distriktspolitikk

Kunnskapsministeren utfordret: – Hvem tar ansvaret når skolen forsvinner? Bildet over: Kunnskapsministeren fikk ei låverose fra Valdres til nøkkelknippet som takk for praten i Arendal. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ble under Arendalsuka 11. august utfordret av Nettavisa Langsveien.no om utenforskap, skolenedleggelser og ungdommens mulighet til å ta videregående utdanning – både i Innlandet eller andre seteder i landet. Med nedleggelsen av Dokka videregående skole som konkret eksempel stilte vi spørsmålet: Hvordan skal samfunnet bekjempe utenforskap når skoletilbudet samtidig forsvinner lenger unna ungdommene? Statsråden kunne ikke gå inn i den konkrete saken om Dokka videregående skole. Ansvaret for skolestrukturen ligger hos fylkeskommunene. Men som landets kunnskapsminister og medlem av regjeringen sitter Kari Nessa Nordtun samtidig med betydelig innflytelse over rammevilkår, bevilgninger og retningen for norsk skolepolitikk. – Innlandet har ikke råd til utenforskap Bakgrunnen for spørsmålet er ikke minst den pågående debatten i Innlandet. Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) har nylig vært tydelig på utfordringene: – Innlandet og Norge har ikke råd til et så stort utenforskap. Ordene er vanskelige å være uenig i. For mange klinger de likevel hult og oppleves som politisk dobbeltkommunikasjon. For samtidig som Breen snakker om behovet for å redusere utenforskapet, har skoler, skolesteder og utdanningstilbud blitt vedtatt lagt ned mens han har ledet Innlandet fylkesting. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og MDG vedtok omfattende endringer i skolestrukturen. Blant annet ble Dokka og Skarnes videregående skoler vedtatt nedlagt, sammen med skolestedene Dombås, Lom, Flisa og Sønsterud. Begrunnelsene har blant annet handlet om demografisk utvikling, elevtall, økonomi og ønsket om å opprettholde brede og stabile fagmiljøer. Men bak tallene finnes unge mennesker. For noen betyr endringene lengre reisevei. For andre kan alternativet være å flytte hjemmefra tidligere enn ønsket. Og for ungdom som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, kan avstanden mellom hjemmet og skolen bli enda en terskel som må forseres. Det er konsekvenser som ikke nødvendigvis lar seg reparere med politiske ambisjoner og fine ord i etterkant. Utfordret «sjefen» for norsk skolepolitikk Det var denne motsetningen Nettavisa Langsveien.no tok med seg til Arendalsuka. Når både regjeringen og fylkespolitikerne sier at flere unge skal inkluderes og færre skal havne utenfor, ønsket vi å vite hvordan det henger sammen med en utvikling der lokale utdanningstilbud samtidig kan forsvinne. Derfor utfordret vi Kari Nessa Nordtun: Hvordan skal retten til videregående opplæring være reell for alle – og hvordan skal vi forhindre utenforskap – når skolen for enkelte ungdommer blir stadig fjernere? Se hva kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun svarer i videointervjuet med Nettavisa Langsveien.no.

Kunnskapsministeren utfordret: – Hvem tar ansvaret når skolen forsvinner? Bildet over: Kunnskapsministeren fikk ei låverose fra Valdres til nøkkelknippet som takk for praten i Arendal. En stor takk til Vang Auto-Service, Arves Vaktmesterservice, Brun bygg AS og Wangensten for verdifull annonsestøtte. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ble under Arendalsuka 11. august utfordret av Nettavisa Langsveien.no om utenforskap, skolenedleggelser og ungdommens mulighet til å ta videregående utdanning – både i Innlandet

Valdres i hjartet: Vedum om bedrifter, eigarskap og lokalsamfunn

Valdres i hjartet: Vedum om bedrifter, eigarskap og lokalsamfunn. Senterparti-leiaren og stortingsrepresentanten Trygve Slagsvold Vedum tok imot redaktør Roy Myrland og podkasten Langs Vegen No i kontoret sitt på Stortinget til ein grundig prat om nokre av dei mest krevjande spørsmåla i norsk økonomi og næringspolitikk. Der vart han utfordra på både formuesskatt og oppkjøp av norske bedrifter – tema som vekkjer sterke meiningar og uro mange stader i landet.

-Kommuneøkonomi er ikke et "sexy" tema, men kjempeviktig for oss alle hele tiden.

Hun fikk spørsmålet alle ordførere vil ha svar på. Takk til Bakke Maskinservice AS Arves Vaktmesterservice og Thunberg Entreprenør A/S for annonsestøtte. Relaterte: Rødt Lokalsamfunnsforeningen På Lokalsamfunnskonferansen 2026 på Gardermoen 13.-14. januar, tok Langsveien.no en prat med Hanne Beate Stenvaag (R), leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Temaet var alt annet enn lettbeint: kommuner med tomme pengebinger, pressede tjenester og frykt for at arbeidsplasser forsvinner mot storbyene – eller ut av landet. Men Stenvaag møtte spørsmålene

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livet som leves mellom fjell, fjord og fôrhekker. I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen, hva han mener og hva NBS står for. Uttalelsene hans kom etter beredskapsseminaret på Fagernes 31. oktober under Rakfiskfestivalen (ja, det er lov å snakke om alvorlige ting selv om lukten av rakfisk svever i lufta). Med bakgrunn som offiser er Klemoen vant til å tenke strategisk. Han trekker en klar parallell: -I Forsvaret klumper man ikke alle soldater sammen på ett sted når situasjonen tilspisser seg – man sprer dem for å unngå sårbarhet. «Det samme gjelder landet vårt,» sier han. Når skoler legges ned og folk flyttes mot byene som sild i tønne, øker risikoen. Sårbarhet er sjelden et godt mål – verken i felt eller i kommuner. For selv om noen regneark kan rope «SPAR!» og «SAMLE!», så roper beredskapsfornuften «SPRE! LEV! SKAP!». Levende bygder og folk i husene er ikke nostalgisk pynt – det er grunnmuren i Norges beredskap. – Vi må være for levende lokalsamfunn, ikke bare mot ting, sier Klemoen – med et vennlig dult i retning landets politiske ledere. Det handler ikke om å stå på torget og rope «NEI» til skolenedleggelser; det handler om å si «JA» til framtid, unger, næring og livskraft. Derfor er overskriften «Skolenedleggelser? – Vær for, i stedet for mot» ikke så snodig som den kanskje høres ut: Klemoen ber oss være for desentralisering og levende distrikter, i stedet for bare mot sentralisering. Intervjuet er gjort av redaktør Roy Myrland i Langsveien.no. Se videoen for hele samtalen.

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livene som leves i livlige lokalsamfunn, mellom fjell, fjord og fôrhekker! Takk til Brun Bygg As, Meny Stavern, Nesjar AS, Nevlunghavn Bakeri Conditori og Abrahamsen kjøttforretning for annonsestøtte til artikkel og video I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen (bildet over) hva han mener og hva NBS står

Finnskogens datter og bygde-Norges Jeanne d’Arc.

Emilie Enger Mehl (Sp) – Finnskogens datter og bygde-Norges Jeanne d’Arc. -Langsveien.no spurte henne hvorfor velgere i Hedmark valgkrets bør stemme på hun som «har baller» til å prate t y d e l i g til Ap, Høyre og MDG i Innlandet. Hun er den folkelige, dyktig og ydmyke politikeren som  står på 2. plass på Senterpartiets stortingsliste i Hedmark. Emilie Enger Mehl omtales som bygde-Norges egen Jeanne d’Arc

Hva gjør makta nå?

Ap og Sp/Sandra, med dette? Lar det skure og gå? Eller kommer det noen 100 mrd på bordet? Distriktene blir ikke mer attraktive å bo i om det nå kommer et rush med nedleggelser og avvikling av større bruk. Klikk på tekstene under for å lese artiklene på Norsk Landbruk Screenshots; https://www.norsklandbruk.no