I snart 20 år har Frank Wangensten Mo Bildet over) vært en av drivkreftene bak Valdresrittet. Det som startet med noen få titalls syklister, har vokst til et av Norges største terrengritt. Men for Frank handler det først og fremst om folkehelse, frivillighet og fellesskap.
Frank Wangensten Mo (bildet over) har vært med å arrangere sykkelfest på Vaset siden 2007. I år er det 20 år siden første Valdresritt – eller 18, om vi holder korona utenfor.
– Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg i 2019, sier Frank. – Men så ble det Valdrestrippelen i stedet, og nå er vi her igjen.
Her betyr i år snaut 500 deltakere i rittet, tre grener, og en rittleder som fortsatt hopper mellom intervju og speakertjeneste sommer, høst og vinter.
En stor takk til Vaset Skiheiser, Byggtorget Fosheim og Byggmester Ranheim AS for verdifull annonsestøtte. Deres bidrag gjør det mulig for Langsveien.no å løfte fram menneskene, arrangementene og de gode historiene fra Valdres. Når du har anledning, håper vi du også velger å støtte dem som støtter lokal journalistikk.
I år er det 20 år siden første Valdresritt – eller 18, om vi holder korona utenfor.
– Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg i 2019, sier Frank. – Men så ble det Valdrestrippelen i stedet, med løp, renn og ritt. Han forteller videre -Det var Per Ivar Søndrol som var initiativtager til Valdresrittet, inspirert av Hallingrittet, et ritt som i dag dessverre er historie.
Fra knøttelite til knallstort
I 2006 var det 36 syklister. En gjeng som knapt hadde fylt den første startrekka på Vaset stadion i år.
– Nå nærmer vi oss 500 deltakere, inkludert både store og små. Valdresrittet regnes blant de fem største terrengrittene i landet, sier Frank. Han sier det nøkternt, men smiler med hele fjellfjeset.
Han er rask med å skyve æren videre. – Vi har fenomenale dugnadsfolk. De stiller opp for idrettslaget, for lokalsamfunnet, for hverandre. Uten dem hadde det ikke blitt noe ritt. Ikke noe løp. Ikke noe renne. Ikke noe Valdrestrippelen.
Talen og tankene
Mens vi prater, glipper Frank ut og inn av samtalen. Speakertjenesten kaller. En rytter er på vei inn. En annen skal orienteres. Han er rittleder, medarrangør og radiostemme i ett.
– Jeg er opptatt av folkehelse, sier han plutselig, mer alvorlig. – At flest mulig får oppleve gleden av å være ute. Bevegelse. Fellesskap. Mens vi prater, må han også få ut budskap i speakermikrofonen, så tilbake.
–En helårs «kyststi» rundt Vasetvatnet, nå. Tenk deg det. Lagt i terrenget, ikke langs vei. Da hadde vi virkelig hatt noe.
Han presenterer det som tanker og drodling. Vi hører det som visjoner.
Reiseradioen ringer
At Valdresrittet har vind i seilene, bekreftes også et annet sted. For noen dager før start satt Frank på sykkelsetet i NRKs Reiseradioen og snakket varmt om arrangementet. Du kan fortsatt høre det – innslaget ligger ute på NRKs nettsider, et tidstegn på at dette rittet har funnet sin plass i norsk friluftsliv.
Bankett og frivillige
I år blir det ekstra stas. – Vi spanderer banket med konsert på Gombobu for de frivillige, sammen med deltakerne, smiler Frank. – De fortjener det. De fortjener så mye mer.
Det er typisk ham. Snakker alltid i vi. Alltid fremover. Alltid med blikket på neste kurve, neste rytter, neste år.
En hyllest til dem som bygger
Frank Wangensten Mo er mange ting: rittleder, radiogjest og visjonær. Men mest av alt er han én av mange. Én av dem som stiller opp når alarmen går, som svarer ja når det hadde vært så mye lettere å si kanskje senere.
Og rundt ham står mange andre. De fenomenale dugnadsfolkene. De som heier, baker, merker, fikser, arrangerer og stiller opp – for idrettslaget, for lokalsamfunnet, for fellesskapet. Uten dem hadde det ikke blitt noe ritt. Ingen trippel. Ingen stemmer på stadioen, ingen bankett på Gombobu, ingen 500 syklister som finner veien til Vaset.
Takk til Frank. Takk til alle dere. Valdres er sterkere med dere på setet og i pedalene.
