17. mai handler om langt mer enn tog, taler og flagg. Den handler om inkludering og å ta vare på demokratiet vårt. Om å gi barn og unge følelsen av å høre til. Om å skape minner i nærmiljøet sitt. Om å oppleve gleden ved å samles med naboer, besteforeldre, venner og familie – akkurat der man bor i bygd eller by.
Denne artikkelen er åpen og gratis for alle å lese. Vil du ha flere slike artikler og har lyst og mulighet til å bidra til det? Klikk her
Takk til #Valdrestømmer, JVB, Peppes Pizza, Valdres Bakst As og Beitostølen Helsesportsenter for annonsestøtte til artikkelen.
Derfor. -All ære til de mange som bidrar til å ta vare på demokratiet vårt, inkludere folk, og arrangere 17. mai. Styret i Vestringsbygda Helselag i Valdres representerer et av de mange tusen lag og foreninger som fortjener takk for å bidra til dette. Fra venstre på bildet over: Terje Bråten. Leder, Odd Bråten. Gunnar Huset og Einar Hasvoldseter. Foran står Marie Lajord Bakken.
For oss i Langsveien.no ble årets nasjonaldag et sterkt møte mellom to ulike arenaer, men med den samme varme følelsen av fellesskap. Fra den høytidelige, men samtidig så nære markeringen sammen med kronprinsfamilien vår på Skaugum i Asker. til den like varme og inkluderende sammenkomsten i Vestringsbygda i Valdres. 
«Ja, vi elsker» med den samme stoltheten – og kanskje aller sterkest hos de minste begge steder. Enten det var i barnetoget med flere tusen unger, eller som Andrea trygt plassert på pappa Steinar Hådem sitt fang i grendehuset.
Ved Skaugum var det imponerende å se de mange tusen askerbøringene som holder tradisjonen i hevd ved å gå opp mot Skaugumåsen for å hilse kronprinsfamilien på nasjonaldagen. Langs veien vaiet flaggene, forventningsfulle barn smilte bredt, og stoltheten var tydelig hos både små og store i barnetoget der.
Senere på dagen gikk turen videre til Vestringsbygda i Nord Aurdal og Helselaget sitt tradisjonsrike arrangement i grendehuset. Her var rammene mindre, men samholdet og betydningen minst like stor i salen med scene og ribbevegg, og et kjøkken hvor dugnadsfolket serverte bla. rømmegrøt og spekemat til alle.
I en tid hvor både barnehagen og grendehuset. beliggende på vestsiden av dalen mellom Aurdal og Leira, har vært truet av sentralisering og politiske beslutninger, valgte bygdefolket nok en gang å stille opp for hverandre. Med dugnadsånd, innsatsvilje og ekte engasjement sørget de for at barna fikk oppleve den typen 17. mai-feiring som skaper tilhørighet og minner for livet.
Inne i grendehuset var det latter, kaffelukt, åresalg, nasjonalsang og summende prat rundt bordene. Generasjoner satt side om side, akkurat slik det har vært i mange år før dem. Da de minste stemte i med «Ja, vi elsker», ble det en sterk påminnelse om hvor viktige slike møteplasser faktisk er.
For dette handler ikke bare om ett arrangement i året. Det handler om levende lokalmiljøer og demokratiet vårt.
Terje Bråten i Helselaget forteller at grendehuset betyr langt mer enn bare en festplass på nasjonaldagen. Her har barnehagen holder til (enn så lenge). Her samles folk til både sorg og glede. Huset brukes til møter, trim, musikkøvelser og aktiviteter gjennom hele året.
Blant brukerne er også Aurdal Musikklag, som jevnlig fyller huset med musikk, latter og fellesskap.
– Sentraliseringen må stoppe en gang. Grendehusene er noe av det viktigste limet vi har i bygdesamfunnene våre, sier et samstemt styre.
Og kanskje er det nettopp dette vi må huske når festtalene stilner og flaggene pakkes bort: Uten møteplasser der folk kan samles, delta og kjenne at de hører til, mister vi noe helt grunnleggende for å kunne inkludere alle i samfunnet vårt som vi kaller Norge.
De minste trenger ikke store scener eller perfekte arrangementer. De trenger nærhet, fellesskap og følelsen av å få være med. De trenger steder hvor de kan synge av full hals, vinne på åresalg, spise kake med naboene og kjenne stolthet over stedet sitt.
Da åretrekningen startet mot slutten av festen i Vestringsbygda, satt både barn og voksne spent rundt bordene og håpet at akkurat deres nummer skulle ropes opp. Små øyeblikk, kanskje – men store verdier.
Fra Skaugum i Asker til Vestringsbygda i Nord-Aurdal lever 17. mai videre gjennom menneskene som stiller opp for hverandre. Gjennom dugnadsånden, tradisjonene og fellesskapet som lar nye generasjoner få oppleve gleden ved å synge «Ja, vi elsker» sammen.
Det er nettopp slike arenaer vi må ta vare på – ikke bygge ned om vi mener noe med det det vi synger og feirer med stolthet hver 17. mai.
Helt til slutt vil jeg takke Hanna Gjeilo Skjåkødegård, som brukte dikteren Magnus Bruheim fra Skjåk sitt dikt som avslutning i sin 17. mai tale i år:
Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd.
Men vondare å veta at du er utestengd.
Det er så mangt i livet du ventar deg og vil.
Men meir enn det å vera, er det å høyre til.
Denne artikkelen er åpen og gratis for alle å lese. Vil du ha flere slike artikler og har lyst og mulighet til å bidra til det? Klikk her
