Skrautvål

Korkonsert, allsang og åresalg i Grendehuset.

Grendehuset ble fylt med glade toner og god stemning da Nord Aurdal Sanglag arrangerte «Grendekonsert» i Skrautvål 19. mars. Videoer fra konserten i bunn av artikkelen. Foruten vellydende og presis korsang (se og hør videoer under) leverte også dirigenten Marilyn Almeida glitrende gode solonummer. Arrangementet var gratis og drøyt 100 pers. storkoste seg med gode toner, allsang, kaffe, kaker og ikke minst trekningene etter åresalget.  

Tidsvitnet Ingolf Goflebakke om krigshistorie fra Skrautvål, det beste fiskevannet og tjuvfiske i valdres

Ingvar Goflebakke Ingvar Goflebakke ble intervjuet på Frivillighetsentralen i Nord Aurdal 23. januar 2023. Det skjedde etter foredraget om dramaet i Tapptjerndalen 14. juni -44 som historiker Hans Olav Haugen fra Follebu holdt. -Ingvar Goflebakke forteller det han husker fra stølsområdetområdet da han var 7 år gammel på Helleset og opplevelsene 14. juni -44, pluss litt mere som han senere fikk greie på av en av de som overlevde mannejakten

Positiv, framoverlent og fornøyd bonde.

Agnar Bakken i Skrautvål er en allsidig mann, som både har arbeidslyst og pågangsmot. Og som andre vellykkede menn har han en kvinne bak her også. Malene, kona til Agnar støtter opp og med både indretjeneste og mye logistikkarbeid, slik at han kan jobbe 130%. Etter å ha bygd ut fjøset på gården er det nå ca 100 storfe som bor i det lyse og funksjonelle fjøset med, egen spa

Engasjerte og dyktige lokale jegere, skaffer kortreist og god mat.

Jegere landet rundt gjør en viktig jobb når de forvalter viltbestandene våre. Ståle Engen, Haldor Berger,  Knut Arne Fjelltun, Jon Gladheim, Sondre Midtun og Gunnar Ulstølen på bildet over,  utgjør det meste av  jaktlaget på Baustin i Skrautvål. De er alle lokale og god kjente i terrenget det jaktes i.  Flere år med elgjakt og stadige turer til fots, gjør at de har god oversikt over hvilken dyr og hvor

Nye skilt langs veiene.

Før ble det skiltet for å vise vei. Nå skiltes det for også å vise hvor du er. De gamle navnene som ble brukt på steder og plasser langs stølsveiene, og som ofte er glemt, kommer nå opp på nye skilt i Skrautvål. Skrautvål historielag har gjennom årene brukt mye tid og resurser på å ta vare på og formidle historia til bygda. Stølsboka som ble utgitt for 2 år

Døgnet hadde 30 timer og han jobbet i 32 av de.

Det blir fort litt lange dager og netter når vinterforet sikres. -Da er klokka godt gjømt og timer telles ikke i slåttonna. Det kan Agnar Bakken (bildet over) i Skrautvål alt om. Ps. «Bonusvideo fra arkivet i bunn av artikkelen) Klikk gjerne her for å bidra og få tilgang til alle artiklene på Langsveien.no. Det koster kun kr. 1,- pr. dag. Slåtten kunne vare ukesvis i «steinalderen». Svette, slit og

Konfirmanter i Skrautvål kyrkje Kristihimmelfart dag

Konfirmasjon i Skrautvål kyrkje 26. mai. Sogneprest Kristine Inderhaug hadde en fullsatt kirke og forventningsfulle, men samtidig litt alvorspregede konfirmanter, å preke til. Foran fra venstre på bildet over: Kristi Ranheim, Matilde Vidme Skattebo, Elvira Næss Salvesen, Anette Voldhaug. Bak fra Venstre: Andreas Bakkene Myhre, Patrick Svanheld Østgård, Vemund Thon Hovrud, Sander Quezada Thon og sogneprest Kristine Inderhaug.   Monica Korsli Solberg var organist og prekenteksten denne Kristihimmelfart dagen var fra

Ikke sett, men legg potetene.

Potetdyrking har fått en voldsom interesse denne våren og dyrking under avispapir, er en gammel skikk som nå stadig prøves av flere. Det å dyrke poteteter på tradisjonelt vis, med å «sette» eller grave de ned i jorden krever ofte både redskap og maskiner få har tilgang på i dag. Nå er det den gamle teknikken med å legge potetene oppå grasbakken og dekke med papir og gress som gjelder

ADVARSEL! -Søvnløse og olmske sauebønder er lette å antenne i lamminga.

Lamminga er i gang og stolte søyer røkter de små nyfødte sauefjøsene nå. Noen steder er det tidlig lamming og andre steder er det nattevåk og fødsler litt seinere på våren. Alt avhengig av når vårbeitet er klart for drøvtyggerne. Lamminga er det tidspunktet på året da sauebøndene sjøl bestemmer hvor godt det økonomiske resultatet skal bli av besetningen. Ved å følge med at alt går bra under fødslene, både