Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

6. februar er samefolkets dag.

Under videoen følger tekst og noter til samefolkets sang. 

 

Tekst: Wikipedia.
«Sámi soga lávlla», er et dikt av Isak Saba, skrevet og publisert i Saǥai Muittalægje i 1906. På Samerådets konferanse i Åre i 1986 ble den vedtatt som samisk nasjonalsang. Diktet ble tonesatt av Arne Sørli, og melodien (jf. partitur til høyre) ble godkjent på den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992.Teksten er omsatt til de fleste samiske språkene. Versjonen som er gjengitt her, er skrevet på originalspråket, nordsamisk, men med gjeldende rettskriving.

Samisk tau lavlla.

Nordsamisk versjon (ny rettskriving)Rediger

Noter til den samiske nasjonalsangen.
sabmá suolggai samisk.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lys.
čohkat čilggin, čorut čearuin
allanaddet almmi vuostai.
Shavvet jogat, Shuvvet vuovddit,
å hai.
maradeaddji mearaide.
Dálvit dáppe buolašbiekkat,
muorgaborggat meariheamit.
Sámisohka sjeler som
eahccá datte eatnamiiddis:
Mátkálažžii mánuheabit,
giđđudeaddji guovssahasat, –
ruoškkas, ruovggas rođuin gullo,
juhca jávrriin, jalgadasain,
geresskálla mađiid honning.
Og gå geassebeaivváš gollut
mehciid, mearaid, mearragáttiid,
golli siste guollebivdit
suilot mearain, suilot jávrriin.
Gollin čuvget čáhcelottit,
fløyte šovvot samieanut,
trekull, kull,
luitet olbmata lávllodemiin
geavgŋáid, guoikas, goatniliid.
Sámieatnan sohkagoddi –
dat lea gierdan doddjokeahttá
drukne čuđiid, garrogávppiid,
feige feil.
Kjære dutva, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Eai leat doarut dorrojuvvon,
eai leat vieljain varat vardán
sami siivo tau sis.
Máttarádját mis leat dovle
vuoitán vearredahkkiid badjel.
I statistikken, stillbilder, miige
sitkatvuođain soardiideamet!
Beaivvi bártniid nana nálli!
Eai du vuoitte vašálaččat,
hvis veggen er gollegielat,
muittát máttarmátturid sáni:
Sámieatnan samaiide!

Norsk versjon (Jacob Børretzen)Rediger

Langt nord under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullblanke svinger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!

Svensk versjonRediger

Nordover gjennom Karlavagnen
ser du Samelandet skymta:
Fjell bak fjell i det fjerne blå,
innsjøer strekker seg ved innsjøer,
fjellsidene, fjelltoppene
stig opp til selve himmelen,
bekker brøler,
skoger haster,
bratte bratte stålgrå kapper som strekker seg mot stormfullt hav.
Frosten herjer om vinteren,
svimlende snø er drevet av vill vind,
elsker fortsatt den samiske familien
denne jorden av hele sitt hjerte:
Månens lys en reisende gleder seg over,
flygende aurora borealis flagrer,
hovpinne, rent hørt blant krattene,
ute på sjøen, over sletten,
sleden smeller seg fremover.
Og når sommersolen forgyler skogen,
havet, bredden av havet,
gullbelagte fiskefartøy er rystet av bølger,
gullhamn får var vattenfågel,
strømmen som sølv glitter,
vener glitter,
enkelt blinker,
mens man synger, ser man mennene utføre eda,
stryk og fall.
Lapplandsfamilien,
samme familie,
ubrutt har siden vært i stand til å tåle drapstelt,
slemma kjøpmenn,
sluga skattekrävarskaror.
Helvete, bli møtt, tøff familie!
Hell deg roten og festen til fred!
Krigslignende feide har aldri blusset,
brorens blod ble aldri spilt blant den rolige avstamningen i Lappland.
Våre fedre overvant
vrånga våldsmän fordomtima,
brødre, la oss også slåss
tøff mot undertrykkelse!
Solens sønner sterk familie!
Ingen fiender kan knuse deg,
bare det vennlige språket du setter pris på,
minnes forntidsfädrens maning:
Samer land for samene!
Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

two + fifteen =