Demokrati

Han har vore ei tydeleg og respektert røyst i norsk presse gjennom fleire tiår. Harald Stanghelle har vore journalist, sjefredaktør i Dagbladet, politisk redaktør og redaktør i Aftenposten – og for mange journalistar og redaktørar eit førebilete i måten han kombinerer kunnskap, integritet og respekt for meiningsmotstandarar. Under Arendalsuka 2026 møter redaktør Roy Myrland i nettavisa Langsveien.no redaktørlegenda til ein prat om journalistikk, samfunnsdebatt og sjølve Arendalsuka.
Fellesskap

0

Han har vore ei tydeleg og respektert røyst i norsk presse gjennom fleire tiår. Harald Stanghelle har vore journalist, sjefredaktør i Dagbladet, politisk redaktør og redaktør i Aftenposten – og for mange journalistar og redaktørar eit førebilete i måten han kombinerer kunnskap, integritet og respekt for meiningsmotstandarar. Under Arendalsuka 2026 møter redaktør Roy Myrland i nettavisa Langsveien.no redaktørlegenda til ein prat om journalistikk, samfunnsdebatt og sjølve Arendalsuka.

I Valdres blir hendingane frå 14. juni 1944 og den tyske storaksjonen Operasjon Almenrausch framleis markerte som eit viktig minne om motstandskampen under andre verdskrigen. I Telavåg på Sotra sørgjer Nordsjøfartmuseet for at historia om Telavåg-tragedien blir halden levande – den brutale hemnaksjonen der ei heil bygd vart lagd i ruinar, menn sende til konsentrasjonsleirar og kvinner, barn og eldre tvangsflytta etter Gestapo-aksjonen våren 1942. Under leiing av museumsleiar Jenny Heggvik (biletet over) blir denne viktige krigshistoria formidla til dei mange besøkjande som kvart år tek turen til museet for å lære meir om Nordsjøfarten, motstandskampen og dei dramatiske hendingane som sette djupe spor langs norskekysten. Vi høyrer ofte setninga «vi må aldri gløyme». Samtidig blir dei som opplevde krigen stadig færre, og avstanden til dei dramatiske hendingane under okkupasjonen blir større for kvar generasjon. Nettopp derfor er det viktig å fortelje historia om Telavåg vidare. Ytst mot Nordsjøen på Sotra vest for Bergen ligg den vesle bygda Telavåg. I dag framstår staden fredeleg og vakker, men under andre verdskrigen vart bygda sentrum for ei av dei mest brutale hemnaksjonane som den tyske okkupasjonsmakta gjennomførte i Noreg. Telavåg var eit viktig knutepunkt for motstandsrørsla. Herfrå gjekk båtar over Nordsjøen til Shetland med flyktningar, agentar, våpen og viktig informasjon mellom det okkuperte Noreg og det frie Storbritannia. Det livsfarlege arbeidet vart utført av vanlege menneske som valde å setje livet på spel for fridomen. Så kom april 1942. Etter tips frå ein norsk angivar gjennomførte Gestapo ein aksjon i bygda. Det enda med skotveksling der to tyske offiserar og ein norsk agent vart drepne. Ein annan agent døydde seinare av skadane sine. Hevnen frå okkupasjonsmakta kom raskt – og nådelaust. Heile Telavåg vart lagt i ruinar. Hus vart sprengde, båtar øydelagde og eigedomar konfiskerte. Mennene vart arresterte og sende til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Mange kom aldri heim att. Kvinner, barn og eldre vart tvangsflytta frå bygda og internerte andre stader på Vestlandet. Først på Storetveit skule utanfor Bergen, seinare ved Framnes folkehøgskule i Hardanger. Ei heil bygd vart straffa for motet til sine eigne innbyggjarar. Historia om Telavåg handlar om langt meir enn ei lokal krigshistorie. Ho fortel om kva som kan skje når eit regime brukar frykt, vald og kollektiv avstraffing for å kneble motstand. Samtidig er ho ei forteljing om menneske som nekta å gi opp trua på fridom og demokrati. På Nordsjøfartmuseet i Telavåg blir historia om Nordsjøfarten og tragedien som råka bygda under andre verdskrigen teken vare på og formidla til nye generasjonar. Her får besøkande innblikk i motstandskampen, Shetlandsgjengen og dei dramatiske hendingane som gjorde Telavåg kjend langt utover Noregs grenser. Museumsleiar Jenny Heggvik ved Nordsjøfartmuseet er blant dei som arbeider for å halde denne viktige krigshistoria levande. Med stort engasjement og solid kunnskap formidlar ho forteljinga om bygda som vart jamna med jorda av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdskrigen, og om innbyggjarane som betalte ein høg pris for motet sitt. Snart kan du også høyre Jenny Heggvik fortelje meir detaljert om dei dramatiske hendingane som råka Telavåg våren 1942, då ho møter redaktør Roy Myrland i podkasten «Langs Vegen No». Der tek ho lyttarane med tett på både menneska, motstandskampen og konsekvensane av ei av dei hardaste hemnaksjonane som vart gjennomførte i Noreg under andre verdskrigen. Historia er dessverre ikkje berre aktuell som eit tilbakeblikk. Ho minner oss også om kor sårbare demokrati og menneskerettar kan vere når autoritære krefter får fotfeste. Fridom, deltaking og menneskeverd kan aldri takast for gitt. Telavåg står att som eit sterkt symbol på kva vanlege menneske kan ofre når kampen står om fridom – og på kva pris eit samfunn kan måtte betale når undertrykking og frykt får rå. For historia frå Telavåg lærer oss noko viktig: Fridom er aldri gratis. Og han kjem aldri med livsvarig garanti. Sjå og høyr meir om Telavåg Museum og informasjon: Nordsjøfartmuseet i Telavåg NRK-program frå Telavåg: NRK TV – Telavåg YouTube-video om Telavåg-tragedien: Telavåg og krigshistoria Nordsjøfartmuseet sin museumsfilm frå 2020: Tragedien i Telavåg – museumsfilm
Ukategorisert

0

I Telavåg på Sotra sørgjer Nordsjøfartmuseet, leia av Jenny Heggvik (biletet over), for at historia om Telavåg-tragedien blir halden levande. – Etter Gestapo-aksjonen våren 1942 vart Telavåg råka av ei av dei hardaste hemnaksjonane under okkupasjonen. Bygda vart jamna med jorda, mennene sende til konsentrasjonsleirar og kvinner, barn og eldre tvangsflytta frå heimane sine. Denne artikkelen er laga med støtte frå annonsørane Vyrk, Bakke Maskinservice og JVB Reise. Takk for

17. mai, fellesskap og demokrati, og et dikt fra Skjåk - Fra Skaugum til Vestringsbygda.
Fellesskap

0

17. mai handler om langt mer enn tog, taler og flagg. Den handler om inkludering og å ta vare på demokratiet vårt. Om å gi barn og unge følelsen av å høre til. Om å skape minner i nærmiljøet sitt. Om å oppleve gleden ved å samles med naboer, besteforeldre, venner og familie – akkurat der man bor i bygd eller by. Denne artikkelen er åpen og gratis for alle

26. november 1942 – dagen som brenn seg fast i norsk historie
Fellesskap

0

Fem minutt på tre om ettermiddagen 26. november 1942 legg D/S Donau ut frå Akershuskaia i Oslo. Ombord er 532 norske jødar – menn, kvinner og barn – på veg mot utryddingsleiren Auschwitz via Stettin. Nokre timar seinare forlét også M/S Monte Rosa hamna med ytterlegare 26 norske jødar under dekk.Dette var dagen då delar av den norske staten hjelpte nazistane å sende eigne landsmenn i døden. Ein norsk familie

Masud Gharahkhani (Ap), Stortingspresident og vår fremste folkevalgte, deltok på Lokalsamfunnskonferansen 2025. Etter sitt innlegg tok han seg tid til en prat med nettavisa Langsveien.no for å diskutere flere viktige temaer. Samtalen dreide seg blant annet om lokaldemokrati, politikertilgjengelighet, nye medier, skolenedleggelser, misnøye og avmakt, samt hvor enkelt det er for folk flest å påvirke politiske beslutningstakere. Gharahkhani delte sine tanker om hvordan politikere kan være mer tilgjengelige og hvordan folk kan engasjere seg i politiske prosesser. Se og hør hele intervjuet med det rause medmennesket, den ryddige politikeren og vår folkevalgte som sitter nærmest kongen, og som er tilgjengelig for folk flest.
Fellesskap

0

-En samtale med Masud Gharahkani om litt av hvert. Masud Gharahkhani (Ap), er Stortingspresident og vår fremste folkevalgte. Han deltok på Lokalsamfunnskonferansen 2025. Etter han hadde holdt sitt innlegg tok han seg tid til en prat med nettavisa Langsveien.no. Samtalen vår dreide seg blant annet om lokaldemokrati, politikertilgjengelighet, nye medier, skolenedleggelser, misnøye og avmakt, samt hvor enkelt det er for folk flest å påvirke politiske beslutningstakere. Gharahkhani delte også sine

-En spade for en spade. -I Valdres også.
Politikk

0

Demokratiet står sterkt i Norge, men det er ingen selvfølge. Vedvarende lav valgdeltakelse utgjør en trussel mot demokratiet. Øystre Slidre kommune var en av kommunene det var rekordlav valgdeltagelse ved høstens kommunevalg. Under Lokalsamfunnskonferansen 2024 stilte varaordfører One Granli Enerud det utfordrende spørsmålet i plenum. Se og hør svarene hun fikk fra Tobias Drevland Lund (Rødt), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Birgit Oline Kjerstad (SV) i den påfølgende videoen.