Falstadsenteret, et dystert minne – Bildeserie

Hvitveis på Falstadsenteret Foto Inger Lise Andersen
Del:Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailFacebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail
Gjennom sine bilder tar fotograf Inger Lise Andersen oss med inn i Falstadskogen og Falstad fangeleir.

Falstadsenteret/museet, ligger like utenfor Levanger. Opprinnelig var Falstad beregnet til internatskole, men bygningene ble overtatt av SS i august 1941, og ca. 4.500 mennesker fra 13 nasjoner satt her fra 1941-45.


– Falstad fungerte som arbeidsleir, transittleir og dødsleir. I perioden 1942–43 ble over 200 fanger henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen. Etter krigen ble gravene gravd opp. Det er grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ikke er funnet, forteller Inger Lise.

Hvem var ofrene?

– Blant ofrene som ble henrettet i Falstadskogen var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Krigsfanger fra daværende Jugoslavia og Sovjetunionen utgjorde flesteparten av ofrene, forteller hun.


Etter krigen ble Falstad brukt som arbeidsleir og fengsel for landssvikere under navnet Innherad tvangsarbeidsleir. Fra 1951 til 1992 ble det brukt som spesialskole. Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie, og for menneskerettigheter. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter.


– I arkivet bladde jeg i kartotekene og fant fangekortene til Helge og Peder Morset. Morsetfamilien ble med i motstandsbevegelsen fra første stund. For dem fantes ikke fred uten frihet, og for denne friheten var de villige til å ofre alt, også livet. Peder og Helge ble tatt til fange og torturert, forteller Inger Lise.

Intet glansbilde

Falstadskogen er i dag et nasjonalt minnested. Det er reist flere minnesmerker over de henrettede fangene. Miljøverndepartementet fredet i 1989 retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen med hjemmel i kulturminneloven.


– Jeg sto ved retterstedet og tok bilde. Mens jeg var der kom jeg i snakk med en mann som var såkalt «tyskerunge», og født like etter krigen. Han kunne fortelle om vonde barneår i et sønderskutt Tyskland, og en retur til Norge hvor han fikk streng beskjed om ikke å snakke tysk eller «skarre» på R-ene. Vår egen norske historie er heller ikke så bra når vi tenker på hvordan vi behandlet de såkalte «tyskertøsene». etter krigen. Det frie Norges oppførsel mot disse jentene som uheldigvis hadde forelsket seg i en soldat av fienden, passer ikke med glansbildet av gode nordmenn, forteller Inger Lise Andersen.


En spesiell dag med mange inntrykk på historisk grunn.
Les mer på Falstadsenteret

Tekst Jan Arne Dammen Foto Inger Lise Andersen

Bildeserie fra Falstadsenteret mai 2017

 

 


Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ten + 4 =