september 2025

Disse skal lede Norges Blindeforbund

Rett til rehabilitering, arbeid og utdanning vil stå sentralt for Norges Blindeforbunds nye sentralstyre de kommende årene. – Jeg ser frem til å fortsette arbeidet for svaksynte og blinde som forbundsleder og takker for tilliten, sier Terje Andre Olsen som ble valgt som forbundsleder for fjerde gang. Veteran i ledelsen Olsen som nå går inn i sitt syvende år som leder er tydelig på hva sentralstyret vil jobbe for de

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Fjellet – sjelebalsam for folk flest For oss som bor i fjellbygdene, og for alle som finner veien hit, er turen i fjellet reineste sjelebalsam. Enten vi rusler på stølsveiene i Valdres, vandrer over viddene på Hardangervidda eller står på en tind med utsikt så langt øyet rekker, gir fjellet oss påfyll og ro. Egentlig roper fjellet over hele landet – til alle som vil lytte. Husmannssønnen som ble vandringsmann Ole Olsen Sangesand ble født i 1779 og vokste opp på husmannsplassen Sangesandsbakken, litt lenger øst og innover enn Prekestolen, i Lysefjorden. Som ung gutt la han ut på ferd mellom bygdene i Ryfylke med sekken full av varer. Han hørte på hva folk trengte, gikk til Stavanger for å skaffe det – og kom tilbake som en omreisende kremmer. Men først og fremst ble han en vandrer. Ti mil om dagen Pilt-Ola hadde et steg som ingen kunne måle seg med. Han kunne gå ti mil om dagen, altså hundre kilometer. Om veien var jevn, ble det sagt at han kunne «gå og sove» samtidig. Mellom 1813 og 1815 var han til og med i regjeringens tjeneste og reiste landet rundt for å kjøpe inn vadmel og ull til hæren. Rein, ulv og fjellets krefter Fjellet og dyrelivet trakk ham stadig dypere inn i heiene. I 1817 dro han til Finnmark og hentet med seg 150 tamrein, som han drev sørover til Ryfylkeheiene. Han holdt til både i Jotunheimen og på Hardangervidda, hvor han fulgte villreinen tett – og kom så nær at han kunne fange dem med lasso. Han ble også kjent som en ulvejeger, og ble en "helt" som lærte bøndene å bruke giftåte for å bekjempe gråbein som herjet buskapen. Til fots til Korea Eventyrlysten hadde ingen grenser. Mens andre nordmenn dro til Amerika med seilskip, valgte Pilt-Ola beina. Han gikk østover, gjennom Russland og Sibir, helt tilBeringstreder. -Havet stoppet ham i å konmme over til Amerika, men etter 7,5 år kom han tilbake til Sandnes – fortsatt på beina. Et liv i fjellets frihet På sine mange vandringer prøvde han seg som oppfinner, fabrikkbygger, fisker og reindriftspionér. Ikke alt ble vellykket, men han ga aldri opp. Han var en fri sjel som levde i takt med fjellet – og av det. Statuen på Forsand Minnet om Pilt-Ola står sterkt i Ryfylke, og på brygga i Forsand møter du ham fortsatt – i hel ved! Statuen er laget av Ole Vogt fra Jørpeland, i  "Wood Carving, Ole Vogt". Med blikket vendt utover fjorden der han vokste opp, står han der som et varig minne om husmannssønnen som ble Norges råeste vandringsmann. Så neste gang du kjenner på stoltheten etter en lang tur i Valdres eller Jotunheimen, tenk på Pilt-Ola. Han gikk for livet – og la bak seg spor som fortsatt inspirerer. LEs mere her: https://www.erlingjensen.net/ole-olsen-sangesand-alias-pilt-ola/

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola (Ole Olsen Songesand født 1779, død 1858) blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Takk til Brun Bygg As i  #Vågå, Prosess Automasjon A/S

Snø i høyden, dyr på vandring – og vi andre på leit. Det første snøfnugget har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til «brunt med patina», og temperaturpila peker entydig nedover. Kort sagt: naturen har trykket på «avslutt sesjon». Heldigvis har de aller fleste dyreeiere fått det med seg, og mange har avsluttet innsamlingen i beiteområdene, via GPS-sporinger og ren, hederlig manuell sanking. For dem og hjelperne deres er dette en edel del av jobben: dag etter dag med støvlene på, i terreng de fleste egentlig betaler for å få lov til å svette gjennom. Det er alltid noen som drøyer. Du vet, de frihetssøkende sjelene: sauen som «bare skal sjekke den siste rabben», geita med standhaftig forhandlingsvilje, hesten som synes hjemreise er et forhandlingsutspill, og kua… vel, kua. En meget klok mann i Øystre Slidre sa en gang: «I den grad en ku kan tenke, er det helt umulig å forstå hva den tenker.» Slik var det i hvert fall med kua som bokstavelig talt stod dørgende stille langs veien inne i stølsområdet. En erfaren – og veldig klok – kvinne fra by'n sa det på sin måte: «Ser du en ku eller en hund dypt inn i øynene, snakker sakte og tydelig til den, så kan du tro at den hører og forstår det du sier… Akkurat slik som en mann!» Det sies med glimt i øyet, og poenget er godt: rolig, tydelig opptreden funker bedre enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps. Hvorfor bryr vi oss? Når næringsverdien i gress og løv går ned, går også dyrenes marginer ned. Værskiftet kommer fort i høyfjellet, og en fristende flekk «på feil side» kan bli en kald overnatting og et krevende søk. Ett tips fra en turgåer kan spare mange timer leting i sludd. Hva gjør du hvis du møter beitedyr nå? Si fra. Møter du lokale folk eller dyreeiere, gi beskjed. Ellers: ring en du vet er fra området, fjellstyret eller kommunen, så finner de rett person. Beskriv stedet. Ta et bilde med kartvisning/posisjon på telefonen. Notér antall dyr, øremerkefarge/-nummer om du ser det, og hva de gjorde. Hold det rolig. Ikke jag dyr, og ikke still deg mellom mor og unge. Lukk grinder slik du fant dem. Hunder i bånd. Én entusiastisk hund kan gjøre en enkel situasjon unødvendig vanskelig. Ved vei: Si ekstra tydelig fra. Dyr «langs veien» er ikke alltid oppdatert på trafikkreglene. En liten hyllest Det kan se idyllisk ut på Instagram, men å sanke dyr i sludd med ryggsekk, våte votter og en sau som mener kompasset peker mot «akkurat der», er mer slit enn filter. Likevel står folk på, år etter år. Det er sånn vi får lam i fjøset, kyr i båsen, geiter i geitefjøset og hester der hester hører hjemme – og sånn fjellet vårt forblir levende, ikke bare pent. Så når du nå kjenner snøføyka ta tak i lua og ser ferske klauvspor krysse stien: vær den hjelpsomme naboen fjellet trenger. Smil til sauen som filosoferer, nikk anerkjennende til geita som forhandler, og hils vennlig på kua som har valgt busslomma som basecamp. Og viktigst: si fra til noen lokale eller en dyreeier. Da går både dyra og folk tryggere inn i vinteren – mens snøen gjør det snøen alltid gjør: legger lokk på sommeren og gir oss en ny runde med ull, ved og varm kakao. Av Roy Myrland

Kalde grader, snø i høyden, beitedyr på vandring – og vi andre på leit. -Da funker det best med rolig, tydelig opptreden, enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps! Takk til Grobakken Landmek As Hageland Gjennestad Abrahamsen kjøttforretning Valdres Kjøtt As og Trio Elektro As for annonsestøtte De små blå har kommet og den første snøen har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til

Verdens beste reseptfrie medisin - En Klovnedag på sykehuset

Vi møtte Sykehusklovnene Pytt og M. Pix på Drammen sykehus og fikk en liten prat med dem. De bringer glede, trygghet og fine øyeblikk til barn på sykehus gjennom lek, humor og fantasi. Sykehusklovnene møter barna der de er, med omtanke og respekt for deres behov og situasjon. Slik skaper de viktige pusterom i en utfordrende hverdag. – Sykehusklovnene er til stede på 20 sykehus over hele landet, fra Tromsø

Når sau og folk møtes – fra gamle sankebilder til Norgescup på Heggenes Valdres fylles med gjeterhundsport og tradisjon 20.–21. september Helga 20.–21. september blir det fart og spenning på Heggenes i Valdres. Da møtes noen av landets beste gjeterhunder og hundeførere til Norgesserieprøve, med konkurranser fra kl. 08.00 til 16.00 begge dager. Søndag blir det også kåring av værlam for hele Valdres, en tradisjon som betyr mye både for bønder og bygda. Fra livsnødvendig til kultur og sport For oss i Valdres og Gausdal er dette mer enn bare sport. Det handler om en arv som strekker seg langt tilbake i tid. På 1950-tallet var sauesanking i fjellet livsnødvendig for småbrukene. Rundt 2000 sauer beitet i området øst for Fullsenn, Susstølen og Svarthamar i Skrautvål sameige. Gjeterne jobbet dag og natt for å holde dyra samlet, og samarbeidet tett på tvers av bygder. Et bilde tatt av Tor Myrland på Liomseter i 1953–54 viser nettopp dette – sterke karer og gjetere som hadde fjellet som arbeidsplass og livsgrunnlag. Samme verdier – i ny drakt I dag er sauesanking ikke lenger livsnødvendig på samme måte, men tradisjonene lever videre. Gjeterhundprøver og værlamkåringer er moderne uttrykk for det samme fellesskapet, kunnskapen og respekten for fjellet og dyra. Når hunder og førere i september skal vise seg fram på Heggenes, og bøndene møtes til værlamkåring, er det en direkte tråd tilbake til de gamle sankebildene. Forskjellen er at nå kan alle komme og se – og kjenne på både stolthet, spenning og ekte bygdekultur. Ei helg for alle som liker sau, hund og Valdres Så ta turen til Heggenes 20.–21. september. Her får du se topp gjeterhunder i aksjon, møte sauer med vilje av stål, og være vitne til kåring av de beste værlammene i hele Valdres. Dette er både idrett, tradisjon og fest – akkurat slik det alltid har vært når sauen står i sentrum. Roy Myrland

Fra den gang sauesanking var bygdas store begivenhet og til denne helgens Norgescup for gjeterhund i Valdres. Valdres fylles med gjeterhundsport og tradisjon 20.–21. september Takk for støtte til denne artikkelen til: Grobakken Landmek As Bygningstekniker Frode Lybekk Bertelrud SPAR Beitostølen Rein Frå Jotunheimen og Fossen Camping Fagernes Helga 20.–21. september blir det fart og spenning på Heggenes i Valdres. Da møtes noen av landets beste gjeterhunder og hundeførere til Norgesserieprøve, med konkurranser fra kl. 08.00 til

Vil fjerne tabu – lanserer Tweenspakken for unge jenter.

Gratis startpakke til jenter! Det å få mensen for første gang kan komme brått på – både for jenter og foresatte. Nå lanserer dagligvarekjeden KIWI en egen startpakke kalt Tweenspakken, som skal gjøre overgangen til ungdomstiden litt enklere. Bildet over:  Butikksjef Tom-Erik Engstrøm i KIWI butikken på Farriseidet ved E18 i Larvik,  forteller at pakken er tilgjengelig for alle som bestiller den i KIWI PLUSS-appen. Pakken inneholder bind, tamponger og

Hoppsportens Rolls-Roys  - Søknad om VM i Vikersund i 2030

Norges Skiforbund og Modum kommune har sendt den formelle søknaden om å få arrangere VM i skiflyging i Vikersundbakken i 2030. – Skiflygings-VM på hjemmebane er noe helt spesielt. Vi ønsker å servere lange og spektakulære svev til et stort publikum. Det er viktig at vi har aktivitet i et anlegg hvor det er lagt ned stor innsats, både økonomisk og gjennom de frivillige i mange år. Dette blir fantastisk

Overgjetaren og dei gode hjelparane. -Jørn Slettom fortel om den siste veka.

På Valdresflye er reinsdyrflokken nå samla og klar for sortering og slakt. Biletet over: Fjell, folk og flokk – Jørn Slettom og hjelparane står klare til å ta fatt på det tradisjonsrike arbeidet med reinsdyra på Valdresflye. I videointervjuet møter vi overgjetar Jørn Slettom i Vågå Tamrein A/S, som fortel om arbeidet i fjellet den siste veka og korleis kjøtet blir teke vidare. For dei som ønskjer det, er det

Hva er Vågå Tamrein A/S Bjørn Benrud? -Videointervju og artikkel.

Høsten har kome til Jotunheimen og Vågå Tamrein A/S har samla dyra sine. Takk til Meny Søndersrød, Helgeroa Bygningstekniker Frode Lybekk Bertelrud Brun Bygg As og Prosess Automasjon A/S for annonsestøtte til artikkel og video. Snøen har lagt seg på dei høgaste toppane, medan sola skin over Valdresflye. Her samlar Vågå Tamrein A/S den store reinsdyrflokken som har beita fritt i fjellet heile sommaren, m. a. ved Besseggen. Forventningane er store når små og store står

Vyrk jubilerer – 20 år med vekst og nye planer

Det startet med en grunningsmaskin og stor pågangsmot i Storefoss i 2005. Nå, 20 år senere, er Vyrk AS blitt en solid arbeidsplass og en aktør med kunder over hele landet – og enda lenger.’ Bildet over: Lansering av ny nettside for VYRK f.v.-Svein Ove Bolstad, Reidar Lyseng, Irene Goflebakke, Steinar Lyseng og Even Viken. Ny nettside her. På veien har bedriften både bygd nytt, skiftet navn og kjøpt opp