, kan du bruke vaselin.

 

Fra gammelt av ble det blandet i 10 % kvats mel for å gjøre gips forma hardere. Når gips blandes, starter en kjemisk prosess som varmer opp gips til 35`C (selv varming). Tørking i 50 dager i rom temperatur eller 20 timer i komfyr på 200`C. Ved å armere gips forma med metall eller tekstilstrimler, kan forma brukes flere ganger (2-5 om du er heldig) Da må du løsne tinnet forsiktig og ikke knekker kantene, for da får du ekstra jobb med pussing på senere støping.  Unngå luftbobler i gipsen. Av og til må du skrape ut lufte kanaler i forma for at tinnet skal flyte ut. Kompliserte former 3, 4 eller 5 delte er ofte laget av gips.

 

Denne type form egner seg godt til avstøpning av hender og føtter til små barn (bør være under 4 år ellers blir de for store)

 

Noen ganger er det nødvendig å sote forma med stearinlys, parafin lampe eller pensle med talkum for at tinnet skal flyte bedre ut i forma. En fin utfordring med denne teknikken, er beltespenner og tinnsoldater.

 

 

 

Silikonformer         her under også herdede plastformer

 

Varme herdede silikonformer (200`C i 2 timer) eller silikon tilsatt herder som herdes for eksempel. i 24 timer.

 

Dette er den mest utbredte støpeforma i dag. Det selges et uttall av modeller til rundt 100 kroner stykket på internett. De er lite detaljerte i forhold til eldre former og er vanskeligere å støpe med en disse. Her trenger vi ikke å forvarme formene, men det er viktig å vente noen dager mellom hver gang de brukes.

 

 

 

Støpesand

 

med silikon (lave temperaturer)

 

Støpesand blir vanligvis brukt til støping av større gjenstander.

 

Støpesand

 

På 1960-1970 tallet ble det brukt modellsand, som var en blanding av fin sand av leire og kvartsmel i blandet 5 % vann.

 

Finnes også med olje (til høyere temperaturer)uvanlig til tinn.

 

Aluminiumsfolie

 

Gir blank, glatt og fin overflate. Egner seg til smykkestøping?

 

 

 

Voksmodeller Prototypen til det som skal støpes blir ofte laget av en spesiell type voks. Denne voksen er svært enkelt og forme for de som har anlegg for dette. Voksmodellen støpes så inn i det som senere skal bli støpeforma. Her kan brukes silikon (med herder), gips, leire, betong eller silikonsand. Når tinnet helles i forma, vil voksen smelte og renne ut. Det finnes flere måter å gjøre dette på.

 

 

 

Tremodeller

 

Tremodeller kan i utgangspunktet brukes på samme måte som voksmodeller. Mens voksmodeller ofte brukes til små støping eller kompliserte ting, brukes tremodeller til større støping.

 

Når tremodeller brukes til gips avstøping, er det viktig at treverket er mettet med olje, for å hindre at det suger vann fra gipsen og utvider seg. Dersom dette skjer, så ta deg god tid, la treverket tørke godt, da vil tremodellen løsne fra gipsen.

 

Tysk støpeform laget av skiferstein

merketil

Disse er nødvendig for å få luften ut ved støping

 

 

 

 

Tyske støpeformer laget av skiferstein

7

 

 

Tips til støping

 

Når en gjenstand skal lages, må man alltid vurdere vekta på det ferdige produktet. Husk at tinn er tungt. NB. Det er enklere å støpe enn du tror!

 

9 kana

 

Tinnsoldater

 

Tinnsoldater eller tinnfigurer har vært kjent i det gamle Egypt, antikkens Grekenland , Rom og opp gjennom de forskjellige tidsaldre. (Se foto). Vi kjenner til at de ble laget av sølv og brukt av franske kongelige på 1600 – 1700 tallet. Det er særlig etter Napoleons krigen, hvor alminnelig verneplikt ble innført i mange land i Europa, at fabrikasjonen av disse figurene tok seg opp. Det ble på denne tiden sett på som positivt at barn lekte med krigsleker. De eldste vi kan finne i antikkbutikker, er flate og høyst sannsynligvis laget av bly. De kan spores tilbake til Tyskland og ble laget fra ca.1730. De gikk etter hvert under navnet leadsoldier i USA og England. Dette er et navn som fortsatt brukes. Tinnsoldater var vanlige leker blant barn helt fram til midten av 1900 tallet. Først på 1880 tallet ble det laget former til å støpe ”runde” tinnsoldater. Disse formene gjorde tinnsoldater til svært billige leker som alle hadde råd til, fattige som rik. De var like populære i alle samfunns lag. De tyske var massive, og de engelske var hule inni. I Sverige er det funnet skiferformer til å støpe flate soldater. Disse er sannsynligvis fra tidlig 1800 tallet. Mange barn laget sine egne tinnsoldater, ved å kopiere tinnsoldater med gipsformer. Det finnes flere eksempler på militære ledere som hadde hele armeer i tinnsoldater. Sir Winston Churchill hadde 1500 tinnsoldater, som han lekte krig med som barn. På 1960 tallet startet plastproduksjonen for fult, og plast ble etter hvert brukt til nesten alt, også ”tinn”- soldater. Disse plastsoldatene ble mye billigere en de gamle tinnsoldatene. Tinnsoldater ble nå stort sett samleobjekter. Det er viktig å være oppmerksom på, hvis man begynner å samle, at det finnes mange tusen forskjellige figurer. De er svært billige på EBAY de. og EBAY uk. ( Tysk og engelsk EBAY)

 

Noen eksempler på svært gamle lekesoldater:

eksempler gamle lekesoldater

 

Tysk avisside fra 1893

11

 

former

former 2

 

 

Overflatebehandling

 

Bruk av maskiner

 

Ved bruk av maskiner som dreibenk, drill, båndsliper, dremel osv., vil friksjon lett kunne smelte tinnet og overflaten blir nuppete. Anbefalt hastighet på slike maskiner er maksimum 400 – 800 omdreininger pr. minutt. Spennes tinnet opp i maskinen for å rotere, så husk at jo større diameter, dess lavere fart må du benytte.

 

Filing

 

Det kan være greit og ha 4 -5 forskjellige filer. Alle forholdsvis grove, men i forskjellig størrelse og form. Et svært gammelt triks er å fylle fila med kritt først. Dette hindrer at tinnet klatter seg og fyller fila. Dette kan være vanskelig å fjerne etterpå, og fila er ødelagt.

 

Pussing

 

Husk at all pussing krever tålmodighet, det lønner seg sjelden å ta ”snarveier”.

 

Start med sandpapir med korning 100-200, ikke grovere. Så med 180-200 og til slutt med stålull eller pusse svamp.

 

Blankpussing

 

Ved blankpussing, starter arbeidet med pussing og fortsetter med sandpapir eller smergelpapir med korning 600 eller mer, før stålull eller pussesvamp. Det er viktig å være oppmerksom på at blankpusset tinn lett kan forveksles med sølv og er svært utsatt for fingeravtrykk. Bruk hansker eller plastposer til å holde med. Etter ca 14 dager er dette problemet løst, da har tinnet fått et tynt oksidbelegg som beskytter.

 

Farging

 

Tinn kan farges mørkt, så det ser gammelt ut ved å behandle det med fortynnet salpetersyre. Bruk en del salpetersyre til fem deler vann. Det er viktig at syren blandes i vannet og ikke omvent. Denne blandingen vil etse bort metallglansen, og gi gråfarge og dermed inntrykk av at tinnet er gammelt.

 

Patinering

 

Det tar ofte uker og måneder før tinnet får ”riktig” patina. Denne prosessen kan framskyndes ved å dyppe tinnstykket i en oppløsning med kokende vann iblandet

 

10 til 20 gram svovellever (pr ¼ liter kokende vann) (Dette er ikke giftig)

 

Det kan også brukes svovelsyre (for eksempel fra et fulladet bilbatteri.) Men dette er svært farlig for hud, klær og særlig for øynene. (Koples det på 2-4 volt på tinngjenstandene oppi svovelsyra, så vil patineringen oppstå på sekunder

 

NB Dette er svært farlig, og undertegnede har ødelagt mange klesplagg på denne måten.)

 

Du kan til og med bruke sitronsyre, fra en sitron, eller den typen vi har i te. Dette tar omkring et døgn, lukter vondt og gir en fin patina.

 

 

 

Konservering og lakkering

 

Den blanke overflaten kan bevares med zaponlakk. Ved bruk av denne lakktypen, er det viktig at temperaturen ikke er lavere en 15`c ved lakkeringen.

 

Gjenstanden kan også vaskes med såpevann. Den holder seg lenge med denne behandlingen også.

 

Liming

 

Araldit er utmerket til å lime tinn med. Det er vanligvis mye enklere å lime enn å lodde. Lignende lim typer er sikkert også brukbare.

 

 

 

Dekorering

12

 

 

Gravering

 

Tinn er et utrolig mykt materiale som det er enkelt å gravere i. De færreste av oss har en pantograf det vil si en gullsmed graveringsmaskin som overfører sjablonger til det som skal graveres. Med en pantograf, kan man i tillegg bestemme størrelsen på motivet som skal graveres. Pantografen kan gravere med roterende ”kniv” (dybde gravering) eller risse med diamant eller hardmetall spiss. Erfaringer med tinn viser at med roterende maskiner har tinnet en tendens til å smelte på grunn av friksjonen. Det vil da klatte seg og skade overflaten. Bruk av dremel er vanskelig på grunn av hastigheten. Dremel fresen har tendens til å grave seg ned og er vanskelig å styre. Prøv å gravere for hånd gjerne med sjablonger. Graver med et spist verktøy som er lett å holde. Dette verktøyet kalles på fagspråket for gravørstikler.  Graveringsverktøy til tinn trenger ikke å være herdet. Prøv ut teknikken på loppemarked tinn først.

 

 

 

 

 

Gravørstikler                                 Eksempler på punsler til å banke inn dekor

 

 

 

Punsling

 

Med punsling menes at merker hamres inn i tinnet med en form for stempel i metall.

 

Punsling kan deles inn i to kategorier. Dekor punsling og siselør punsling.

 

Med dekor punsling, kan men som ordet sier dekorere tinnet ved å banke inn figurer, blomster osv. Det trengs da en del forskjellige punsling verktøy.

 

Siselør punsling eller mønster punsling, som teknikken også heter krever mer nøyaktighet og går for å være vanskelig. Du trenger mindre utstyr for her gjentas stemplet gang på gang til vi får et mønster. Jeg vil anbefale å anskaffe en egen ”siselørhammer” dersom du ønsker å drive med denne teknikken. Det er viktig å ha mothold på baksiden av tinnet, for å hindre at gjenstanden blir bulket under

 

hamringen.

 

 

 

Maling

 

Det er forholdsvis uvanlig å male tinn, men det finnes unntak. Tinnsoldater for eksempel er nesten alltid dekorert med maling. Men også små tinngjenstander som vikinger, jegere cowboyer, indianere, dyr, trær, hus osv som hører til i samme kategori og blir laget på samme måte som ”tinnsoldater” blir ofte malt.

 

Både oljemaling og akrylhobbymaling kan brukes til dette.

 

Nystøpt tinn har metall glans. På denne speilblanke overflaten kan det være vanskelig å få malingen til å sitte. Ellers ser man av og til små fat og boller som er emaljerte innvendig. De er malt med en form for emaljemaling.

 

 

 

Støpeteknikker

 

slyngestøping – sentrifugering, vakuum støping og støping med trykk, er teknikker som brukes industrielt. Disse er lite aktuelle for oss og omtales derfor ikke her.

 

 

 

ADVARSEL Smeltet tinn må under ingen omstendigheter komme i kontakt med vann. Dette vil medføre eksplosjon og høyst sannsynlig resultere i brannsår.

 

Feilsøking – problemløsning.

 

 

 

Av og til blir støpingen en stor skuffelse. Gang på gang blir resultatet ubrukelig. Da kan du trøste deg med at tinnet kan brukes om og om igjen til du blir fornøyd.

 

IKKE GI OPP

 

Prøv å endre på følgende ting:

 

 

 

Hell tinnet sakte og jevnt ned i forma, ikke stopp før forma er full.

 

 

 

temperaturen på tinnet

 

Ved for lavtemperatur, størkner tinnet for fort og detaljer mangler

 

 

 

Ved for høytemperatur, vil tinnet flyte for mye ut i sprekker og tynne kanaler, bla ”luftekanaler” det blir da mye etterarbeid.

 

Ved 200 grader blir tinnet sprøtt og knekker lett. Her er det viktig å la det være i ro til det er noe avkjølt. Ved vanskelige metallformer, er av og til høy temperatur og forvarming av formen eneste mulighet for å få tilfredsstillende resultat.

 

 

 

legeringen

 

Støping som kan virke håpløst en gang, kan være enkelt neste gang, bare ved å endre tinnlegering. Det en bolle ikke kan brukes til, kan kanskje et tinnfat brukes til. Det er derfor viktig å sortere loppemarked tinnet, slik at du har valgmuligheter ved støping. Det er en kjent sak at bly i tinnet forenkler støpingen. (I gamle dager ble tinnsoldater laget i rent bly: Leadsoldier.)

 

 

 

formas temperatur

 

Silikonformer trenger ikke forvarming. Men metallformer derimot trenger stort sett å varmes på forhånd. Disse kan varmes på to måter.

 

1.     Støp 5-10 ganger med forma og du ser at detaljer kommer fram etter hvert.

 

2.     Sett forma på en liten kokeplate og sett denne på 1.

 

 

 

 

 

Viskositet (er tinnets evne til å flyte ut i forma)

 

Metall og gipsformer kan sotes med parafinlampe eller stearinlys. Talkum kan også brukes. Dette vil gjøre forma glattere og tinnet vil flyte bedre.

 

Dette er ikke alltid nødvendig.

 

Ved silikonformer er det viktig å børste med talkum før hver støp. Plast og silikonformer bør dessuten hvile minst ett døgn mellom hver bruk.

 

 

 

Tinnet og tinnstøping sin historie

Det er funnet tinngjenstander i egyptiske graver, som viser at tinn var utbredt for 5500 år siden. Allerede for 4500 år siden, var sivilisasjoner i China, India, Iran og Egypt i stand til å lage bronse. I Europa kjenner vi til at Romerne tok i bruk tinn til bla., medaljonger, spenner og smykker. Det er først på 1200 og 1300 tallet at det ble tatt i bruk i noe større mengder. Gamle inventarlister og testamenter viser at overklassen hadde kar og serviser i tinn som en selvfølgelig del av utstyret. Mens menigmann måtte nøye seg med tilsvarende varer i tre. I de rikes hus rundt om i Europa, ble tinnet på 1500 tallet mer og mer erstattet med sølv. Og tjenestefolket og kjøkkenet overtok tinnet. Rundt 1650 var tinnet nærmest blitt allemannseie. Tinn ble nå brukt daglig av det jevne borgerskap. På 1700 tallet overtok stentøy gradvis. Tidlig på 1800 tallet hadde tinnet stort sett utspilt sin rolle som hverdags artikler. Gammelt tinn er i dag sjeldent. Selv om vi vet at det i Norge ble importert en del tinn i middelalderen (1300 – 1500 tallet) fra England, så er det i dag ingen kjente eksemplarer bevart.

 

Det må her nevnes at det i en rekke norske kirker finnes gamle tinn lysstaker. De eldste av disse er fra perioden 1650 – 1750

 

Omkring år 1500, begynte et århundre langt, omstridt spørsmål angående merking av tinnlegeringer. Tinnet ble betydelig enklere å bearbeide ved legeringer med bly. Dessuten var bly mye billigere enn tinn og gjorde i tillegg at støpemetall strakk seg. Forfalskninger var et stort problem som førte til både økonomiske og helsemessige problemer. (blyforgiftning) Mange håndverkere brukte bumerkene sine for å vise hvem som hadde laget gjenstanden. Senere ble renhet og produksjonssted (byvåpen) preget med stempel. Dette ga tinnstøperne mulighet til og kvalitet stemple varene sine. Tinn handverket mistet med tiden sin betydning, ikke minst på grunn av masseproduksjon. Bruksgjenstander ble utpå 1900 tallet masseprodusert maskinelt i stort antall og prisene sank. På denne tiden gikk en betydelig del av tinnproduksjonen med til hermetikk industrien. Jernplater ble fortinnet (de ble kalt hvit blikk) og omformet til hermetikkbokser, som ble loddet igjen. Så sent som 1970, gikk 50 % av verdensproduksjonen med til hermetikk produksjon.1940 – 1945 var det dessuten forbud mot metall bearbeidelse. Knappheten og sparsomligheten etter krigen gjorde at ”luksus” som tinn ikke ble prioritert. Det var først på begynnelsen av 1960 tallet at tinn ble status og sett på som fint. Tinnet tok helt av og mange hjem nærmest ”druknet i tinn”. Rundt 1980 ble tinn sett på som umoderne og stygt. De aller fleste hjem hadde nå diverse tinngjenstander ofte store med graveringer fra bryllup, fødselsdager, arbeidsgiver eller som premier osv. Disse ble mer og mer stuet bort i skuffer og skap og var stort sett i veien overalt. På 1960 tallet startet elektronikk produksjonens gullalder, med radio, tv og båndopptakere. Til dette gikk det med store mengder tinn til bla. lodding. I dag produseres stort sett annet elektronisk utstyr, men behovet for tinn er fortsatt enormt.

 

Jeg treffer stadig på folk som sier at tinn ”kommer igjen”, men når? Dette har vi ventet på i 10 år og ingen ting tyder på at dette er nær forestående. Konklusjonen til mange er at Tinn er stygt.

 

Det er derfor et paradoks at gullsmedbutikker i dag selger tinn, og til og med til høye pris.

 

 

 

Kilder om tinnstøping

 

 

 

HOBBY og HÅNDVERK utgitt 1981 av DET BESTE A/S, Oslo.

 

Tinnstøping utgitt 1973 av SCHIBSTED oversatt fra Tysk (Zinngiessen).

 

Tinnarbeide utgitt 1980 av SCHIBSTED oversatt fra Dansk.

 

NORDSJØ KULTUREN utgitt i 1955 av museer i England og Norge.

 

Er det noget værd? utgitt i 1974 og 1976 av Bramsen & Hjort.

 

GAMMELT NORSK TINN utgitt i 1978 av C. HUITFELDT FORLAG.

 

Antikvitetshåndboka utgitt i 2003 av J. M. Stenersens forlag.

 

GAMALT TENN utgitt i 1962 av ICA-Forlaget Svensk.

 

Norsk tinn fra laugstiden utgitt i 1976 av kunstindustrimuseet i Oslo.

 

Te KANNER utgitt i 1984 av C. HUITFELDT FORLAG.

 

 

 

Ordliste

 

 

 

Antimon          – grunnstoff nr. 52 ”Sb” smeltepunkt 630`C

 

Bly                  – grunnstoff nr. 82 ”Pb” smeltepunkt 327`C

 

Boraks  – et mineral, som kan brukes til å rense tinn med slagg. Brukes også som flussmiddel, hindrer oksidering og til slaglodding og sveising i smie.

 

Bronse – legering: 10 % tinn og 90 % kopper smeltepunkt ca. 900`C

 

Britaniametall- tinn iblandet 4-7 % antimon og 1-3 % kopper

 

Fintinn – 90-100 % rent tinn

 

Viskositet         – evnen til å renne. I tinnstøping brukes soting og pudring med talkum av formene for å få metallet til å flyte bedre utover i formene.

 

Tinnpest          – Oppbevares tinn kaldere enn minus 13,2 grader C, vil krystallstrukturen endre seg og forandre tinn til grått pulver.

 

Oksidering       – Oksidering av tinn er den påvirkningen oksygen gjør på tinn. Det danner en grå hinne etter en tid, eller en tynn ”skorpe” på smeltet tinn.

 

Legering         – blanding av flere metaller.

 

Tinn                – grunnstoff nr. 50 ”Sn” med smeltepunkt på 232`C

 

Kopper            – grunnstoff nr. 29 ”Cu” med smeltepunkt på 1080`C

 

Loddetinn        – ca 50 % tinn og 50 % bly smelter ved 200`C. Fra 2006 består lodde- tinnet av 99,3 % tinn og 0,7 % kopper med smeltepunkt på ca 335`C.

 

Pewter – Tinn med 10-20 % bly

 

Parafinolje      – også kaldt vaselinolje. Lukt og fargeløs veske. Unngå kontakt med huden.

 

Herdet tinn      – Tinn med 7 % antimon

 

Roses metall- ca: 25 % tinn, 25 % bly og 50 % antimon smeltepunkt på 91,6`C

 

Messing           – Er en blanding av kopper og sink legeringen kan ha små mengder -tinn, aluminium, jern og bly. smelter på 1000`C

 

Engletinn        – samme som Engelsk tinn med maks. 5 % bly. Gammel betegnelse.

 

Engelsk tinn- samme som engletinn med maks. 5 % bly. Gammel betegnelse.

 

Krontinn          – har maks. 20 % bly. Gammel betegnelse og har 1 stempel.

 

Manggods       – har maks. 35 % bly. Gammel betegnelse og har 2 stempler.

jonatan

Jonatan Ellefsen støper tinnsoldater under museums dag på Spiralen i Drammen.

 

 

 

Har du spørsmål om tinnstøping, så ring oss på telefon 90 89 30 10

Med hilsen Jonatan, Sebastian og bestefar Terje Ellefsen.

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × four =