Schibsted fjerner 120 arbeidsplasser i Valdres nå!

Schibsted fjerner 120 arbeidsplasser i Valdres nå!

Kjære Schibsted, ledere og andre det måtte angå…

Leserbrev av Camilla Nygård fra Øystre Slidre. Hun er ansatt i Schibsted kundesenter A/S og har akkurat blitt mamma. 

I flere dager har nå Valdres befolkning lest om disse 70 årsverkene som Schibsted kundesenter AS har hatt til disposisjon, som nå flyttes til Oslo. Antageligvis utleid til ulike selskaper – stykket opp og fullstendig uten samhold. Men kjære ledelse, tror dere disse arbeidstakerne virkelig ville jobbet i samme grad som Fagernes har gjort for å beholde arbeidsoppgavene deres? Ville ordføreren i kommunen lagt inn energi for å beholde deres tjenester i lokalsamfunnet? Tror dere den forskjellen på forholdet og følelsen av eierskap til de ulike arbeidsoppgaver vil merkes? Det tror nemlig jeg, å den går ikke i favør til dere.

 

Bak disse 70 årsverkene sitter, eller lettere sagt – satt det altså 120 mennesker. La oss ikke glemme det, for dere har vært gode på å annonsere det. Det er stor forskjell på 70 mennesker og 120, la oss ha det helt klart. Alle disse ansatte satt med ulike utgangspunkt, erfaring, alder og livssituasjon. Men tross alle disse ulikhetene gikk kundesenteret bra, vi gjorde en god jobb.  Jobben vi gjorde for dere, innsatsen som ble lagt ned og driften av kundesenteret har vært god! Vi har tilpasset oss alle de enorme kravstore kravene som kom støtt og stadig. Tross alle ulikhetene i stabben var samarbeid sjelden et problem. Der satt vi, side om side – tenåringer og eldre som nærmet seg pensjonsalder. Arbeidsoppgaver ble fordelt utover ulike team. Så la meg gi dere et lite innblikk i vår hverdag. Vi har i periode håndtert store mengder telefoner, mail og chat. Mye backlogg som vi kaller det, et annet ord for et lass med arbeid som skulle gjøres. Det var sjelden et problem å jobbe overtid og vi var stolte av arbeidsplassen vår. Vi følte nettopp eierskap til arbeidet vårt og dette syntes også på oppgavene vi gjorde. De aller fleste av deres kunder satte pris på oss, det å komme til et profesjonelt kundesenter med sjel. De finnes ikke i bøtter og spann.

 

Allerede i januar 2019 var det 19 ansatte som ikke fikk fornyet kontraktene sine som lovd tidligere, for lovord var det aldri mangel på fra ledelsen. Annet enn når det plutselig stoppet opp da, vell og merke. Usikkerheten begynte allerede på høsten, tidlig vinteren i fjord – da plutselig det ble slutt på ansettelser og videreføring av kontrakter. Kontrakter til mennesker med barn, kontrakter vi ansatte var og for så vidt er avhengige av. Beslutningen dere tok, angivelig upåvirket av alt arbeid innlagt av både tillitsvalgte, fagorganisasjoner, kommunen og ikke minst – ordføreren i Nord-Aurdal kommune, som dere var frekke nok til å kaste ut fra møtet når alle ansatte skulle få beskjed om at ”anbefalingen” om å gå over til modellen hybrid. Anbefalingen var altså ikke avgjort, men la oss heller kalle en spade for en spade i dette sirkuset. Gi ikke 120 mennesker falske forhåpninger om å beholde jobben dere allerede har tatt fra dem.

 

Deres ensomme argument i prosessen har vært fokus på nærhet. Nærhet til kundesenteret, det skal nærmere kontorene i Oslo. I dagens samfunn er det vell rimelig små avstander på grunn av digitaliseringen av samfunnet, så la oss si det slik at den tar vi ikke for god fisk. Hele prosessen er et resultat av enkeltmennesker som har hatt et ønske om å flytte kundesenteret. Å ikke minst mangel på støtte fra toppledelse på selve kundesenteret.  

 

Så nærhet til kundesenteret, i vår digitale hverdag, den er altså viktigere enn våre  gravide ansatte som plutselig står uten arbeid, usikkerheten som kommer til å prege resten av graviteten og mammapermisjonen. Alle ansatte foreldre, som til sammen forsørger 57 barn. Nybakte mødre som er i permisjon som ikke har noen jobb komme tilbake til, hvordan tror dere permisjonen vil være etter ”anbefalingen” som kom den 29. Mai, 2019? Når allikevel store deler av kommunikasjon foregår på e-post og andre chattemuligheter, noe som vil fortsette – å det vil det selv om kundesenteret skulle flyttes i samme bygg. Hvordan tror dere deres nærhet til kundesenteret vil påvirke vårt lille lokalsamfunn, når dere ser hvor mange små det faktisk rammer. Det er nemlig ikke bare de ansatte dette rammer. Tror dere det ville ramme Oslos lokalsamfunn like mye om arbeidsplassene ikke ble flyttet dit? Det er vell heller som nåla i høystakken.

 

Flesteparten av de dere tar fra jobben på grunn av den ”umiddelbare nærheten” er småbarnsforeldre, eneforsørgere, studenter – mennesker som har flyttet til kommunen for å jobbe på Schibsted. Igjen en tredjedel av disse ser seg nå nødt til å flytte ut fra kommunen de nå hadde etablert seg så vell i, igjennom flere år. Så ikke kom her med tåpelige argumenter som ikke holder mål, ikke kom her med veike beklagelser – se dere selv i speilet. Gagner dette dere virkelig mer enn det feller deres trofaste ansatte? En stab med kompetanse, en stab som har drevet deres kundesenter virksomhet nå i 6 år.

 

Er virkelig den umiddelbare nærheten verdt alt dette? Da kan vi i alle fall si det slik at samfunnet er kommet til et sted der alt kun handler om penger, og at hjertet er lagt igjen hjemme på hylla.

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

fourteen − 12 =