En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. 95c179d-8a2b-452f-bf47-93fa20dd056d -

En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd.

Kristin Stangebye fra Ramnes i Vestfold fikk både gode råd og gode frø fra deb høstlige hagen til Andres Nordrum

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden. Stor takk til annonsørene som gjør det mulig for Langsveien.no å være til stede og fortelle historiene fra Valdres og fjellbygdene: Gjennestad Hagesenter, Valdres Sparebank, Rein frå Jotunheimen og KIWI Farriseidet. Takk for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Sommeren 2001, for 25 år siden, var Anders på reise i Hviterussland. Hos en ortodoks munk fikk han øye på noen spesielt kraftige og friske hvitløkplanter i kjøkkenhagen. Anders ønsket å kjøpe med seg en, men betaling ville munken ikke høre snakk om. I stedet løftet han to planter opp av jorda og ga dem til ham. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Det skulle vise seg å bli begynnelsen på noe langt større. De to hvitløkene ble tatt med hjem og dyrket videre. Etter hvert fortsatte oppformeringen også ved Valdres fengsel på Slidreøya, der Anders arbeidet som gartner. Allerede i 2016 kunne han fortelle at de opprinnelige hvitløkene hadde blitt til rundt 10.000 hvitløk i årlig avling ved fengselet. Siden har «Valdres» blitt et kjent navn blant norske hvitløksdyrkere. I dag arbeides det også med virusrensing og oppformering av Valdreshvitløken, slik at friskt plantemateriale etter hvert kan bli tilgjengelig for flere. Men historien handler om langt mer enn hvitløk. Anders Nordrum har en faglig tyngde som få kan matche. Han er utdannet gartner og pedagog, arbeidet i mer enn 20 år ved Gjennestad gartnerskole og senere i 12 år som gartner og fengselsbetjent i Valdres fengsel. Gjennom undervisning, kurs, foredrag, bøker og praktisk dyrking har han brukt store deler av livet på å gjøre kunnskap om matdyrking tilgjengelig for helt vanlige mennesker. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Budskapet har vært både enkelt og viktig: Du trenger ikke være bonde, og du trenger ikke store arealer for å dyrke mat. En plen, et lite bed, en hageflekk eller noen kvadratmeter kan gi både mat, mestring, beredskap og ekte hageglede. Gjennom årene har Anders delt kunnskap raust og utrettelig. Han har vist hvor mye mat som faktisk kan dyrkes fram i småhager, plener, bed og andre arealer mange ellers ikke ville tenkt på som matjord. Målet har ikke vært å gjøre dyrking vanskelig eller eksklusivt, men tvert imot å få flere til å våge å sette spaden i jorda og oppleve gleden ved å dyrke noe selv. Og som med så mange andre gode historier fra Valdres, ligger det også her frivillighet, entusiasme og solid dugnadsinnsats i bunnen. Ingen stor organisasjon sto klar med fasiten da de første feddene ble satt. Det var nysgjerrighet, kunnskap, arbeidsglede og viljen til å prøve som drev prosjektet framover. Kristin Stangebye fra Ramnes i Vestfold fikk både gode råd og gode frø fra deb høstlige hagen til Andres Nordrum 25 år etter at de første hvitløkene kom til Norge, er resultatet vanskelig å overse. 11.–13. september arrangeres Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Her skal fagfolk, hobbydyrkere, matfolk og nysgjerrige besøkende samles rundt dyrking, smak, kunnskap og hageglede. Initiativtaker og prosjektleder for Norsk Hvitløkfestival, Anni Onsager fra Eker Gård på Skammestein har tatt stafettpinnen videre og vært en sentral drivkraft i arbeidet med å gjøre hvitløken til utgangspunkt for en helt ny festival i Valdres. Men bak Anders og den lange reisen fra noen få hvitløksfedd til en nasjonal festival står også et menneske som fortjener en stor del av æren. Barbro har gjennom alle disse årene vært en uvurderlig hjelp og støtte for Anders. Hun har stått ved siden av ham i arbeidet, delt engasjementet og vært en viktig del av den innsatsen som har gjort det mulig å spre både kunnskap, hageglede og lysten til å dyrke sin egen mat. Gjennom Datsja og deres felles arbeid har Anders og Barbro vist at store resultater ikke nødvendigvis starter med store ressurser. De kan like gjerne begynne med noen få fedd, stor fagkunnskap, mange arbeidstimer og et ekte ønske om å dele det man kan med andre. Og akkurat der ligger kanskje noe av kjernen i hele historien. For røttene til Valdreshvitløken ligger ikke bare i jorda. De ligger også i kunnskapen, rausheten, frivilligheten og dugnadsånden. Norsk Hvitløkfestival er derfor ikke bare en festival for hvitløk. Den er også et synlig resultat av et arbeid som Anders – med Barbro som uvurderlig støtte og medspiller – har lagt ned gjennom et kvart århundre. Fra to hvitløkplanter gitt som gave av en munk i Hviterussland i 2001 – til tusenvis av hvitløk, kunnskapsdeling over hele landet og en egen nasjonal festival på Beitostølen. Det er enda en av Valdres sine gode suksesshistorier – og denne gangen lukter den hvitløk.