Åpning av Gjerstadhuset

 Her er et hus som forteller om Joralfs virke og samtidig kan besøkende  kunne reflektere og tenke sjøl. 

Det var Stiftelsen Gjerstadhuset som stod for åpningen av barndomshjemmet til Joralf Gjerstad 23. juni 2012.

Nederst i denne artikkelen er leder av stiftelsen Gjerstadhuset, Rolf Grankvist, sitt åpningsforedrag.

 Ekteparet Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Dammen

Sola skinte fra klar himmel over ekteparet Gjerstad og alle fremmøtte.

På benken Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Dammen

I åpningstalen, som ble holdt av styreleder i Stiftelsen Gjerstadhuset Rolf Grankvist, ble sønnen Jon Sverre, berømmet for fremragende innsats. Datteren Jorunn og svigersønnen Geir Ola har vært med og samlet bøker og laget utstillingen inne i huset, som er med og beskriver deres far og svigerfar sitt lange og innholdsrike liv. 

 Rolf Grankvist Stiftelsen Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto

- Huset synliggjør Joralfs gjerninger gjennom et langt liv. Dette huset er ikke bare et lokalt hus, men er en nasjonal institusjon som det eneste huset i Norge knyttet til alternativ medisin, sa Rolf Grankvist (bildet over).  

Forlovet i 40 år Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne   

Joralf Gjerstad ble født i kammerset her i 1926 og hele det lille røde huset er nå restaurert slik det var den gang. Fram til 2008 var det Joralfs søster Anna, som bodde her. Etter det donerte Signe og Joralf Gjerstad huset til stiftelsen Gjerstadhuset. Den ideelle stiftelsens formål er å ta vare på Joralf Gjerstads barndomshjem, gnr 50 bnr. 1 festenr. 27 i Snåsa kommune. Stiftelsen skal skal også legge til rette for virksomhet som skal gjøre Joralf Gjerstads liv og virke kjent. 

Rune Bratseth Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Da

Rosenborgere i Snåsa. Fotball er viktig for Signe og Joralf og det ble nok tid til litt forballprat med Rune Bratseth åpningsdagen.

Joralf fortalte åpningsdagen at han har et avlappet forhold til at huset skal bli en turistattraksjon, men han ser fram til at huset blir tatt vare på og innrømmer at han har gruet seg litt til åpningen. 

Chand Torsvik Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Da

Chand Torsvik skriver seg inn i gjesteboken og er imponert av både huset og av Joralf og Signe. ” Hvor mange ektepar har fått Kongens fortjenestemedalje? Spør han

 

– Det er rart med det, men jeg får mange minner fra barndommen og ungdomstida. Jeg fantaserer litt, og det gjør meg godt. Når jeg sitter her og tenker, er det nesten så jeg hører fottrinnene til mora mi og faren min, forteller Gjerstad der han sitter på sengebrisken. 

 Hagen Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Dammen

Ute i den vakre hagen er Joralftunet og når man sitter her så går tankene til alle de som gjennom årene har kommet hit med håp eller spørsmål. Mange tusen har fått svar eller et bedre liv etter møte med Joralf. Her er et hus som forteller om Joralfs virke og samtidig kan besøkende  kunne reflektere og tenke sjøl. 

Ordfører Vigdis Julstad Belbo Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag 

- Gjerstadhuset er blitt et fantastisk og trivelig hus med god atmosfære. Med alle bøkene og hedersbevisene så er dette blitt et undringens hus. Dette betyr mye for næringen lokalt og for Snåsa kommune også. Når nyere historie skal skrives om Snåsa, vil Joralf bli et viktig navn, sa ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (bildet over)  under møtet i samfunnshuset etter åpningen. 

 I medienes sokelys Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Ar

Medietrykket var på topp i Snåsa.

Gjerstadhuset  har allerede fått virkninger for næringslivet i Snåsa. Til uken arrangerer ukebladet Allers busstur til Gjerstadhuset og de skal innom både Snåsa hotell og sikkert andre steder i den flotte og mangfoldige Nord-Trønderske bygda. 

 foran trappa Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Dam

Ordfører  Vigdis Julstad Belbo avsluttet sin åpningstale i Snåsa samfunnshus med følgende ord; 

- Her kan vi samles i lag eller alene til ro og ettertanke. Her vises de gode verdiene og de gode gjerninger som Joralf og Signe står for. Og, det er mye mellom himmel og jord vi ikke kan forstå og det gjør livet til en spennende reise.  

 Orkester Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Dammen

Videre i artikkelen følger Rolf Grankvist sin tale åpningsdagen St. Hansaften 2012 i Snåsa.

 

 Åpning av Gjerstadhuset på Snåsa 23. juni 2012. 

 

 

Kjære gjester som er kommet hit for å delta ved åpninga av Gjerstadhuset her i Bosberglia på Snåsa. 

 

Jeg griper nå ordet først for å ønske dere hjertelig velkomne fordi jeg er styreleder for stiftelsen Gjerstadhuset, som er en ideell stiftelse registrert i Brønnøysund i 2009. Bakgrunnen for å etablere denne stiftelsen var at flere følte et sterkt behov for å ta vare på det huset hvor Joralf Gjerstad er født i kammerset. Joralf hadde mange gode år i dette huset både som barn og ungdom i en familie, som hadde et enestående samhold – også i vanskelige tider i mellom-krigsåra. Etter hvert fikk dette huset også stor verdi for Signe Gjerstad inklusive ekteparets tre barn. I barnas oppvekst var det tante Anna som bodde i huset og her møtte de også barn fra andre greiner av Gjerstadfamilien. 

Da Anna Gjerstad døde den 2. januar i 2008, ble barndomsheimen stående tom, og Joralf og Signe vurderte også ei tid å flytte ned fra huset de reiste på 1960-tallet og ta i bruk Joralfs barndomsheim som en slags kårbolig. En slik løsning ville også være i tråd med historien til huset. Dette skal vi komme tilbake til når vi ser litt nærmere på Gjerstadhusets historie. Planen om kårbolig ble likevel lagt til side særlig etter at boka Snåsamannen – Kraften som helbreder kom ut i 2008. Joralf ble nå kjent over hele landet, og det var raskt å trekke slutninger som viste framover til de vandringene som i dag er knyttet til Marcello Haugens kapell ved Lillehammer.  

Disse tankene førte til at Joralf og Signe donerte huset til den ideelle stiftelsen, som i dag har ansvaret for eiendommen. Stiftelsen har maktet å finansiere nytt tak på huset. Vi har også satt inn og reparert en gammel originaldør ved inngangen og gjenreist veggen på begge sider av det overbygde inngangspartiet. Huset er malt i den originale rødfargen, som er anbefalt fra Sverresborg, Trøndelag folkemuseum.  

Innvendig har vi skrapa oss inn til originalfargene fra 1800-tallet både på vegger, tak og golv. På dette området har Gjerstadsønnen Jon Sverre gjort en enestående jobb. 

 

I kammerset- med inngang fra kjøkkenet--, og andre steder i huset vil vi i dag finne en utstilling som er knyttet til både Signe og Joralf. I realiteten blir dermed dette huset et slags museum for alternativ behandling av syke, noe som er unikt i vårt landstrakte land.  

Opp-pussinga av huset har vært mulig gjennom bidrag fra Snåsa og Lierne kommuner pluss betydelige pengesummer også fra Joralf Gjerstad sjøl. I tillegg er det kommet inn en del gaver fra private, men også fra Sparebank I og Coop i heimbygda på Snåsa.    

Ellers bør det også nevnes her i dag at vi i hagen rundt Gjerstadhuset har gjenskapt Joralflunden, en lund som egentlig ble etablert på Lysthusberget da Joralf fylte 80 år. Denne lunden er nå gjenskapt ved Gjerstadhuset til ære både for både Signe og Joralf. 

Denne flyttinga er Joralf svært glad for. Lyshusberget er ifølge han knytta til Ole Rynning, som er mannen bak den berømte 17. mai steinen fra 1835. Vi må i dag takke Den lokale venneforening knytta til Stiftelsen for at denne flyttinga har skjedd. 

 

Så litt raskt om Gjerstadhusets historie, som i min framstilling her er knytta til registrerte dokumenter på Snåsa og i Trondheim. 

 

Ifølge Joralf Gjerstad og andre eldre på Snåsa er denne vakre gårdsstua etter tradisjonen den eldste legeboligen i bygda. Huset sto opprinnelig på gården Berg nedre. Ordninga med statlige distriktsleger ble vedtatt av Stortinget gjort gjeldende for Snåsa fra og med året 1830. 

 

A)  

I perioden 1830 til 1846 hørte Snåsa med til Namdalen distrikt med fast legebolig i Overhalla. De to første legene i Namdalen besøkte nok Snåsa en gang i blant, men ikke regelmessig. I 1842 ble Namdalen distrikt delt i to med legeboliger i Overhalla og på Grong. Dette var også en meget dårlig løsning for Snåsa, som fremdeles ble liggende under legen i Overhalla med fast bolig på Ranem. 

B)  

Etter at kommunen klaget over denne ordningen, ble Snåsa i 1846 overført til Nordre Innherred distrikt med legekontor på Steinkjer. Dette var igjen en dårlig løsning for Snåsa. 

 

C)  

I 1869 ble Snåsa overført til Indre Namdal distrikt med hovedkontor i Grong. Fra og med det året ble det inngått en avtale med distriktslege Edvard Kaurin, som fikk ekstra betaling for å møte på Snåsa hver fjortende dag. Nå ble det kanskje behov for en egen legebolig på Snåsa for konsultasjon og overnatting. Det er mot denne bakgrunnen at vi må vurdere om Gjerstadhuset ble tatt i bruk som egen bolig disponert av distriktslegen fra og med 1869. Folketellingslistene for Snåsa i 1875 viser imidlertid at det da ikke bodde noen lege på noen av de tre brukene på Berg. Gjerstadstua er da registret som kårstue.[Fotnote] 

 

D)  

Det vi i dag kaller Gjerstadhuset sto, som nevnt, opprinnelig  på Berg nedre før den ble flytta til Bostadlia. Sjablonmaling på veggene i finstua tyder imidlertid på at huset er eldre enn årstall 1860, som er det året huset kildemessig for første gang ble forsikret mot brann.[Fotnote] Men det kan også være at finstueveggene er malt av Edvard Christiansen Petersønn fra Beistad, som var losjerende maler på Berg nedre i 1865.[Fotnote] At alderen på denne sjablongmalinga er fra midten av 1800-tallet er bekreftet av konservator Ola Grefstad fra Trøndelag folkemuseum ved besøk i Gjerstadhuset i 2008.  

Tømmerkassen i Gjerstadstua kan imidlertid muligens være fra begynnelsen av 1800-tallet. I 1807 tok Ments Olsen over gården Berg nedre etter stefaren. Ments skulle aldri bli noen virkelig gårdbruker. Han var født i 1783 og døde i 1833, og det var etter sigende stefaren og mora som drev gården. Trolig reiste Ments dette huset til seg sjøl mens mor og stefar fortsatt bodde i hovedlåna. Det kan jo ha vært omvendt, men det er lite trolig når han var ugift og fungerte som en slags ”husmann” på den gården han formelt sett eide. Et fotografi viser at dette huset opprinnelig lå meget nært hovedlåna på Berg nedre. Den originale Gjerstadhuset lå etter bildet å dømme opprinnelig helt inntil fjøset.  

Protokollen for Snaasen Prestegjelds Brannassuranse Forening viser, som nevnt, at det vi nå kaller Gjerstadhuset var brannforsikra i det lokale selskapet der fra og med 1860. Da kalles huset ”Stuebygning forsynt med 1 Skorstein samt 1 Kakkeloven. 13 Alen lang, 9 58 Alen bred og 9 38 Alen høy”. Dette stemmer med størrelsen på huset i dag.[Fotnote] Samme bygning er også i 1871 registrert som stuebygning, men i år 1900 er huset bokført som kårstue. Det betyr nok at dette bygget på den tid ikke fungerte som legebolig, men at foreldrene til daværende eier, Arnt Jacobsen Berg, bodde i huset som kårfolk.[Fotnote]  

 

Konklusjon: 

Vi kan dermed ikke kildemessig protokollere at huset var distriktslegebolig i den tidlige fasen av faste legebesøk på Snåsa i perioden fra 1869 til 1892. Snåsa kommune betalte 50 daler i året for de faste besøkene fra distriktslege Edvard Kaurin. Summen ble imidlertid firedoblet med en årlig beløp på 850 kroner for distriktslege G. W. Agersberg fra 1881 og fram til 1892. Kildene forteller oss dermed at Snåsa i denne perioden manglet et fast kontor og overnattingssted for distriktslegebesøk fra Grong. Legene fulgte nok behovet for sykebesøk med å bli kjørt fra gård til gård inkludert en naturlig overnatting på kveldstid.     

 

Fra og med året 1892 fikk imidlertid Snåsa en egen kommunelege i tillegg til den omtalte distriktslegen med fast bolig i Grong. En egen kommunelege var nokså enestående på det tidspunket, men ”de oppvakte sosialistene” i Snåsa kommunestyre sørget for at vedtaket om dette ble gjort i 1891.[Fotnote]  

Kommunelegen flyttet i 1892 inn i det vi nå kaller Gjerstadhuset på Berg nedre og bodde her fram til år 1900 da huset igjen ble registrert som kårbolig[Fotnote]. Seinere flytta kommunelegen på Snåsa inn på gården Svarva.  

I 1917 var de nye eierne av gården Berg nedre i ferd med å bygge hotell Føniks på eiendommen, og de hadde følgelig behov for mer tomteplass. Dermed blir det huset som på 1890-tallet hadde vært leid ut til legebolig for kommunelegen på Snåsa solgt til Gjerstadfamilien. John Gjerstad kjøpte huset i 1920. I 1922 viser branntakstprotokollen at Gjerstad da betalte forsikring for huset inklusive stall og vedbod. Huset sto da ennå på Berg nedre, men i 1924 ble det revet og gjenreist i Bostadlia på bygslet tom eid av Opplysningsvesenets fond. Grunnmuren ble formet av to svenske gjestearbeidere som John kjente. 

To år seinere i 1926 kom Joralf til verden i kammerset i det huset vi nå skal innvie som et slags museum til hans og Signes ære.  

Samme året som Joralf ble født ble imidlertid faren oppsagt i sitt arbeid på Dampskipet Bonden, som måtte slutte med sine faste turer på Snåsavatnet fordi jernbanen kom til Snåsa det året. 

Familien på åtte medlemmer måtte derfor i 1927 gå fra huset fordi faren ikke hadde noen inntekt slik at de kunne betale renter på huslånet. Norges Statsbaner, som hadde utkonkurrert DS Bonden, skulle imidlertid etter hvert bli en redning for en familie med hele åtte barn etter hvert. Faren fikk stilling som gravmaskinkjører på Nord-landsbanen, og da kan han også ha møtt faren min som jobba på jernbanen i den tida.  

I 1937 kom den elleveårige Joralf tilbake til Gjertstadhuset etter at Snåsa kommune i 10 år hadde leid ut huset til andre boligtrengende. Kommunen hadde imidlertid beholdt Gjertstadfamiliens lån på huset slik at det ble juridisk lett å få huset overført til den opprinnelige eieren med god takst når dette ble kjent. 

Joralf hadde dette huset som sin faste heim og tilholdssted fram til han gifta seg i 1954. Det betydde ikke at han til tider kunne være fraværende. 

Som nittenåring i 1946 startet han som elev på Finsås Småbruker- 

skole. Han hadde før det gjort en fantastisk innsats underkrigen, men det skal ikke behandles her. Etter eksamen på Finsås ble han soldat i Tysklandsbrigaden, som de fleste i hans alder måtte gjennom i etter krigstida. 

I 1948 ble Joralf kontrollassistent på Snåsa. Vinteren 1952 gikk Signe Sem på et hustellkurs på Snåsa Da kontorassistent Joralf Gjerstd så henne i bilen sa han: « Ho der ska bi kjerringa mi» Og det vart ho til stor lykke for dem begge I 1957 dro ekteparet sørover til Lillehammer, men etter tre år på Østlandet vendte de tilbake til Bostadlia og bygde egen bolig nært Gjerstadhuset. 

Joralf ble etter ei tid igjen kontrollassisten, men da knytta til både meieri og husdyr i Snåsa kommune..   

I 1969 ble Joralf også ansatt som kirketjener og klokker i Snåsa kirke. I denne stillingen fungerte han i hele 16 år. I denne tida ble Joralf også mer og mer aktiv i sin behandling av syke mennesker, men det skal jeg ikke utdype her. Det kommer vi tilbake til i Snåsa samfunnshus. 

Det jeg skal konkludere med ved åpninga av Gjerstadhuset er at huset sto nært familiens hjerte i hele denne perioden på tross av at Signe og Joralf i 1960-tallet bygde sitt eget nye hus nært ved. Dette betyr at dette huset kan synliggjøre deres virksomhet gjennom et langt liv. 

 

II) Så gir jeg ordet tidligere ordfører Arne Sandnes som skal si noen ord om Joralf og familien og Snåsa. 

 

II) Vi avslutter denne åpningsseremonien her ved å lytte til tidligere ordfører Fritjof Jørstads nykomponerte marsj til ære for Joralf og Signe, som også i dag feirer at det er 60 år siden de ble forlovet. 

 

III) Nå er det anledning til å gå inn i Gjerstadhuset, men vi møtes til ei hyggestund i Snåsa samfunnshus kl. 13.00. Her er det som dere ser et eget program, men også matservering i regi av Den lokale venneforening. 

 

IV) Klokka 17.00 er det gratis konsert i Snåsakirka til ære for Signe og Joralf. Denne konserten er det Den nasjonale venneforening for Stiftelsen Gjerstadhuset som er  ansvarlig for.

 

 


 Foto: Jan Arne Dammen 

 Tekst:Rolf Grankvist, Jan Arne Dammen og Roy Myrland 24.06.12

 Hornmusikk Joralf Signe Gjerstad Snåsa Gjerstadhuset åpning Folk Nord-Trøndelag Foto Jan Arne Damme

Joralf Gjerstad Snåsa Nord-Trøndelag E 6 Langsveien.no paaneset.no Snåsamann Snåsakaill`n Viosen Medmenneske Helse Barndomshjem Forfatter Stiftelse Barndomshjem Folk Kultur Helse