sentralisering

17. mai, fellesskap og demokrati, og et dikt fra Skjåk - Fra Skaugum til Vestringsbygda.

17. mai handler om langt mer enn tog, taler og flagg. Den handler om inkludering og å ta vare på demokratiet vårt. Om å gi barn og unge følelsen av å høre til. Om å skape minner i nærmiljøet sitt. Om å oppleve gleden ved å samles med naboer, besteforeldre, venner og familie – akkurat der man bor i bygd eller by. Denne artikkelen er åpen og gratis for alle

-Kommuneøkonomi er ikke et "sexy" tema, men kjempeviktig for oss alle hele tiden.

Hun fikk spørsmålet alle ordførere vil ha svar på. Takk til Bakke Maskinservice AS Arves Vaktmesterservice og Thunberg Entreprenør A/S for annonsestøtte. Relaterte: Rødt Lokalsamfunnsforeningen På Lokalsamfunnskonferansen 2026 på Gardermoen 13.-14. januar, tok Langsveien.no en prat med Hanne Beate Stenvaag (R), leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Temaet var alt annet enn lettbeint: kommuner med tomme pengebinger, pressede tjenester og frykt for at arbeidsplasser forsvinner mot storbyene – eller ut av landet. Men Stenvaag møtte spørsmålene

Ost i går - skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Det er en grunn til at mange i Ottadalen får en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet ruller videre. De har vært her før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget. I dag handler det om videregående opplæring. Samme metode. Samme argumenter. Litt andre mennesker som rammes. Kort sagt: Før var det ost. Nå er det ungdom. La oss være tydelige – og ærlige: Nettavisa Langsveien.no har tydelig valgt side i skolesaken i Innlandet. Det siste året har nettavisa fulgt vedtakene der Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet fylkesting har lagt ned videregående skoler og linjer i distriktene. Det er neppe tilfeldige enkeltsaker, men del av et mønster som lukter sentralisering med slips på. Vi støtter derfor helhjertet kampen for videre drift og offentlig godkjenning av Jotunheimen privatistskole i Lom. For når videregående opplæring reduseres til tall i et regneark, er det ikke økonomi som spares – det er framtida som ryker. Og den lar seg som kjent vanskelig gjenåpne i ettertid. For å forstå historien – og lære litt av den – ble det naturlig med kaffeprat med Arne Brimi på Fossberg Hotell. Når man vil forstå hvordan bygder kan slå tilbake mot byråkrater og beregnere, er det lurt å snakke med folk som faktisk har gjort det før. Helst over kaffe. Gjerne med utsikt til fjell. Praten dreide raskt inn på G35-kampen for 14–15 år siden, da Gudbrandsdalsosten sto i fare for å bli flyttet bort fra Gudbrandsdalen – et forslag omtrent like logisk som å flytte fiskekaker til Sahara. Argumentene var de samme som i dag: effektivisering, struktur og lønnsomhet. Alt var visstnok helt nødvendig. Og helt feil. Men bygdene sa nei. Høyt. Og lenge. Mange forbinder G35-kampen med Brimi, og med god grunn. Hans posisjon i norsk matkultur ga saken både trøkk og oppmerksomhet. Men Brimi er alltid rask til å korrigere bildet: Den virkelige motoren bak aksjonen var Elizabeth Hartmann i "Siste Skrik Kommunikasjon". Det var hun som organiserte, strukturerte og tok oppgjøret med byråkrater som mente at Gudbrandsdalen var et kostnadsproblem, ikke et verdiskapingsområde. Sammen med et bredt lag av støttespillere fikk hun TINE til å snu. Osten ble. Regnearket tapte. Poenget er ikke nostalgi. Poenget er erfaring. I dag er det skolen som står for tur. Skolesaken i Innlandet følger nøyaktig samme oppskrift. I front for dagens kamp står Hanna Gjeilo Skjåkødegård. Uredd, saklig og utholdende leder hun – sammen med mange gode hjelpere – kampen for videregående opplæring i Ottadalen. Akkurat som Hartmann den gangen kombinerer hun engasjement med struktur, nettverk og en sjelden evne til å ikke gi seg når noen sier «det går ikke». De som tror at denne saken allerede er avgjort, bør kanskje ta seg en kaffekopp de også – og lese historien én gang til. G35 var også ferdig. Helt til den ikke var det. Dette er ikke bare en kommentar. Det er en vennlig, men tydelig advarsel. -Når bygder reiser seg, er det sjelden siste ord er sagt, og det går fort frem til september 2027... Da er det valg! Bildetekst: Arne Brimi jobber daglig med å lære ungdom om lokal mat- og kultur. Han støtter helhjertet opp om kampen for at Jotunheimen privatistskole skal få godkjennelse som privatskole og statsstøtte på lik linje med andre privat skoler.

Ost i går – skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Kommentar til skolesaken i Innlandet av Roy Myrland Det er en grunn til at mange i Ottadalen har en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet nå ruller videre. De har vært der før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget.

Podkast med Svein Olav Agnalt. -Lokalsamfunn, politikk og næringsliv.

Dagens podkastgjest er leiar av Lokalsamfunnforeningen, Svein Olav Agnalt (Ap), er uredd, målretta og kjend for å seie ting som dei er. Han er ei av dei mest respekterte og tydelege stemmene mot tvungen sentralisering i Noreg, og ein sterk forkjempar for kommune-Noreg og levande lokalsamfunn. Takk til SPAR Beitostølen Vom og Hundemat og Meny Stavern for stønad til artikkel og podkast. I denne episoden av Langs Vegen No-podkasten blir vi betre kjende med

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livet som leves mellom fjell, fjord og fôrhekker. I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen, hva han mener og hva NBS står for. Uttalelsene hans kom etter beredskapsseminaret på Fagernes 31. oktober under Rakfiskfestivalen (ja, det er lov å snakke om alvorlige ting selv om lukten av rakfisk svever i lufta). Med bakgrunn som offiser er Klemoen vant til å tenke strategisk. Han trekker en klar parallell: -I Forsvaret klumper man ikke alle soldater sammen på ett sted når situasjonen tilspisser seg – man sprer dem for å unngå sårbarhet. «Det samme gjelder landet vårt,» sier han. Når skoler legges ned og folk flyttes mot byene som sild i tønne, øker risikoen. Sårbarhet er sjelden et godt mål – verken i felt eller i kommuner. For selv om noen regneark kan rope «SPAR!» og «SAMLE!», så roper beredskapsfornuften «SPRE! LEV! SKAP!». Levende bygder og folk i husene er ikke nostalgisk pynt – det er grunnmuren i Norges beredskap. – Vi må være for levende lokalsamfunn, ikke bare mot ting, sier Klemoen – med et vennlig dult i retning landets politiske ledere. Det handler ikke om å stå på torget og rope «NEI» til skolenedleggelser; det handler om å si «JA» til framtid, unger, næring og livskraft. Derfor er overskriften «Skolenedleggelser? – Vær for, i stedet for mot» ikke så snodig som den kanskje høres ut: Klemoen ber oss være for desentralisering og levende distrikter, i stedet for bare mot sentralisering. Intervjuet er gjort av redaktør Roy Myrland i Langsveien.no. Se videoen for hele samtalen.

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livene som leves i livlige lokalsamfunn, mellom fjell, fjord og fôrhekker! Takk til Brun Bygg As, Meny Stavern, Nesjar AS, Nevlunghavn Bakeri Conditori og Abrahamsen kjøttforretning for annonsestøtte til artikkel og video I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen (bildet over) hva han mener og hva NBS står

Finnskogens datter og bygde-Norges Jeanne d’Arc.

Emilie Enger Mehl (Sp) – Finnskogens datter og bygde-Norges Jeanne d’Arc. -Langsveien.no spurte henne hvorfor velgere i Hedmark valgkrets bør stemme på hun som «har baller» til å prate t y d e l i g til Ap, Høyre og MDG i Innlandet. Hun er den folkelige, dyktig og ydmyke politikeren som  står på 2. plass på Senterpartiets stortingsliste i Hedmark. Emilie Enger Mehl omtales som bygde-Norges egen Jeanne d’Arc