Valdres natur

Torodd Lybeck er en kjent skikkelse i Valdres – født og oppvokst i Etnedal, og bosatt store deler av livet i Nord-Aurdal. Som lærer, frilansjournalist og kulturarbeider har han fulgt folk, natur og tradisjoner i dalføret tett gjennom hele livet. Han har skrevet flere bøker om Valdres, blant annet «222 fossar i Valdres» og «Brøtningsdammane – kulturhistoriske monument i Drammensvassdraget», begge utgitt av Kvitvella Forlag – et forlag eid av Valdres Mållag. Friluftsliv har alltid vært en viktig del av livet hans – både på sykkel, ski og til fots. Torodd har løpt maraton, gått milevis i fjellet og lar gjerne naturopplevelsene inspirere arbeidet sitt som forfatter og formidler. Han har også i flere år vært leder for Vennelaget ved Valdres Folkemuseum, der engasjementet hans for lokal kultur og historie har kommet tydelig til uttrykk. Torodd er dessuten opptatt av målsaka og språkets plass i kulturen. Han mener det er viktig å ta vare på dialektene, og synes det er trist at mange av dem er i ferd med å forsvinne. I denne podkastepisoden møter han redaktør Roy Myrland i studioet til Gjensidige Valdres på Fagernes. Samtalen handler om livet i Valdres, om natur og mennesker, og om hvorfor engasjementet for språk, kultur og tradisjon fortsatt driver ham videre.
Åpen

0

Torodd Lybeck er en kjent skikkelse i Valdres – født og oppvokst i Etnedal, og bosatt store deler av livet i Nord-Aurdal. Som lærer, frilansjournalist og kulturarbeider har han fulgt folk, natur og tradisjoner i dalføret tett gjennom hele livet. Han har skrevet flere bøker om Valdres, blant annet «222 fossar i Valdres» og «Brøtningsdammane – kulturhistoriske monument i Drammensvassdraget», begge utgitt av Kvitvella Forlag – et forlag eid av

Lyd 0

Før Norsk Rakfiskfestival braker løs i Fagernes, er «grunnlegger», ildsjel og dugnadsmann Geir Tveit Frøsaker (bildet over) i full sving med forberedelser.

Takk til Brun Bygg As Byggmester Ranheim A/S Montér og Grobakken Landmek As for annonsestøtte til denne artikkelen.

Denne gangen finjusterer han rakfiskboden til sin søsters kone – med hjelp fra trofaste Hauk-Håvard Myrvold (til høyre på bildet over), som kjenner festivalen som sin egen lomme. -Hauk er vel den som  vet mest om  hvor og hva slags strøm som er tilgjengelig for bodene under Rakfiskfestivalen. I all slags vær og til alle tider på døgnet, og han gjennom årene berget mang en «overledning» og sprengt sikring, humrer Geir.

Geir har vært med siden starten. I 1993 var han en del av Fagernes Handelsstand, som ønsket mer liv i bygda. Den utfordringen tok han og inspirasjonen kom fra Bergen, hvor de delte ut smaksprøver av fisk på Fisketorget. Det gav inspirasjon til den første utendørs Rakfiskfestivalen i 1993 – med bare 52 besøkende som smakte på rakfisk, men det var nok til å tenne gnisten.

Før det holdt rakfisken seg innendørs.

I 1990 ble det tatt initiativet til en årlig kåring av «Årets Rakørret» på Fagernes. Det var direktør Inge Dahl (eier av Fagernes Hotell) og Egil Dieserud, som var ansatt på hotellet for jobbe med arrangementer der,  samt Svein Erik Ski ved det regionale prosjektet «Kultur og Reiseliv i Valdres» som stod for det.

Norsk Rakfiskfestival etableres utendørs i 1993.

–Vi bestemte tidlig at det bare skulle være 1., 2. og 3. plass i rakfisk-kåringen under Norsk Rakfiskfestival, som skule arrangeres ute. Ingen skulle komme sist, forteller Geir. Bedømming av de forskjellige rakfiskene startet ikke opp før i 1995. I dag trekker festivalen mellom 30 000 og 40 000 besøkende til Valdres.

Ved siden av festivalen har Geir også vært primus motor for flere store dugnadsprosjekter. Han sto bak paviljongene på både Blåbærmyra og Kviteberg – to populære utsiktspunkter i Valdres. På Kviteberg er paviljongen nå byttet ut med en splitter ny dagsturhytte.

Et annet sikkert tegn på at festivalen nærmer seg, er Seniorgjengen på Blåbærmyra. De er kjent for sine rosa vester – og i år stiller de i nytt antrekk. Du ser dem garantert når Norsk Rakfiskfestival går av stabelen 30. oktober–1. november.