Insektene forsvinner -situasjonen skal overvåkes

Insektene forsvinner -situasjonen skal overvåkes

Dør insektene er vi ille ute. De siste ukene har det vært mye omtale i norske medier av forskningen publisert i Biological Conservation. Den viser at over 40 prosent av verdens insektarter ser ut til å være i tilbakegang, og på sikt truet av utryddelse.

Urovekkende

Det er lite data på utvikling i insektbestandene i Norge, fastslår Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en rapport bestilt av Miljødirektoratet. Nå skal insektene telles for å få mer kunnskap.
– Insekter er en nøkkelkomponent i de fleste økosystem. De fungerer blant annet som nedbrytere, pollinatorer, og som mat for andre organismer. Som pollinatorer er de også viktige for vår matproduksjon. Kunnskapen som har kommet fram om nedgang i verdens insektbestander er urovekkende. Vi trenger mer kunnskap om situasjonen i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flest truede sommerfugler og vepser

Nina-rapporten påpeker at vi vet svært lite om status og trender for insekter i Norge, og at det i liten grad har vært gjennomført systematiske studier over tid. Den siste norske rødlisten som kom i 2015, viser at 1163 insektarter er truet og 655 er nær truet. Sommerfugler og vepser er artsgrupper med de fleste truede artene. Det antas for eksempel at 12 bie-arter er forsvunnet/utryddet fra Norge de siste 100 år.

Endret uteareal

Rapporten trekker dessuten fram at det de siste tiårene har skjedd store endringer i hvordan vi bruker arealene.. Endret arealbruk er en viktig årsak til at insekter blir klassifisert som truet, dette gjelder særlig arter som har spesielle krav til sitt leveområde.


– For å kunne vurdere målrettede og effektive tiltak må vi vite mer om status for bestandene. Vi vil nå i første rekke teste ut overvåkingsprogrammet Nina har foreslått. Vi har også behov for bedre kunnskap om påvirkningsfaktorene i Norge, sier Ellen Hambro.

Bør undersøkes over tid

Rapporten anbefaler etablering av en overvåking av spesifikke naturtyper, i første omgang jordbrukslandskapet og skog. For å kunne fange opp endringene anbefaler ekspertene at man som minimum undersøker 80-100 lokaliteter per år, og totalt 400 lokaliteter over 4-5 år.

Mer info på Miljødirektoratet.no 

 

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

six + one =