«Klassefest» av det heilt unike slaget i Lom!

"Klassefest" av det heilt unike slaget i Lom!

-Eitt år etter «utvisning og dødsstøt» var det full fest for Jotunheimen privatistskule 24. oktober!

Gjevargleda har ikkje tenkt å ta pause i Lom og Ottadalen! Konsertkveldens «idesprinterar»/arrangørar og sponsorar sparka i gang planlegginga utan andre si medverknad. Det var rett og slett personleg engasjement, raske idear og ein god porsjon «kvifor ikkje?» som på kort tid fekk titusenvis av blanke kroner til å hoppe rett inn på kontoen til deira eiga skule.
Takk til Brun Bygg As Gjendebåten Øie Trafikkskole-Sonja PetersenGjendebåten Visitgjende – Besseggen og Beitostølen Anlegg As for annonsestøtte til denne artikkelen.

Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk fest – og visa at fellesskap framleis fungerer, og er den sterkaste krafta i dalen!Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk fest – og visa at fellesskap framleis fungerer, og er den sterkaste krafta i dalen! Det var som eit lite eventyr – og litt av eit comeback – då Utgard fleirbrukshus i Lom fredag 24. oktober vart fylt til randa av musikk, latter, kaffi, kake og ekte bygdestemning. For nøyaktig eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom fekk «dødsstøtet» av MDG, Ap og Høgre i Innlandet fylkesting, slo bygdefolket tilbake med det som best kan skildrast som ein musikalsk maktdemonstrasjon i fellesskapets ånd: ei klassefest av dei sjeldne! Det har vore fleire idesprinterar og framovelente folk som har laga til denne kvelden.   Lom Lyd A/S, Monica Holm Kolden, Venneforeininga for vidaregåande skule i Lom – og elles alt som kan krypa og gå av triveleg Ottadalsfolk med engasjement i blodet har dei siste to månadene. Målet: å samle inn pengar og støtta Jotunheimen privatistskule, som har reist seg som har blitt ei føredøme på distiktas motstandskamp mot nedlegging i norsk utdanningshistorie. Musikalsk stjernelag på bygda Kvelden baud på eit program som kunne gjort sjølvaste Rockefeller misunneleg. Rundt 250 publikummarar fylte storstova i Utgard, og alle artistane stilte opp heilt gratis. Billettprisen? Tja, den bestemte du sjølv – det var frivillig betaling på Vipps, akkurat som i den gode gamle bygdeånda der alle gir det dei kan. – Det beste er at alle sa ja med ein gong! fortel ei tydeleg rørt Monica Holm Kolden etter konserten. – Og at vi fekk med Aune Sand igjen! Han har engasjert seg heilt frå starten i  demonstarasjonen på Hamar og bidrog i kveld med kunst til utloddinga. Og for ei loddbok det vart! Lokalt næringsliv frå heile Ottadalen hadde bidrege og kunstnarbidrag frå Aune og Vegard Sand samt Marianne Auli sørgde for at kvelden gav eit solid overskot på over 60.000 kroner – alt til drift av Jotunheimen privatistskule. Tidlegare ordførar i Skjåk Elias Sperstad leia showet med stø hand, medan Sondre Bøye frå TAFI (Tverrfagleg arbeidsgruppe for framtidsskulen i Innlandet) takka for initiativet, og minna alle på kor viktig samold og det å løfte samen framleis gjeld for  Lom og regionen. Musikken som rørte både jotnar og troll. Programmet opna med Lom og Skjåk Brass, som bokstaveleg talt blåste liv i kvelden. Etter dei entra Jon Olav Kolden og Arnt Joar Bråten scena, sistnemnde med ei tolking av Willie Nelsons «Okie from Muskogee» som sat som eit smell i Ottadalen. Så var det tid for Even Offerdal Bakken, toradervirtuosen som kan få sjølv den mest rytmelause til å trø takten. Deretter kom organist Rasim Ramazanor med fingrar som flaut som fjellbekkar over tangentane – både klassisk og jazz i skjønn forening. Han var ei oppleving å høyre, og gjerne ja takk, om det blir "Jazz i Lom" med Rasim på tangentane. Og jammen stilte Lom Juniorspellmannslag også – ungdommen leverte ein springar så det lukta både svidd fele og framtidstru. Den heilt unike sangerinna Ruth Olina Lødemel frå Gausdal løfta taket med si klokkeklare stemme, og gåsehuda breidde seg i salen som rim på myrgras. Espen Barlund Nicolaisen viste at trekkspel slett ikkje berre er for gamle karar med snus og sigen bukse– med over 400 trekkspel i familien veit han kva han driv med! Så kom "Sølvstrupene", fire lett gråsprengde karar frå «Lomsk»-miljøet, som drog på med sceneshow og klassikarar frå 70- og 80-talet. Då dei sette i gong «Gryta hennar mor», var allsangen eit faktum – og det har neppe vore sunge med så innleving aust for Bergen før. Og som om ikkje det var nok: Bandet Eldhaug frå Skjåk avslutta første del med heavyrock på nynorsk, så både troll og jotnar dansa i Lomseggen. Tribuna dirra, øyrevoksen losna, men smilet sat fast resten av kvelden etter den herlege rockeseansa, som nok medførte eit lite kultursjokk for nokon av tilhøyrerane. Kaffi, kake og kultursjokk del 2 Etter pause med sjølvbetening av kaffi og dei frivillige sine herlege kaker (betaling på Vipps, sjølvsagt), var det Erik Grøna som sparka i gong andre omgang – lett på fingrane og tung på talent. Deretter følgde ei «Jularbo»-hending i 3/4-takt, med tre dragspelarar som spelte så valsen svevde over borda. Jon Olav Kolden kom tilbake solo – nærvær, ekte og varmt i kvar tone. Så var det klart for kveldens høgdepunkt: Frikk Gjeilo, lomvær og visesongar av rang. Med låtar som «Månestein» og den splitter nye «Sole i Årsjø», samt damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, vart avslutninga rett og slett magisk. Nokre kalla det sakralt – andre kalla det berre utruleg vakkert og rørande, slik at tårene randt for nokon. Meir tå dette og bur du Dombåstraktene er det godt muleg at du kan oppleva Frikk live der i den næraste frmtida. Fellesskap nyttar – også i Ottadalen Då applausen stilna og folk rusla heimover, var det inga tvil: dette var meir enn ein konsert. Det var eit levande prov og eit solid på at det nyttar å stå opp mot makta (Ap, MDG og Høgre) og på at fellesskap fortsatt nyttar. For eitt år sidan vart det mørkt – men no lyser håpet igjen, takka vere engasjerte lomværar og andre i Ottadalen og resten av Noreg, som har stort hjarta og god musikksmak. Det er med ekte takksemd og audmjukdom ein ser korleis gode krefter, lokal innsats og politisk vilje faktisk kan gjere ein forskjell. Klassefesten 24. oktober vart eit strålande symbol på nettopp det – eit breitt, dugnadsbasert samarbeid der heile bygda igjen drog i same retning. 60 000.- blanke på ein kveld står det respekt av. Takk for opplevinga. "Månestein" (hør den her på Youtube) Meld deg inn i venneforeningen her.

Det var som eit lite eventyr – og litt av eit comeback – då Utgard fleirbrukshus i Lom fredag 24. oktober vart fylt til randa av musikk, latter, kaffi, kake og ekte bygdestemning. For nøyaktig eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom fekk «dødsstøtet» av MDG, Ap og Høgre i Innlandet fylkesting, slo bygdefolket tilbake med det som best kan skildrast som ein musikalsk maktdemonstrasjon i fellesskapets ånd: ei klassefest av dei sjeldne!

Artikkelen fortsett under logoen til podkasten Langs Vegen No. Høyr på og følg gjerne den etter du har lest deg ferdig.

 

Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk fest – og visa at fellesskap framleis fungerer, og er den sterkaste krafta i dalen!Det var som eit lite eventyr – og litt av eit comeback – då Utgard fleirbrukshus i Lom fredag 24. oktober vart fylt til randa av musikk, latter, kaffi, kake og ekte bygdestemning. For nøyaktig eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom fekk «dødsstøtet» av MDG, Ap og Høgre i Innlandet fylkesting, slo bygdefolket tilbake med det som best kan skildrast som ein musikalsk maktdemonstrasjon i fellesskapets ånd: ei klassefest av dei sjeldne! Det har vore fleire idesprinterar og framovelente folk som har laga til denne kvelden.   Lom Lyd A/S, Monica Holm Kolden, Venneforeininga for vidaregåande skule i Lom – og elles alt som kan krypa og gå av triveleg Ottadalsfolk med engasjement i blodet har dei siste to månadene. Målet: å samle inn pengar og støtta Jotunheimen privatistskule, som har reist seg som har blitt ei føredøme på distiktas motstandskamp mot nedlegging i norsk utdanningshistorie. Musikalsk stjernelag på bygda Kvelden baud på eit program som kunne gjort sjølvaste Rockefeller misunneleg. Rundt 250 publikummarar fylte storstova i Utgard, og alle artistane stilte opp heilt gratis. Billettprisen? Tja, den bestemte du sjølv – det var frivillig betaling på Vipps, akkurat som i den gode gamle bygdeånda der alle gir det dei kan. – Det beste er at alle sa ja med ein gong! fortel ei tydeleg rørt Monica Holm Kolden etter konserten. – Og at vi fekk med Aune Sand igjen! Han har engasjert seg heilt frå starten i  demonstarasjonen på Hamar og bidrog i kveld med kunst til utloddinga. Og for ei loddbok det vart! Lokalt næringsliv frå heile Ottadalen hadde bidrege og kunstnarbidrag frå Aune og Vegard Sand samt Marianne Auli sørgde for at kvelden gav eit solid overskot på over 60.000 kroner – alt til drift av Jotunheimen privatistskule. Tidlegare ordførar i Skjåk Elias Sperstad leia showet med stø hand, medan Sondre Bøye frå TAFI (Tverrfagleg arbeidsgruppe for framtidsskulen i Innlandet) takka for initiativet, og minna alle på kor viktig samold og det å løfte samen framleis gjeld for  Lom og regionen. Musikken som rørte både jotnar og troll. Programmet opna med Lom og Skjåk Brass, som bokstaveleg talt blåste liv i kvelden. Etter dei entra Jon Olav Kolden og Arnt Joar Bråten scena, sistnemnde med ei tolking av Willie Nelsons «Okie from Muskogee» som sat som eit smell i Ottadalen. Så var det tid for Even Offerdal Bakken, toradervirtuosen som kan få sjølv den mest rytmelause til å trø takten. Deretter kom organist Rasim Ramazanor med fingrar som flaut som fjellbekkar over tangentane – både klassisk og jazz i skjønn forening. Han var ei oppleving å høyre, og gjerne ja takk, om det blir "Jazz i Lom" med Rasim på tangentane. Og jammen stilte Lom Juniorspellmannslag også – ungdommen leverte ein springar så det lukta både svidd fele og framtidstru. Den heilt unike sangerinna Ruth Olina Lødemel frå Gausdal løfta taket med si klokkeklare stemme, og gåsehuda breidde seg i salen som rim på myrgras. Espen Barlund Nicolaisen viste at trekkspel slett ikkje berre er for gamle karar med snus og sigen bukse– med over 400 trekkspel i familien veit han kva han driv med! Så kom "Sølvstrupene", fire lett gråsprengde karar frå «Lomsk»-miljøet, som drog på med sceneshow og klassikarar frå 70- og 80-talet. Då dei sette i gong «Gryta hennar mor», var allsangen eit faktum – og det har neppe vore sunge med så innleving aust for Bergen før. Og som om ikkje det var nok: Bandet Eldhaug frå Skjåk avslutta første del med heavyrock på nynorsk, så både troll og jotnar dansa i Lomseggen. Tribuna dirra, øyrevoksen losna, men smilet sat fast resten av kvelden etter den herlege rockeseansa, som nok medførte eit lite kultursjokk for nokon av tilhøyrerane. Kaffi, kake og kultursjokk del 2 Etter pause med sjølvbetening av kaffi og dei frivillige sine herlege kaker (betaling på Vipps, sjølvsagt), var det Erik Grøna som sparka i gong andre omgang – lett på fingrane og tung på talent. Deretter følgde ei «Jularbo»-hending i 3/4-takt, med tre dragspelarar som spelte så valsen svevde over borda. Jon Olav Kolden kom tilbake solo – nærvær, ekte og varmt i kvar tone. Så var det klart for kveldens høgdepunkt: Frikk Gjeilo, lomvær og visesongar av rang. Med låtar som «Månestein» og den splitter nye «Sole i Årsjø», samt damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, vart avslutninga rett og slett magisk. Nokre kalla det sakralt – andre kalla det berre utruleg vakkert og rørande, slik at tårene randt for nokon. Meir tå dette og bur du Dombåstraktene er det godt muleg at du kan oppleva Frikk live der i den næraste frmtida. Fellesskap nyttar – også i Ottadalen Då applausen stilna og folk rusla heimover, var det inga tvil: dette var meir enn ein konsert. Det var eit levande prov og eit solid på at det nyttar å stå opp mot makta (Ap, MDG og Høgre) og på at fellesskap fortsatt nyttar. For eitt år sidan vart det mørkt – men no lyser håpet igjen, takka vere engasjerte lomværar og andre i Ottadalen og resten av Noreg, som har stort hjarta og god musikksmak. Det er med ekte takksemd og audmjukdom ein ser korleis gode krefter, lokal innsats og politisk vilje faktisk kan gjere ein forskjell. Klassefesten 24. oktober vart eit strålande symbol på nettopp det – eit breitt, dugnadsbasert samarbeid der heile bygda igjen drog i same retning. 60 000.- blanke på ein kveld står det respekt av. Takk for opplevinga. "Månestein" (hør den her på Youtube) Meld deg inn i venneforeningen her.
Biletet over frå venstre: «Idesprintar» og iniativtakar Monica Holm Kolden, saman med Monica Øyen som er nestleiar i venneforeninga til Jotunheimen privatistskule, var storleg fornøgde med kvelden.

Det har vore fleire idesprinterar og framovelente folk som har laga til denne kvelden.   Lom Lyd A/S, Monica Holm Kolden, Venneforeininga for vidaregåande skule i Lom – og elles alt som kan krypa og gå av triveleg Ottadalsfolk med engasjement i blodet har dei siste to månadene.

Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk fest – og visa at fellesskap framleis fungerer, og er den sterkaste krafta i dalen!Det var som eit lite eventyr – og litt av eit comeback – då Utgard fleirbrukshus i Lom fredag 24. oktober vart fylt til randa av musikk, latter, kaffi, kake og ekte bygdestemning. For nøyaktig eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom fekk «dødsstøtet» av MDG, Ap og Høgre i Innlandet fylkesting, slo bygdefolket tilbake med det som best kan skildrast som ein musikalsk maktdemonstrasjon i fellesskapets ånd: ei klassefest av dei sjeldne! Det har vore fleire idesprinterar og framovelente folk som har laga til denne kvelden.   Lom Lyd A/S, Monica Holm Kolden, Venneforeininga for vidaregåande skule i Lom – og elles alt som kan krypa og gå av triveleg Ottadalsfolk med engasjement i blodet har dei siste to månadene. Målet: å samle inn pengar og støtta Jotunheimen privatistskule, som har reist seg som har blitt ei føredøme på distiktas motstandskamp mot nedlegging i norsk utdanningshistorie. Musikalsk stjernelag på bygda Kvelden baud på eit program som kunne gjort sjølvaste Rockefeller misunneleg. Rundt 250 publikummarar fylte storstova i Utgard, og alle artistane stilte opp heilt gratis. Billettprisen? Tja, den bestemte du sjølv – det var frivillig betaling på Vipps, akkurat som i den gode gamle bygdeånda der alle gir det dei kan. – Det beste er at alle sa ja med ein gong! fortel ei tydeleg rørt Monica Holm Kolden etter konserten. – Og at vi fekk med Aune Sand igjen! Han har engasjert seg heilt frå starten i  demonstarasjonen på Hamar og bidrog i kveld med kunst til utloddinga. Og for ei loddbok det vart! Lokalt næringsliv frå heile Ottadalen hadde bidrege og kunstnarbidrag frå Aune og Vegard Sand samt Marianne Auli sørgde for at kvelden gav eit solid overskot på over 60.000 kroner – alt til drift av Jotunheimen privatistskule. Tidlegare ordførar i Skjåk Elias Sperstad leia showet med stø hand, medan Sondre Bøye frå TAFI (Tverrfagleg arbeidsgruppe for framtidsskulen i Innlandet) takka for initiativet, og minna alle på kor viktig samold og det å løfte samen framleis gjeld for  Lom og regionen. Musikken som rørte både jotnar og troll. Programmet opna med Lom og Skjåk Brass, som bokstaveleg talt blåste liv i kvelden. Etter dei entra Jon Olav Kolden og Arnt Joar Bråten scena, sistnemnde med ei tolking av Willie Nelsons «Okie from Muskogee» som sat som eit smell i Ottadalen. Så var det tid for Even Offerdal Bakken, toradervirtuosen som kan få sjølv den mest rytmelause til å trø takten. Deretter kom organist Rasim Ramazanor med fingrar som flaut som fjellbekkar over tangentane – både klassisk og jazz i skjønn forening. Han var ei oppleving å høyre, og gjerne ja takk, om det blir "Jazz i Lom" med Rasim på tangentane. Og jammen stilte Lom Juniorspellmannslag også – ungdommen leverte ein springar så det lukta både svidd fele og framtidstru. Den heilt unike sangerinna Ruth Olina Lødemel frå Gausdal løfta taket med si klokkeklare stemme, og gåsehuda breidde seg i salen som rim på myrgras. Espen Barlund Nicolaisen viste at trekkspel slett ikkje berre er for gamle karar med snus og sigen bukse– med over 400 trekkspel i familien veit han kva han driv med! Så kom "Sølvstrupene", fire lett gråsprengde karar frå «Lomsk»-miljøet, som drog på med sceneshow og klassikarar frå 70- og 80-talet. Då dei sette i gong «Gryta hennar mor», var allsangen eit faktum – og det har neppe vore sunge med så innleving aust for Bergen før. Og som om ikkje det var nok: Bandet Eldhaug frå Skjåk avslutta første del med heavyrock på nynorsk, så både troll og jotnar dansa i Lomseggen. Tribuna dirra, øyrevoksen losna, men smilet sat fast resten av kvelden etter den herlege rockeseansa, som nok medførte eit lite kultursjokk for nokon av tilhøyrerane. Kaffi, kake og kultursjokk del 2 Etter pause med sjølvbetening av kaffi og dei frivillige sine herlege kaker (betaling på Vipps, sjølvsagt), var det Erik Grøna som sparka i gong andre omgang – lett på fingrane og tung på talent. Deretter følgde ei «Jularbo»-hending i 3/4-takt, med tre dragspelarar som spelte så valsen svevde over borda. Jon Olav Kolden kom tilbake solo – nærvær, ekte og varmt i kvar tone. Så var det klart for kveldens høgdepunkt: Frikk Gjeilo, lomvær og visesongar av rang. Med låtar som «Månestein» og den splitter nye «Sole i Årsjø», samt damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, vart avslutninga rett og slett magisk. Nokre kalla det sakralt – andre kalla det berre utruleg vakkert og rørande, slik at tårene randt for nokon. Meir tå dette og bur du Dombåstraktene er det godt muleg at du kan oppleva Frikk live der i den næraste frmtida. Fellesskap nyttar – også i Ottadalen Då applausen stilna og folk rusla heimover, var det inga tvil: dette var meir enn ein konsert. Det var eit levande prov og eit solid på at det nyttar å stå opp mot makta (Ap, MDG og Høgre) og på at fellesskap fortsatt nyttar. For eitt år sidan vart det mørkt – men no lyser håpet igjen, takka vere engasjerte lomværar og andre i Ottadalen og resten av Noreg, som har stort hjarta og god musikksmak. Det er med ekte takksemd og audmjukdom ein ser korleis gode krefter, lokal innsats og politisk vilje faktisk kan gjere ein forskjell. Klassefesten 24. oktober vart eit strålande symbol på nettopp det – eit breitt, dugnadsbasert samarbeid der heile bygda igjen drog i same retning. 60 000.- blanke på ein kveld står det respekt av. Takk for opplevinga. "Månestein" (hør den her på Youtube) Meld deg inn i venneforeningen her.
Lom Lyd A/S leverte lydopplevelse av beste sort under konserten og både Johannes Enersvold og Anders Bakken har vore solide «idesprinterar» iniativtakerar for konserten.

Målet for dei som tenkte tanken og samla troppene til støttekonsert har vore: Å samle inn pengar og støtta Jotunheimen privatistskule, som har reist seg og blitt ei føredøme på distiktas motstandskamp mot nedlegging i norsk utdanningshistorie.


Musikalsk stjernelag på bygda

Kvelden baud på eit program som kunne gjort sjølvaste Rockefeller misunneleg. Rundt 250 publikummarar fylte storstova i Utgard, og alle artistane stilte opp heilt gratis. Billettprisen? Tja, den bestemte du sjølv – det var frivillig betaling på Vipps, akkurat som i den gode gamle bygdeånda der alle gir det dei kan.

Det beste er at alle sa ja med ein gong! fortel ei tydeleg rørt Monica Holm Kolden etter konserten. – Og at vi fekk med Aune Sand igjen! Han har engasjert seg heilt frå starten i  demonstarasjonen på Hamar og bidrog i kveld med kunst til utloddinga.

Og for ei loddbok det vart! Lokalt næringsliv frå heile Ottadalen hadde bidrege og kunstnarbidrag frå Aune og Vebjørn Sand samt Marianne Auli sørgde for at kvelden gav eit solid overskot på over 60.000 kroner – alt til drift av Jotunheimen privatistskule.

Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk fest – og visa at fellesskap framleis fungerer, og er den sterkaste krafta i dalen! Det var som eit lite eventyr – og litt av eit comeback – då Utgard fleirbrukshus i Lom fredag 24. oktober vart fylt til randa av musikk, latter, kaffi, kake og ekte bygdestemning. For nøyaktig eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom fekk «dødsstøtet» av MDG, Ap og Høgre i Innlandet fylkesting, slo bygdefolket tilbake med det som best kan skildrast som ein musikalsk maktdemonstrasjon i fellesskapets ånd: ei klassefest av dei sjeldne! Det har vore fleire idesprinterar og framovelente folk som har laga til denne kvelden.   Lom Lyd A/S, Monica Holm Kolden, Venneforeininga for vidaregåande skule i Lom – og elles alt som kan krypa og gå av triveleg Ottadalsfolk med engasjement i blodet har dei siste to månadene. Målet: å samle inn pengar og støtta Jotunheimen privatistskule, som har reist seg som har blitt ei føredøme på distiktas motstandskamp mot nedlegging i norsk utdanningshistorie. Musikalsk stjernelag på bygda Kvelden baud på eit program som kunne gjort sjølvaste Rockefeller misunneleg. Rundt 250 publikummarar fylte storstova i Utgard, og alle artistane stilte opp heilt gratis. Billettprisen? Tja, den bestemte du sjølv – det var frivillig betaling på Vipps, akkurat som i den gode gamle bygdeånda der alle gir det dei kan. – Det beste er at alle sa ja med ein gong! fortel ei tydeleg rørt Monica Holm Kolden etter konserten. – Og at vi fekk med Aune Sand igjen! Han har engasjert seg heilt frå starten i  demonstarasjonen på Hamar og bidrog i kveld med kunst til utloddinga. Og for ei loddbok det vart! Lokalt næringsliv frå heile Ottadalen hadde bidrege og kunstnarbidrag frå Aune og Vegard Sand samt Marianne Auli sørgde for at kvelden gav eit solid overskot på over 60.000 kroner – alt til drift av Jotunheimen privatistskule. Tidlegare ordførar i Skjåk Elias Sperstad leia showet med stø hand, medan Sondre Bøye frå TAFI (Tverrfagleg arbeidsgruppe for framtidsskulen i Innlandet) takka for initiativet, og minna alle på kor viktig samold og det å løfte samen framleis gjeld for  Lom og regionen. Musikken som rørte både jotnar og troll. Programmet opna med Lom og Skjåk Brass, som bokstaveleg talt blåste liv i kvelden. Etter dei entra Jon Olav Kolden og Arnt Joar Bråten scena, sistnemnde med ei tolking av Willie Nelsons «Okie from Muskogee» som sat som eit smell i Ottadalen. Så var det tid for Even Offerdal Bakken, toradervirtuosen som kan få sjølv den mest rytmelause til å trø takten. Deretter kom organist Rasim Ramazanor med fingrar som flaut som fjellbekkar over tangentane – både klassisk og jazz i skjønn forening. Han var ei oppleving å høyre, og gjerne ja takk, om det blir "Jazz i Lom" med Rasim på tangentane. Og jammen stilte Lom Juniorspellmannslag også – ungdommen leverte ein springar så det lukta både svidd fele og framtidstru. Den heilt unike sangerinna Ruth Olina Lødemel frå Gausdal løfta taket med si klokkeklare stemme, og gåsehuda breidde seg i salen som rim på myrgras. Espen Barlund Nicolaisen viste at trekkspel slett ikkje berre er for gamle karar med snus og sigen bukse– med over 400 trekkspel i familien veit han kva han driv med! Så kom "Sølvstrupene", fire lett gråsprengde karar frå «Lomsk»-miljøet, som drog på med sceneshow og klassikarar frå 70- og 80-talet. Då dei sette i gong «Gryta hennar mor», var allsangen eit faktum – og det har neppe vore sunge med så innleving aust for Bergen før. Og som om ikkje det var nok: Bandet Eldhaug frå Skjåk avslutta første del med heavyrock på nynorsk, så både troll og jotnar dansa i Lomseggen. Tribuna dirra, øyrevoksen losna, men smilet sat fast resten av kvelden etter den herlege rockeseansa, som nok medførte eit lite kultursjokk for nokon av tilhøyrerane. Kaffi, kake og kultursjokk del 2 Etter pause med sjølvbetening av kaffi og dei frivillige sine herlege kaker (betaling på Vipps, sjølvsagt), var det Erik Grøna som sparka i gong andre omgang – lett på fingrane og tung på talent. Deretter følgde ei «Jularbo»-hending i 3/4-takt, med tre dragspelarar som spelte så valsen svevde over borda. Jon Olav Kolden kom tilbake solo – nærvær, ekte og varmt i kvar tone. Så var det klart for kveldens høgdepunkt: Frikk Gjeilo, lomvær og visesongar av rang. Med låtar som «Månestein» og den splitter nye «Sole i Årsjø», samt damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, vart avslutninga rett og slett magisk. Nokre kalla det sakralt – andre kalla det berre utruleg vakkert og rørande, slik at tårene randt for nokon. Meir tå dette og bur du Dombåstraktene er det godt muleg at du kan oppleva Frikk live der i den næraste frmtida. Fellesskap nyttar – også i Ottadalen Då applausen stilna og folk rusla heimover, var det inga tvil: dette var meir enn ein konsert. Det var eit levande prov og eit solid på at det nyttar å stå opp mot makta (Ap, MDG og Høgre) og på at fellesskap fortsatt nyttar. For eitt år sidan vart det mørkt – men no lyser håpet igjen, takka vere engasjerte lomværar og andre i Ottadalen og resten av Noreg, som har stort hjarta og god musikksmak. Det er med ekte takksemd og audmjukdom ein ser korleis gode krefter, lokal innsats og politisk vilje faktisk kan gjere ein forskjell. Klassefesten 24. oktober vart eit strålande symbol på nettopp det – eit breitt, dugnadsbasert samarbeid der heile bygda igjen drog i same retning. 60 000.- blanke på ein kveld står det respekt av. Takk for opplevinga. "Månestein" (hør den her på Youtube) Meld deg inn i venneforeningen her.

Tidlegare ordførar i Skjåk, Elias Sperstad (til venstre på biletet over), leia showet med stø hand. «Landsbydoktoren» i Skjåk, Sondre Bøye (til høgre på biletet over) frå TAFI (Tverrfagleg arbeidsgruppe for framtidsskulen i Innlandet), takka for initiativet og minna alle på kor viktig samhald og det å løfte i lag framleis er for Lom og regionen.

– Det vi har fått til her i Lom og Ottadalen, er eit distriktsopprør knapt utan like. Vi har rett og slett gjort det vi tenkte og ville – trass i politikarar i posisjon i fylket. Dei sa nei for døve ører og utan at det nytta å å «utvisa» oss, og vi har vist i praksis at AP, Høgre og MDG i Innlandet ikkje har evna å gjennomføre det dei verkeleg ville og prøvde på. Når næringsliv, innbyggjarar og andre har sørgt for over 65 millionar kroner på konto til skulen, er det all grunn til at vi i Ottadalen kan vere stolte av oss sjølve etter kampen, samstundes som vi held fram å kjempa for at staten skal kome på bana med sine tilskot til privatskular – og gi det til oss òg, avslutta Sondre Bøye praten etter den vellukka kvelden.


Musikken som rørte både jotnar og troll.

Programmet opna med Lom og Skjåk Brass, som bokstaveleg talt blåste liv i kvelden. Etter dei entra Jon Olav Kolden og Arnt Joar Bråten scena, sistnemnde med ei tolking av Willie Nelsons «Okie from Muskogee» som sat som eit smell i Ottadalen. Så var det tid for Even Offerdal Bakken, toradervirtuosen som kan få sjølv den mest rytmelause til å trø takten. Deretter kom organist Rasim Ramazanor med fingrar som flaut som fjellbekkar over tangentane – både klassisk og jazz i skjønn forening. Han var ei oppleving å høyre, og gjerne ja takk, om det blir «Jazz i Lom» med Rasim på tangentane.

Og jammen stilte Lom Juniorspellmannslag også – ungdommen leverte ein springar så det lukta både svidd fele og framtidstru. Den heilt unike sangerinna Ruth Olina Lødemel frå Gausdal løfta taket med si klokkeklare stemme, og gåsehuda breidde seg i salen som rim på myrgras. Arnhild Vik sitt solide musikkfølgje på pianoet, gjorde dette til ein av dei verkelege store kulturopplevingane.

Espen Barlund Nicolaisen viste at trekkspel slett ikkje berre er for gamle karar med snus og sigen bukse– med over 400 trekkspel i familien veit han kva han driv med!

Så kom «Sølvstrupene», Lars Bakke, Ole Foss, Reidar Svarre og Rune Kjørren på scena, fire lett gråsprengde karar frå «Lomsk»-miljøet, som drog på med sceneshow og klassikarar frå 70- og 80-talet. Då dei sette i gong «Gryta hennar mor», var allsangen eit faktum – og det har neppe vore sunge med så innleving aust for Bergen før.

Og som om ikkje det var nok: Bandet Eldhug frå Skjåk, med  Geir Byre på gitar og vokal, Tormod Sperstad på bass, og Bjarte Rossehaug på trommer, avslutta første del med heavyrock på nynorsk, så både troll og jotnar dansa i Lomseggji. Tribuna dirra, øyrevoksen losna, men smilet sat fast resten av kvelden etter den herlege rockeseansa, som nok medførte eit lite kultursjokk for nokon av tilhøyrerane.


Kaffi, kake og kultursjokk del 2

Både Bjørn Ola Aukrust (tidlegare Ap) som har kjempa og stått på for Jotunheimen privatistskule, og rektor Tor Olav Mundal storkosa seg på konserten.

Etter pause med sjølvbetening av kaffi og dei frivillige sine herlege kaker (betaling på Vipps, sjølvsagt), var det Erik Grøna som sparka i gong andre omgang – lett på fingrane og tung på talent.

Deretter følgde ei «Jularbo»-hending i 3/4-takt, med tre dragspelarar som spelte så valsen svevde over borda.

Jon Olav Kolden kom tilbake solo – nærvær, ekte og varme i kvar tone.

Så var det klart for kveldens høgdepunkt: Frikk Gjeilo, lomvær og visesongar av rang.

Med låtar som «Månestein» og den splitter nye «Sole i Årsjø», koret til av damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, vart avslutninga rett og slett magisk. Nokre kalla det sakralt – andre kalla det berre utruleg vakkert og rørande, slik at tårene randt for nokon da damekoret forsterket Frikk sin vakre sang med sine klokkeklare og gode stemmer.

Biletet over: Frikk Gjeilo og damekoret Gjeling-Ljomen frå Garmo, toppet konsertkvelden

Meir tå dette!! Og, bur du Dombåstraktene er det godt muleg at du kan oppleva Frikk live der i den næraste framtida.


Fellesskap nyttar – også i Ottadalen

Då applausen stilna og folk rusla heimover, var det inga tvil: dette var meir enn ein konsert. Det var eit levande prov og eit solid døme på at det nyttar å stå opp mot makta (Ap, MDG og Høgre) og på at fellesskap fortsatt nyttar i bygdenoreg.

Even og Espen var rolege som «skjæra i tunet» rett før dei skulle på scena, og både programleiar Elias og «stagehand» Johannes hadde full kontroll.

For eitt år sidan vart det mørkt – men no lyser håpet igjen, takka vere engasjerte lomværar og andre i Ottadalen og resten av Noreg, som har stort hjarta og god musikksmak.

Geir Jeilen (til venstre) var sjefen i «green room» – ein slags kombinasjon av hovmeister, støttekontakt og nistegeneral. Her fekk spente artistar både fingermat, drikke og moralsk støtte før dei våga seg på scena.

Det er med ekte takksemd og audmjukdom ein ser korleis gode krefter, lokal innsats og politisk vilje faktisk kan gjere ein forskjell. Klassefesten 24. oktober vart eit strålande symbol på nettopp det – eit breitt, dugnadsbasert samarbeid der heile bygda igjen drog i same retning. 60 000.- blanke på ein kveld står det respekt av. -Og husk.. «FFF». -Fellesskap Fungerer Fortsatt!

Takk for opplevinga.

«Månestein» (hør den her på Youtube)

Meld deg inn i venneforeningen her.

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

sixteen − one =