Fellesskap

Hvorfor flytter folk til Valdres? Forskere fra Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet vil i forskningsprosjektet "Flyttemotiver, holdninger og verdier hos tilflyttere i fjellkommunene" undersøke dette.   Pressemelding: De ønsker å intervjue folk som har flyttet til en fjellkommune om hva som ligger til grunn for flyttebeslutningen.   Valdres er en av regionene som forskerne ønsker å få mer kunnskap om: hvilke verdier, holdninger og livsstil ligger til grunn for tilflytternes valg om å flytte hit?  Kommunene i Valdres inngår blant de 103 såkalte fjellkommunene i Sør-Norge. Det betyr at en stor del av kommunenes areal befinner seg 700 meter over havet. Fjellkommunene i Norge dekker 40 prosent av landarealet, men huser kun syv prosent av befolkningen.   Prosjektleder Aleksander Bern fra Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet forteller om målet med prosjektet: —Gjennom intervjuer med tilflyttere ønsker vi å utvikle kunnskap som kan hjelpe distriktskommuner med tilflyttingsarbeid.  Prosjektet er initiert av Fjellnettverket, et politisk medlemsnettverk som arbeider for å sette på dagsorden spørsmål som er viktige for å skape livskraftige bygder. Kommunene i Valdres er gjennom Valdres Natur og Kulturpark medlem i Fjellnettverket.   Daglig leder Kari Randen i Fjellnettverket tror det er behov for den kunnskapen som skal komme frem gjennom forskningsprosjektet: - Mange fjellkommuner har behov for flere innbyggere og arbeidskraft. For å få til dette, er det nødvendig med god kunnskap. Vi planlegger å bruke kunnskapen for å jobbe for økt tilflytting til fjellområdene.   Trenger informanter  Målet med prosjektet er altså å gi verdifull innsikt som kan bidra til å styrke livskraften i fjellkommuner. Til dette søker forskerteamet enkeltpersoner eller par som:   har flyttet til en kommune i Valdres innenfor de de siste 5 årene  har flyttet fra en av følgende kommuner: Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Hamar, Horten, Lier, Lillestrøm, Lørenskog, Moss, Nittedal, Nordre Follo, Oslo, Rælingen, Sandnes, Sarpsborg, Sola, Stavanger, Trondheim, Tønsberg, Ullensaker, Vestby eller Ås  ikke er vokst opp i kommunen (altså ikke ‘tilbakeflytter’)  Intervjuet vil vare i 1,5 til 2 timer og gjennomføres et sted i Valdres i løpet av mars og april. Deltakere blir anonymisert og personopplysninger er ikke tilgjengelige for andre enn forskerteamet. 
Fellesskap

0

Hvorfor flytter folk til Valdres? Forskere fra Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet vil i forskningsprosjektet «Flyttemotiver, holdninger og verdier hos tilflyttere i fjellkommunene» undersøke dette. Pressemelding: De ønsker å intervjue folk som har flyttet til en fjellkommune om hva som ligger til grunn for flyttebeslutningen. Valdres er en av regionene som forskerne ønsker å få mer kunnskap om: hvilke verdier, holdninger og livsstil ligger til grunn for tilflytternes valg om

Hva betyr det at Forsøksloven kan sikre Dokka VGS?
Fellesskap

0

Forsøksloven er en lov som åpner for at en kommune eller et annet forvaltningsnivå kan søke om å overta oppgaver som vanligvis hører til et annet forvaltningsnivå. Hensikten er å teste nye løsninger for offentlig tjenesteyting, der målet er bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet for innbyggerne. I denne sammenhengen betyr det at Nordre Land kommune ønsker å overta ansvaret for videregående opplæring fra fylkeskommunen, noe som normalt ligger under fylkets

Skolesaken. Videointervjuer, reprise av direktesending, og artikkel fra Dokka 19.februar.
Fellesskap

0

Kommunen bruker forsøksloven i jobben  for kommunal videregående på Dokka. Nordre Land kommune ønsker å etablere en kommunalt drevet videregående skole på Dokka etter reglene i forsøksloven (les om den lenger ned i artikkelen) . Likevel oppfordres elever til å søke på dagens tilbud innen fristen. Video med direktesending  lenger ned i artikkelen. – Vi jobber for et nytt tilbud, men det er viktig at alle søker videregående gjennom de

–Vi er avhengige av kvarandre her. Trikken går ikkje kvart femte minutt.
Bygdemoro

0

Bygdeliv, fellesskap og frivillig innsats i Øystre Slidre. Annonsørar: Wangensten As Fjellvang Transport As Montér Storefoss og Beitostølen Helsesportsenter Mykje godt kan seiast og skrivast om bygde-Noreg, men det aller beste med landsbygda er folka som bur der. Heldigvis er det framleis slik at folk både møtast og bryr seg om kvarandre, både i kvardagen og til fest, dei fleste stadene rundt om i landet vårt. – Vi er avhengige

-Fjell- og fjordbygdene har størst verdi
Fellesskap

0

-Det er den levende kulturen på bygdene vi skal bygge Norge inn i fremtiden på. Robert Mood var en av foredragsholderne på «Mening, mat og mot» arrangementet på Valdres Folkehøgskule 4. februar.   Redaktør Roy Myrland i nettavisen langsvegen.no, intervjuer den tidligere presidenten i Norges Røde Kors og tidligere generalløytnanten, sammen med Aina Merete Karijord (R) og ordfører i Nord-Aurdal kommune, Knut Arne Fjelltun (Sp). Mood kom med klare uttalelser

Kampen for levande bygder, mattryggleik, beredskap, ærleg politikk. "Prestar skal også snakka sant," sa Hans Nilsen Hauge i si tid – og betalte prisen med fengselsstraff. I dag kjempar andre viktige kampar for bygd-Noreg, fleire av dei var på møtet på Valdres Folkehøgskule 4. februar. Biletet over frå venstre: Ordførar Ola Tore Dokken i Nordre Land kjempar ein viktig kamp mot nedlegging av vidaregåande skula og "utarming" av bygdenorge. Han var ein av dei ca 400 tilhøyrarane på Valdres Folkehøgskule 4. februar. Martin M. Skrautvol og Tor Jacob Solberg intervjuast i innslaget under. Blant dei rundt 400 engasjerte tilhøyrarane på Valdres Folkehøgskule 4. februar var ordførar Ola Tore Dokken i Nordre Land, som står i frontlinja mot nedlegging av vidaregåande skular og svekking av distrikta. Tor Jacob Solberg, leier i Norsk bonde- og småbrukarlag, kjempar med nebb og klør for unge bønders rettar og meiner at me må sikra skular og gode levekår for å gjera bygdene til attraktive stader å veksa opp og bu i. I videointervjuet snakkar Tor Jacob Solberg og Martin M. Skrautvol med Roy Myrland frå Langsveien.no om mattryggleik, beredskap, forbrukarmakt og levande bygder. Artikkel og video er laga med støtte frå: Brun Bygg As Thunberg Entreprenør A/S Vang Auto-Service AS MontérKvismo og Eiksenteret Fagernes
Fellesskap

0

Kampen for levande bygder, mattryggleik, beredskap, ærleg politikk på Leira 4. februar. «Prestar skal også snakka sant,» sa Hans Nilsen Hauge i si tid – og betalte prisen med fengselsstraff. I dag kjempar andre viktige kampar for bygde-Noreg, fleire av dei var på møtet på Valdres Folkehøgskule 4. februar. Biletet over frå venstre: Ordførar Ola Tore Dokken i Nordre Land kjempar ein viktig kamp mot nedlegging av vidaregåande skula og

Edel Urstad kjempar ein livsviktig kamp for oss alle gjennom folkerørsla "Mening, Mat og Mot". Ho set mattryggleik, beredskap, forbrukarmakt og levande lokalsamfunn på dagsordenen – og det med kraft og mot!
Fellesskap

0

Edel Urstad kjempar ein livsviktig kamp for oss alle gjennom folkerørsla «Mening, Mat og Mot». Ho set mattryggleik, beredskap, forbrukarmakt og levande lokalsamfunn på dagsordenen – og det med kraft og mot! Artikkel og video er laget med støtte fra: Brun Bygg As Thunberg Entreprenør A/S Vang Auto-Service AS MontérKvismo og Eiksenteret Fagernes Onsdag 4. februar var ho  på besøk i Valdres og heldt sitt engasjerte og viktige foredrag på Valdres Folkehøgskule. Der blei ho intervjua

Tidsvitnet fra krigen i Valdres: Lars Kolstad minnes operasjon "Almenrausch" Av Roy Myrland, Langsveien.no Hedersmannen Lars Kolstad (90) fra Kolstadbygda i Rogne i Øystre Slidre var bare 10 år da krigen kom tett på i Valdres. Sommeren 1944 gjennomførte tyskerne operasjon "Almenrausch" – en storaksjon mot motstandsbevegelsen i fjellområdene mellom Etnedal og Øystre Slidre. 14. juni slo de til med full styrke for å knuse motstanden. NKP-leder Peder Furubotn og hans stab som holdt til på Skriulegeret i Skrautvål var hovedmålet. Lars husker dramatikken i dagene før aksjonen, særlig da Furubotns datter fødte et barn i huset deres – mens tyskerne jaktet på familien hennes og med nazister boende i bygda. Heldigvis kom hun seg unna i tide 11. juni. I intervjuet forteller han om frykten, spenningen og hvordan bygdefolket lurte tyskerne for å beskytte hverandre. Møtet med "herrefolket" Lars beskriver tyskernes brutalitet og hvordan bygda ble preget av okkupasjonen. Spesielt husker han dagen på familiens støl ved Turrsjøen, da soldatene plutselig sto der. Samholdet blant bygdefolket var avgjørende for å unngå de verste konsekvensene. Lojalitet og hemmelighold Krigsårene skapte splid i bygda, spesielt mellom NS-folk og motstandsvennlige. Hemmelighold ble en nødvendighet, og frykten for angivere var en del av hverdagen. Lars deler også minner om flyslipp ved Saur, Peder Furubotns flukt, arbeidet på gården som 10-åring, og hvordan bygdefolk ble sendt til Grini. Han forteller også om hverdagslivet etter krigen, lokalsamfunnets "kremarar" og småbedrifter. En historie vi ikke må glemme Intervjuet ble gjort en klar januarkveld i 2025 ved kjøkkenbordet i Rogne. Lars Kolstad gir et sjeldent innblikk i en tid vi ikke må glemme. Se hele intervjuet på Langsveien.n
Fellesskap

0

 Lars Kolstad minnes operasjon «Almenrausch» 14. juni -44. Hedersmannen Lars Kolstad (90) fra Kolstadbygda i Rogne i Øystre Slidre var bare 10 år da krigen kom tett på i Valdres. -Han forteller om det i videointervjuet med Roy Myrland, som om det hadde skjedd i går. Sommeren 1944 gjennomførte tyskerne operasjon «Almenrausch» – en storaksjon mot motstandsbevegelsen i fjellområdene mellom Etnedal og Øystre Slidre. 14. juni slo de til med

Hundekjøringens utfordringer med ustabile vinterforhold
Bygdemoro

0

Hundekjøring er en sport og hobby som vanligvis nyter godt av vinterens stabilitet, men denne sesongen har vært utfordrende for mange. Jan Ove Bredesen fra Øystre Slidre (bildet over) har opplevd at på tross av fjellområdene i Valdres har hatt snø siden før jul, har mildvær skapt problemer med is og overvann i løypene som brukes til hundekjøring nå i januar. Videoen over er fra treningstur mellom Sælstølen i Øystre

-Det er sånn vi burde bygge landet, sier Truls Vasvik (Ap).
Fellesskap

1

Tove Elise Madland, Truls Vasvik, Even A. Røed og Kamzy Gunaratnam (bildet over) i Arbeiderpartiets helsefraksjon på Stortinget, besøkte nylig Valdres. Valdres Lokalmedisinske Senter var et av stedene de besøkte og fikk både informasjon og omvisning der. Nestleder i Stortingets Helse- og omsorgskomite, Truls Vasvik (Ap), var meget tydelig om hva han mente om denne måten å tilby helsetjenester på i landet. Konstituert leder på VLMS, Anita Rødningen Svenstad, kommenter