Skolesaken

Ost i går - skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Det er en grunn til at mange i Ottadalen får en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet ruller videre. De har vært her før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget. I dag handler det om videregående opplæring. Samme metode. Samme argumenter. Litt andre mennesker som rammes. Kort sagt: Før var det ost. Nå er det ungdom. La oss være tydelige – og ærlige: Nettavisa Langsveien.no har tydelig valgt side i skolesaken i Innlandet. Det siste året har nettavisa fulgt vedtakene der Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet fylkesting har lagt ned videregående skoler og linjer i distriktene. Det er neppe tilfeldige enkeltsaker, men del av et mønster som lukter sentralisering med slips på. Vi støtter derfor helhjertet kampen for videre drift og offentlig godkjenning av Jotunheimen privatistskole i Lom. For når videregående opplæring reduseres til tall i et regneark, er det ikke økonomi som spares – det er framtida som ryker. Og den lar seg som kjent vanskelig gjenåpne i ettertid. For å forstå historien – og lære litt av den – ble det naturlig med kaffeprat med Arne Brimi på Fossberg Hotell. Når man vil forstå hvordan bygder kan slå tilbake mot byråkrater og beregnere, er det lurt å snakke med folk som faktisk har gjort det før. Helst over kaffe. Gjerne med utsikt til fjell. Praten dreide raskt inn på G35-kampen for 14–15 år siden, da Gudbrandsdalsosten sto i fare for å bli flyttet bort fra Gudbrandsdalen – et forslag omtrent like logisk som å flytte fiskekaker til Sahara. Argumentene var de samme som i dag: effektivisering, struktur og lønnsomhet. Alt var visstnok helt nødvendig. Og helt feil. Men bygdene sa nei. Høyt. Og lenge. Mange forbinder G35-kampen med Brimi, og med god grunn. Hans posisjon i norsk matkultur ga saken både trøkk og oppmerksomhet. Men Brimi er alltid rask til å korrigere bildet: Den virkelige motoren bak aksjonen var Elizabeth Hartmann i "Siste Skrik Kommunikasjon". Det var hun som organiserte, strukturerte og tok oppgjøret med byråkrater som mente at Gudbrandsdalen var et kostnadsproblem, ikke et verdiskapingsområde. Sammen med et bredt lag av støttespillere fikk hun TINE til å snu. Osten ble. Regnearket tapte. Poenget er ikke nostalgi. Poenget er erfaring. I dag er det skolen som står for tur. Skolesaken i Innlandet følger nøyaktig samme oppskrift. I front for dagens kamp står Hanna Gjeilo Skjåkødegård. Uredd, saklig og utholdende leder hun – sammen med mange gode hjelpere – kampen for videregående opplæring i Ottadalen. Akkurat som Hartmann den gangen kombinerer hun engasjement med struktur, nettverk og en sjelden evne til å ikke gi seg når noen sier «det går ikke». De som tror at denne saken allerede er avgjort, bør kanskje ta seg en kaffekopp de også – og lese historien én gang til. G35 var også ferdig. Helt til den ikke var det. Dette er ikke bare en kommentar. Det er en vennlig, men tydelig advarsel. -Når bygder reiser seg, er det sjelden siste ord er sagt, og det går fort frem til september 2027... Da er det valg! Bildetekst: Arne Brimi jobber daglig med å lære ungdom om lokal mat- og kultur. Han støtter helhjertet opp om kampen for at Jotunheimen privatistskole skal få godkjennelse som privatskole og statsstøtte på lik linje med andre privat skoler.
Fellesskap

3

Ost i går – skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Kommentar til skolesaken i Innlandet av Roy Myrland Det er en grunn til at mange i Ottadalen har en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet nå ruller videre. De har vært der før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget.

Podkast: Hanna Gjeilo Skjåkødegård om skulekampen i Lom
Bygdemoro

0

Det er ikkje kvar dag ein møter menneske som både har doktorgrad, dugnadsånd og kampvilje nok til å flytte fjell – eller i det minste redde ein vidaregåande skule. I denne podkasten møter du Hanna Gjeilo Skjåkødegård frå Skjåk i Gudbrandsdalen, kvinna som stod i første rekke då kampen for vidaregåande opplæring i Lom verkeleg tok til. Stor takk til Brun Bygg As Gjendebåten og Visitgjende – Besseggen for spons til artikkel og podkast.

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livet som leves mellom fjell, fjord og fôrhekker. I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen, hva han mener og hva NBS står for. Uttalelsene hans kom etter beredskapsseminaret på Fagernes 31. oktober under Rakfiskfestivalen (ja, det er lov å snakke om alvorlige ting selv om lukten av rakfisk svever i lufta). Med bakgrunn som offiser er Klemoen vant til å tenke strategisk. Han trekker en klar parallell: -I Forsvaret klumper man ikke alle soldater sammen på ett sted når situasjonen tilspisser seg – man sprer dem for å unngå sårbarhet. «Det samme gjelder landet vårt,» sier han. Når skoler legges ned og folk flyttes mot byene som sild i tønne, øker risikoen. Sårbarhet er sjelden et godt mål – verken i felt eller i kommuner. For selv om noen regneark kan rope «SPAR!» og «SAMLE!», så roper beredskapsfornuften «SPRE! LEV! SKAP!». Levende bygder og folk i husene er ikke nostalgisk pynt – det er grunnmuren i Norges beredskap. – Vi må være for levende lokalsamfunn, ikke bare mot ting, sier Klemoen – med et vennlig dult i retning landets politiske ledere. Det handler ikke om å stå på torget og rope «NEI» til skolenedleggelser; det handler om å si «JA» til framtid, unger, næring og livskraft. Derfor er overskriften «Skolenedleggelser? – Vær for, i stedet for mot» ikke så snodig som den kanskje høres ut: Klemoen ber oss være for desentralisering og levende distrikter, i stedet for bare mot sentralisering. Intervjuet er gjort av redaktør Roy Myrland i Langsveien.no. Se videoen for hele samtalen.
Fellesskap

0

Beredskap handler ikke bare om tall, Excel-ark og folk som nikker alvorlig rundt et møtebord. Det handler om folk – ekte folk – og om livene som leves i livlige lokalsamfunn, mellom fjell, fjord og fôrhekker! Takk til Brun Bygg As, Meny Stavern, Nesjar AS, Nevlunghavn Bakeri Conditori og Abrahamsen kjøttforretning for annonsestøtte til artikkel og video I videoen forklarer generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Klemoen (bildet over) hva han mener og hva NBS står

"Klassefest" av det heilt unike slaget i Lom!
Bygdemoro

0

-Eitt år etter «utvisning og dødsstøt» var det full fest for Jotunheimen privatistskule 24. oktober! Takk til Brun Bygg As Gjendebåten Øie Trafikkskole-Sonja Petersen, Gjendebåten Visitgjende – Besseggen og Beitostølen Anlegg As for annonsestøtte til denne artikkelen. Det var både latter, lått og litt tårer då Utgard fleirbrukshus i Lom vart fylt til randa fredag kveld. Eitt år og éin dag etter at den vidaregåande skulen i Lom vart bestemt nedlagd, kunne bygdefolket i Ottadalen samlast til musikalsk

Guri Melby. -Skolesaken i Innlandet under Arendalsuka.
Politikk

0

– Etter partilederdebatten i Arendal kulturhus svarer Venstre-leder Guri Melby på spørsmål fra redaktør Roy Myrland i nettavisa Langsveien.no om hva hun og partiet mener – og vil gjøre – i forbindelse med nedleggelsene av videregående skoler i Innlandet. Jotunheimen privatistskule Ikke rør Dokka VGS! Videoen er produsert med annonsestøtte fra: Montér Beito Resort og Arves Vaktmesterservice

Fellesskap, omsorg, og SKOLESAKEN I INNLANDET.
Fellesskap

0

Nord-Aurdal Arbeidarparti med statsrådsbesøk 1. mai – skulesaka i Innlandet er hovedtema tema i intervjuet. Nord-Aurdal Arbeidarparti hadde besøk av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) som hovudtalar under 1. mai-markeringa. Før talen vart Stenseng intervjua saman med Jan Stundal frå Nord-Aurdal Arbeidarparti. Tema for samtalen var samhald, fellesskap, inkludering – og den omstridde skulesaka i Innlandet. Sjå og høyr kva Kjersti Stenseng svarte då ho vart spurt av redaktør

Hva betyr det at Forsøksloven kan sikre Dokka VGS?
Fellesskap

0

Forsøksloven er en lov som åpner for at en kommune eller et annet forvaltningsnivå kan søke om å overta oppgaver som vanligvis hører til et annet forvaltningsnivå. Hensikten er å teste nye løsninger for offentlig tjenesteyting, der målet er bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet for innbyggerne. I denne sammenhengen betyr det at Nordre Land kommune ønsker å overta ansvaret for videregående opplæring fra fylkeskommunen, noe som normalt ligger under fylkets

Skolesaken. Videointervjuer, reprise av direktesending, og artikkel fra Dokka 19.februar.
Fellesskap

0

Kommunen bruker forsøksloven i jobben  for kommunal videregående på Dokka. Nordre Land kommune ønsker å etablere en kommunalt drevet videregående skole på Dokka etter reglene i forsøksloven (les om den lenger ned i artikkelen) . Likevel oppfordres elever til å søke på dagens tilbud innen fristen. Video med direktesending  lenger ned i artikkelen. – Vi jobber for et nytt tilbud, men det er viktig at alle søker videregående gjennom de

Edel Urstad kjempar ein livsviktig kamp for oss alle gjennom folkerørsla "Mening, Mat og Mot". Ho set mattryggleik, beredskap, forbrukarmakt og levande lokalsamfunn på dagsordenen – og det med kraft og mot!
Fellesskap

0

Edel Urstad kjempar ein livsviktig kamp for oss alle gjennom folkerørsla «Mening, Mat og Mot». Ho set mattryggleik, beredskap, forbrukarmakt og levande lokalsamfunn på dagsordenen – og det med kraft og mot! Artikkel og video er laget med støtte fra: Brun Bygg As Thunberg Entreprenør A/S Vang Auto-Service AS MontérKvismo og Eiksenteret Fagernes Onsdag 4. februar var ho  på besøk i Valdres og heldt sitt engasjerte og viktige foredrag på Valdres Folkehøgskule. Der blei ho intervjua

"Hillbillyfisering" etter skolenedleggelser.
Fellesskap

0

«By og land, hand i hand», gjelder ikke lenger. Artikkel og video er laget med støtte fra: Annonsører: Visitgjende – Besseggen Brun Bygg As Vyrk og Montér Kvismo Politikere og andre i sentrale strøk lytter ikke til distriktene. -Det er viktig at de gjør, sa Eirik Magnus Fuglestad , Phd forsker ved Ruralis , på Lokalsamfunnskonferansen 2025. Han advarer sterkt om at nedleggelse av videregående skoler i distriktene kan føre til en «hillbillyfisering» av Norge.