Jotunheimen Privatistskole

Ost i går - skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Det er en grunn til at mange i Ottadalen får en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet ruller videre. De har vært her før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget. I dag handler det om videregående opplæring. Samme metode. Samme argumenter. Litt andre mennesker som rammes. Kort sagt: Før var det ost. Nå er det ungdom. La oss være tydelige – og ærlige: Nettavisa Langsveien.no har tydelig valgt side i skolesaken i Innlandet. Det siste året har nettavisa fulgt vedtakene der Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet fylkesting har lagt ned videregående skoler og linjer i distriktene. Det er neppe tilfeldige enkeltsaker, men del av et mønster som lukter sentralisering med slips på. Vi støtter derfor helhjertet kampen for videre drift og offentlig godkjenning av Jotunheimen privatistskole i Lom. For når videregående opplæring reduseres til tall i et regneark, er det ikke økonomi som spares – det er framtida som ryker. Og den lar seg som kjent vanskelig gjenåpne i ettertid. For å forstå historien – og lære litt av den – ble det naturlig med kaffeprat med Arne Brimi på Fossberg Hotell. Når man vil forstå hvordan bygder kan slå tilbake mot byråkrater og beregnere, er det lurt å snakke med folk som faktisk har gjort det før. Helst over kaffe. Gjerne med utsikt til fjell. Praten dreide raskt inn på G35-kampen for 14–15 år siden, da Gudbrandsdalsosten sto i fare for å bli flyttet bort fra Gudbrandsdalen – et forslag omtrent like logisk som å flytte fiskekaker til Sahara. Argumentene var de samme som i dag: effektivisering, struktur og lønnsomhet. Alt var visstnok helt nødvendig. Og helt feil. Men bygdene sa nei. Høyt. Og lenge. Mange forbinder G35-kampen med Brimi, og med god grunn. Hans posisjon i norsk matkultur ga saken både trøkk og oppmerksomhet. Men Brimi er alltid rask til å korrigere bildet: Den virkelige motoren bak aksjonen var Elizabeth Hartmann i "Siste Skrik Kommunikasjon". Det var hun som organiserte, strukturerte og tok oppgjøret med byråkrater som mente at Gudbrandsdalen var et kostnadsproblem, ikke et verdiskapingsområde. Sammen med et bredt lag av støttespillere fikk hun TINE til å snu. Osten ble. Regnearket tapte. Poenget er ikke nostalgi. Poenget er erfaring. I dag er det skolen som står for tur. Skolesaken i Innlandet følger nøyaktig samme oppskrift. I front for dagens kamp står Hanna Gjeilo Skjåkødegård. Uredd, saklig og utholdende leder hun – sammen med mange gode hjelpere – kampen for videregående opplæring i Ottadalen. Akkurat som Hartmann den gangen kombinerer hun engasjement med struktur, nettverk og en sjelden evne til å ikke gi seg når noen sier «det går ikke». De som tror at denne saken allerede er avgjort, bør kanskje ta seg en kaffekopp de også – og lese historien én gang til. G35 var også ferdig. Helt til den ikke var det. Dette er ikke bare en kommentar. Det er en vennlig, men tydelig advarsel. -Når bygder reiser seg, er det sjelden siste ord er sagt, og det går fort frem til september 2027... Da er det valg! Bildetekst: Arne Brimi jobber daglig med å lære ungdom om lokal mat- og kultur. Han støtter helhjertet opp om kampen for at Jotunheimen privatistskole skal få godkjennelse som privatskole og statsstøtte på lik linje med andre privat skoler.
Fellesskap

1

Ost i går – skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Kommentar til skolesaken i Innlandet av Roy Myrland Det er en grunn til at mange i Ottadalen har en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet nå ruller videre. De har vært der før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget.

-Ein rosa engel med ballar!
Fellesskap

0

Under innspelinga av podkasten med Hanna Gjeilo Skjåkødegård i Smiu på Bismo i Skjåk, dukka Aud Hove (Sp) – gruppeleiar i Innlandet fylkesting – uventa opp med ei julegåve. Podkasten er laga med spons frå: Brun Bygg As Gjendebåten og Visitgjende – Besseggen Ho ønskte å heidre Hanna for den kompromisslause innsatsen ho har lagt ned som leiar av TAFI (Tverrfaglig arbeidsgruppe for framtidsskolen i Innlandet), og for arbeidet med å sikre framtida til

Podkast: Hanna Gjeilo Skjåkødegård om skulekampen i Lom
Bygdemoro

0

Det er ikkje kvar dag ein møter menneske som både har doktorgrad, dugnadsånd og kampvilje nok til å flytte fjell – eller i det minste redde ein vidaregåande skule. I denne podkasten møter du Hanna Gjeilo Skjåkødegård frå Skjåk i Gudbrandsdalen, kvinna som stod i første rekke då kampen for vidaregåande opplæring i Lom verkeleg tok til. Stor takk til Brun Bygg As Gjendebåten og Visitgjende – Besseggen for spons til artikkel og podkast.

Anne Lise Fredlund (SV) er dyktig imponert av at bygda har reist seg og vist fingern!
Fellesskap

0

SVs 1. kandidat i Oppland, Anne Lise Fredlund, var med da Jotunheimen Privatistskole åpnet i Lom 18. august. Hun lot seg imponere over bygdas kampvilje. Takk til Rein Frå Jotunheimen Visitgjende – Besseggen Bessheim Beitostølen Anlegg As Vyrk og Gjendebåten for annonsestøtte til artikkel og video fra Jotunheimen privatistskule. Anne Lise er dyktig imponert av hvordan bygda har reist seg og stå opp mot sentrale myndigheter. -De har rett og slett vist fingeren til makta på Hamar, sa Fredlund.

Hanna Flækøy Skjåkødegård (TAFI) og Grete Wold (SV) vil «flytte fjell» for framtidens skole i Lom.
Fellesskap

0

Jotunheimen Privatistskole åpnet 18. august, og jubeldagen ble en historisk markering for hele regionen. I førersetet satt Hanna Flækøy Skjåkødegård, leder for TAFI, som sammen med næringsliv, kommuner og lokalsamfunnene i Lom, Skjåk og Vågå har løftet en umulig oppgave – og samlet inn nærmere 70 millioner kroner til skolen. Det skjedde etter at Høyre, MDG og Arbeiderpartiet i Innlandet Fylkesting vedtok å legge ned den videregående skolen i Lom

Valdriser på Arendalsuka – satsing, samarbeid og framtidsplanar. Daglig leder Tone Ranheim i Valdres Næringshage og  Jørn Wangensten fra Wangensten A/S, er "på" og besøkte Arendalsuka. Hun for å hente inspirasjon og heie på bedriftene fra dalføret – han for å fortelle om hvordan lokalmat fra Valdres blir foredlet og sendt «Norge rundt», begge to for å holde seg oppdatert på utvikling innen både politikk og næringsliv. Jørn Wangensten var invitert av Hanen til paneldebatten «Til seters for å gjøre seg fete?» om lokalmat, støler og fjellandbruk. Her fikk publikum høre hvordan spekemat fra Valdres både kan gi bonden inntekt, spre matglede i hele landet og være en viktig del av norsk matberedskap. Temaet var brennaktuelt: Selv om seterkulturen står på Unescos liste, blir antallet aktive støler stadig færre. Regjeringen har i årets landbruksoppgjør satt av midler til en opptrappingsplan – og spørsmålet er hvordan vi kan sikre en ny oppblomstring. Tone Ranheim pekte på hvor viktig det er å heie fram lokale gründere og bedrifter som løfter bygda, mens Jørn Wangensten kunne vise til hvordan smaken av Valdres nå når butikkhyller «fra sør til nord». Og ja – både folk og politikere i sørlandsbyen fikk virkelig smaken på Valdres denne dagen!  I panelsamtalen var Pål Medhus ordstyrer. I panelet satt: Jørn Wangensteen, Valdresmeieriet. Eivind Haalien, forfatter av kokeboka Heimat og produktgruppesjef for lokalmat i NorgesGruppen. Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag. Annechen Bahr Bugge, OsloMet og filmskaper. Og fra Nasjonalt senter for fjellandbruk i Volbu deltok Oskar Tørres Lindstad.
Fellesskap

0

Det var en gledens dag i Lom 18. august da Jotunheimen Privatistskole åpnet, og elevene kunne starte på sin første skoledag. Stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp) og rektor Tor Olav Mundal på Jotunheimen Privatistskule delte gleden, og var samtidig tydelige på hva de mener må skje videre. Takk til Rein Frå Jotunheimen Gjendebåten Beitostølen Anlegg As Bessheim og Visitgjende – Besseggen for annonsestøtte til artikkel og video. De to har absolutt ingen planer om å bøye unna for