Arne Brimi

Ost i går - skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Det er en grunn til at mange i Ottadalen får en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet ruller videre. De har vært her før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget. I dag handler det om videregående opplæring. Samme metode. Samme argumenter. Litt andre mennesker som rammes. Kort sagt: Før var det ost. Nå er det ungdom. La oss være tydelige – og ærlige: Nettavisa Langsveien.no har tydelig valgt side i skolesaken i Innlandet. Det siste året har nettavisa fulgt vedtakene der Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i Innlandet fylkesting har lagt ned videregående skoler og linjer i distriktene. Det er neppe tilfeldige enkeltsaker, men del av et mønster som lukter sentralisering med slips på. Vi støtter derfor helhjertet kampen for videre drift og offentlig godkjenning av Jotunheimen privatistskole i Lom. For når videregående opplæring reduseres til tall i et regneark, er det ikke økonomi som spares – det er framtida som ryker. Og den lar seg som kjent vanskelig gjenåpne i ettertid. For å forstå historien – og lære litt av den – ble det naturlig med kaffeprat med Arne Brimi på Fossberg Hotell. Når man vil forstå hvordan bygder kan slå tilbake mot byråkrater og beregnere, er det lurt å snakke med folk som faktisk har gjort det før. Helst over kaffe. Gjerne med utsikt til fjell. Praten dreide raskt inn på G35-kampen for 14–15 år siden, da Gudbrandsdalsosten sto i fare for å bli flyttet bort fra Gudbrandsdalen – et forslag omtrent like logisk som å flytte fiskekaker til Sahara. Argumentene var de samme som i dag: effektivisering, struktur og lønnsomhet. Alt var visstnok helt nødvendig. Og helt feil. Men bygdene sa nei. Høyt. Og lenge. Mange forbinder G35-kampen med Brimi, og med god grunn. Hans posisjon i norsk matkultur ga saken både trøkk og oppmerksomhet. Men Brimi er alltid rask til å korrigere bildet: Den virkelige motoren bak aksjonen var Elizabeth Hartmann i "Siste Skrik Kommunikasjon". Det var hun som organiserte, strukturerte og tok oppgjøret med byråkrater som mente at Gudbrandsdalen var et kostnadsproblem, ikke et verdiskapingsområde. Sammen med et bredt lag av støttespillere fikk hun TINE til å snu. Osten ble. Regnearket tapte. Poenget er ikke nostalgi. Poenget er erfaring. I dag er det skolen som står for tur. Skolesaken i Innlandet følger nøyaktig samme oppskrift. I front for dagens kamp står Hanna Gjeilo Skjåkødegård. Uredd, saklig og utholdende leder hun – sammen med mange gode hjelpere – kampen for videregående opplæring i Ottadalen. Akkurat som Hartmann den gangen kombinerer hun engasjement med struktur, nettverk og en sjelden evne til å ikke gi seg når noen sier «det går ikke». De som tror at denne saken allerede er avgjort, bør kanskje ta seg en kaffekopp de også – og lese historien én gang til. G35 var også ferdig. Helt til den ikke var det. Dette er ikke bare en kommentar. Det er en vennlig, men tydelig advarsel. -Når bygder reiser seg, er det sjelden siste ord er sagt, og det går fort frem til september 2027... Da er det valg! Bildetekst: Arne Brimi jobber daglig med å lære ungdom om lokal mat- og kultur. Han støtter helhjertet opp om kampen for at Jotunheimen privatistskole skal få godkjennelse som privatskole og statsstøtte på lik linje med andre privat skoler.
Fellesskap

3

Ost i går – skole i dag. Historien advarer dem som tror dette er over. Kommentar til skolesaken i Innlandet av Roy Myrland Det er en grunn til at mange i Ottadalen har en litt ubehagelig déjà vu-følelse når skolesaken i Innlandet nå ruller videre. De har vært der før. Den gangen handlet det om G35 – Gudbrandsdalsosten som ifølge regnearkene ikke lenger var lønnsom der den faktisk ble laget.

Arne Brimi og laget hans gjorde valdrisar av seg! Tysdag 17. november vart Valdres vidaregåande skule forvandla til ei rein gourmetarena då sjølvaste Arne Brimi og laget hans frå Opplæringskontoret Brimi-Kjøken inntok kjøkenet der. Alle 10.-klassingane i Valdres var inviterte til å kokkelere side om side med Arne Brimi, Kristoffer Hovland frå Vianvang og Espen Hartløv frå Opplæringskontoret Brimi-Kjøken. Kristoffer Hovland er tidlegare kåra til «Årets kjøkkensjef i Noreg», og han har vore på kokkelandslaget i fem år, der han mellom anna var med på å vinne verdscupen i kokkekunst. Espen Hartløv er driftsansvarleg for Opplæringskontoret og handterer det administrative – som informasjon og kommunikasjon, planlegging og koordinering, rekruttering med meir – i tillegg til å vere eit nøytralt bindeledd mellom lærlingane og lærebedriftene. Han informerte dei unge – og foreldra deira – om dei mange moglegheitene innan matfag og yrkesopplæring. Etter ein dag med kutting, røring og smaksprøvar inviterte ungdommane dei føresette til ein skikkeleg festmiddag på skulen. Det vart god stemning, mette magar og mykje latter, og gjengen fekk solid informasjon om tilboda for dei som vil inn i matfaget – nært og engasjerande formidla av Arne sjølv, med Tor Ivar som «wingman». Arne Brimi forklarte grundig for dei føresette korleis Opplæringskontoret Brimi-Kjøken samarbeider for å utdanne framtidas matfagfolk – både på kjøken og i restaurant. 1+3-modellen i Valdres Føresette og elevar fekk ei grundig forklaring av 1+3-modellen her i Valdres. Etter at Innlandet fylkeskommune la ned Vg2 Restaurant- og matfag no i haust, er 1+3-modellen eit alternativ for elevar som ikkje ønskjer å flytte langt heimanfrå for å ta den tradisjonelle utdanninga via Vg2. – Denne 1+3-løysinga, med eitt år på skule og tre i bedrift, stiller store krav til bedriftene, men gevinsten kan vere stor for alle, sa Brimi. Han la òg til at samarbeid på tvers av fjellregionen – både nord og sør for Valdresflye – bør vere nøkkelen til å halde fagtradisjonen levande i fjellbygdene i Innlandet. Best av alt: Mange unge drog heim mette på både mat og inspirasjon – og kanskje med ein gryande draum om kokkelue i framtida. Dette besøket vart arrangert på oppdrag frå Innlandet fylkeskommune, som ønskjer å fremje søkinga til matfaglinjene ved skulane i fylket. Fotonote: Opplæringskontoret Brimi-Kjøken består av elleve små, familieeigde bedrifter frå Sjodalen og Ottadalen. Sidan starten for 18 år sidan har dei samarbeidd om å utdanne nye fagfolk innan matfaget – både på kjøken og i restaurantar – med lokal forankring og ekte matglede som varemerke.
Fellesskap

0

Arne Brimi og laget hans gjorde valdrisar av seg mondag 17.! -Det sette desse 10. klassingane stor pris på. Takk til Visitgjende – Besseggen , SPAR Beitostølen , Rein Frå Jotunheimen og Lodge 900, Beitostølen for annonser på Langsvegen.no. Tysdag 17. november vart Valdres vidaregåande skule forvandla til ei rein gourmetarena då sjølvaste Arne Brimi og laget hans frå Opplæringskontoret Brimi-Kjøken inntok kjøkenet der. Alle 10.-klassingane i Valdres var inviterte til å kokkelere side om

Verdig vinnar av Gjendeprisen 2025.
Fellesskap

0

–Det å glede andre er ei stor glede for meg. Du får mykje attende om du ofrar deg litt ekstra for andre, seier Kjell Helge Løkken (84) frå Vågå (biletet over). Han vart tildelt Gjendeprisen 2025 av Bernt Jo Vole (biletet under), under Gjendefestivalen.  Kjell Helge er ein mann som heile livet har bidrege med omsorg, engasjement og skaparglede til både bygda si og dei rundt seg, ofte i det

Lørdag 20. var Arne Brimi hjelpearbeider for Tina.
Mat

0

Av: Roy Myrland/www.langsveien.no 21.07.19 Arne Brimi har en vidunderlig lidenskap for folkelig, lokal og god mat. Det har bidratt til og kommer fortsatt både lokalsamfunn, gjester, ansatte og familie til nytte. Bildet over fra venstre: Dan-Robin Leirvåg, Tina Brimi og Arne Brimi.  Sammen med nord-gudbrandsdalens naturkvaliteter, har «matguruen» i flere tiår skapt solide arbeidsplasser i fjellregionen. Det har igjen tiltrukket seg gjester, som har fått uforglemmelige gode og fine mat-