Mellom Vang og Øystre Slidre går en av Norges vakreste høyfjellsoverganger. Slettefjellveien er en grusvei med sjel, spektakulær utsikt og rause mengder frisk luft.
Takk til : Lodge 900 Sporten Beitostølen Joker Ryfoss og Montér for annonsestøtte.
Bildet over fra venstre: Leder i veistyret Ivar K. Hemsing og produksjonsansvarlig Harald Westheim.
Les alle artiklene, se videoene og hør podcastene her på Langsveien.no med abonnement. Kun 1,- pr dag. Klikk her nå
Fra Hensåsen og opp til toppen klatrer veien over 600 høydemeter på bare seks kilometer, før den ruller videre ned mot Lykkja i Øystre Slidre kommune. Toppen ligger på hele 1350 moh, og herfra ser du rett ut mot Jotunheimen, Vang, Beitostølen og store deler av Øystre Slidre.
Langs veien finner du rasteplasser og turstier som er populære blant både bobilfolk og turgåere – og du er aldri langt unna reinsdyr eller et glimt av kongeørn. Ikke glem et stopp ved Sputrefossen, en kort og frisk avstikker på ti minutter fra veikanten.
En vei for mer enn bil
Slettefjellveien er en del av den 250 km lange Mjølkevegen mellom Vinstra og Gol, og inngår også i den populære sykkelrunden Slettefjellrunden, som byr på 60 kilometer med naturopplevelser og god melkesyre i motbakkene.
Vedlikeholdet av Slettefjellveien tas på alvor. Her trengs generasjoners erfaring og håndbåren kunnskap for å holde veien kjørbar og trygg.
Det brukes ikke hvilken som helst grus. – Hull og dumper med nøye utvalgt masse fra bl.a. Fjelltun Sandtak og Transport A/S, som er kortreist og lokalt knust fjellgrus fra bruddet i Lykkja, – Fjellgrusen setter seg godt og gir en jevn og trygg opplevelse, både for syklister og bilister, sier Ivar Hemsing, leder i styret for Slettefjellvegane. .
– Å bøte veg i regnvær er bortkastet tid, forklarer Harald Westheim, som styrer produksjonen i Øystre Slidre.– Det handler om riktig grus, riktig vær og riktig folk. God timing og lang erfaring er nøkkelen til at vi holder veien i så god stand, spesielt i høyfjellet.
Han forteller også at veien må høvles flere ganger i løpet av sommeren. – Rett før høvling kan det oppstå litt «vaskebrett», men det retter vi raskt opp. Når traktor og veiskrape har vært ute, blir veien jevn, trygg og fin å kjøre på igjen.
For å møte den økte trafikken fra turgåere som skal til Mugnetind, er de i gang med å utvide parkeringsplassen ved Mugna. – Vi ønsker å unngå at folk må parkere i grøftekanten på travle utfartsdager. Dette gjør turen tryggere og mer tilgjengelig for alle, samt at melkebiler og annen nyttetransport kan komme uhindret fram, sier Hemsing.
Hvordan bygges en god grusvei?
En solid grusvei starter med et bærelag av grove masser, som tåler både vær, vann og tung trafikk. Oppå dette legges finere grus, som høvles og komprimeres.
Veien bygges med fall til sidene, slik at vannet ledes vekk fra hjulsporene og ut i stikkgrøfter. Disse grøftene må renskes og vedlikeholdes jevnlig for å hindre vannskader og telehiv. Når hull og spor oppstår, trengs det høvling og etterfylling, ofte flere ganger i løpet av en sesong.
Godt vedlikehold er en kombinasjon av erfaring, maskinkraft – og gode lokale råvarer.
Ungdom ved bommen
Et nytt og trivelig tilskudd langs veien er bomhytta på Hensåsen. Her får lokal ungdom sommerjobb og verdifull arbeidserfaring – takket være de mange trafikantene som stopper for en prat, litt informasjon, eller kanskje en lokal godbit å ta med seg videre.
– Selv om vi har automatbom på veien, betyr bomhytta mye – både for driften og for stemningen, forteller Ivar Hemsing. – Vi i veistyret har tatt et bevisst valg: Vi vil legge til rette for ungdommen i bygda, så de får mulighet til å jobbe i sitt eget nærmiljø. Det handler om å knytte sammen fjell og folk – på ekte Valdres-vis.
#Slettefjellveien #Valdres #Sykkeltur #Bobilferie #Fjellvei #Grusvei #Sommerjobb #UtPåTur #Mjølkevegen
