Dyrevelferd

Vinterkulda bit ikkje på skikkelege fjellfolk i arbeid.
Fellesskap

1

Nettavisa Langsvegen.no har igjen pakka både varme klede og notatblokk og teke turen langt til fjells. På Selstølshøgda, rett aust for Yddin Fjellstue, er vinterslaktinga hos Fram Tamreinlag i full gang. Stor takk Meny Stavern , KIWI Farriseidet, Montér Storefoss og Meny Søndersrød, Helgeroa for annonsestøtte til artikkelen. Biletet over: Lillian Josefsson frå Vågå hadde teke omvegen om Lillehammer, sidan Valdresflye er vinterstengd, for å bidra då Fram Reinlag skulle slakte. Ho kunne

Snø i høyden, dyr på vandring – og vi andre på leit. Det første snøfnugget har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til «brunt med patina», og temperaturpila peker entydig nedover. Kort sagt: naturen har trykket på «avslutt sesjon». Heldigvis har de aller fleste dyreeiere fått det med seg, og mange har avsluttet innsamlingen i beiteområdene, via GPS-sporinger og ren, hederlig manuell sanking. For dem og hjelperne deres er dette en edel del av jobben: dag etter dag med støvlene på, i terreng de fleste egentlig betaler for å få lov til å svette gjennom. Det er alltid noen som drøyer. Du vet, de frihetssøkende sjelene: sauen som «bare skal sjekke den siste rabben», geita med standhaftig forhandlingsvilje, hesten som synes hjemreise er et forhandlingsutspill, og kua… vel, kua. En meget klok mann i Øystre Slidre sa en gang: «I den grad en ku kan tenke, er det helt umulig å forstå hva den tenker.» Slik var det i hvert fall med kua som bokstavelig talt stod dørgende stille langs veien inne i stølsområdet. En erfaren – og veldig klok – kvinne fra by'n sa det på sin måte: «Ser du en ku eller en hund dypt inn i øynene, snakker sakte og tydelig til den, så kan du tro at den hører og forstår det du sier… Akkurat slik som en mann!» Det sies med glimt i øyet, og poenget er godt: rolig, tydelig opptreden funker bedre enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps. Hvorfor bryr vi oss? Når næringsverdien i gress og løv går ned, går også dyrenes marginer ned. Værskiftet kommer fort i høyfjellet, og en fristende flekk «på feil side» kan bli en kald overnatting og et krevende søk. Ett tips fra en turgåer kan spare mange timer leting i sludd. Hva gjør du hvis du møter beitedyr nå? Si fra. Møter du lokale folk eller dyreeiere, gi beskjed. Ellers: ring en du vet er fra området, fjellstyret eller kommunen, så finner de rett person. Beskriv stedet. Ta et bilde med kartvisning/posisjon på telefonen. Notér antall dyr, øremerkefarge/-nummer om du ser det, og hva de gjorde. Hold det rolig. Ikke jag dyr, og ikke still deg mellom mor og unge. Lukk grinder slik du fant dem. Hunder i bånd. Én entusiastisk hund kan gjøre en enkel situasjon unødvendig vanskelig. Ved vei: Si ekstra tydelig fra. Dyr «langs veien» er ikke alltid oppdatert på trafikkreglene. En liten hyllest Det kan se idyllisk ut på Instagram, men å sanke dyr i sludd med ryggsekk, våte votter og en sau som mener kompasset peker mot «akkurat der», er mer slit enn filter. Likevel står folk på, år etter år. Det er sånn vi får lam i fjøset, kyr i båsen, geiter i geitefjøset og hester der hester hører hjemme – og sånn fjellet vårt forblir levende, ikke bare pent. Så når du nå kjenner snøføyka ta tak i lua og ser ferske klauvspor krysse stien: vær den hjelpsomme naboen fjellet trenger. Smil til sauen som filosoferer, nikk anerkjennende til geita som forhandler, og hils vennlig på kua som har valgt busslomma som basecamp. Og viktigst: si fra til noen lokale eller en dyreeier. Da går både dyra og folk tryggere inn i vinteren – mens snøen gjør det snøen alltid gjør: legger lokk på sommeren og gir oss en ny runde med ull, ved og varm kakao. Av Roy Myrland
Natur

0

Kalde grader, snø i høyden, beitedyr på vandring – og vi andre på leit. -Da funker det best med rolig, tydelig opptreden, enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps! Takk til Grobakken Landmek As Hageland Gjennestad Abrahamsen kjøttforretning Valdres Kjøtt As og Trio Elektro As for annonsestøtte De små blå har kommet og den første snøen har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til

Landbruksdag, stølsliv, gjeterliv og faren med løse hunder i Valdres
Landbruk

0

På vakre Bergsgårdstølen på Stølsvidda finner vi Ellen Helø og Nils Ole Baalsrud sin arbeidsplass og sommerparadis. Her lever de tett på naturen og dyra – og i selskap med den usedvanlig dyktige firbeinte medarbeideren: bordercollien Staut. Gjeterhunden er essensiell i det daglige tilsynet med sauene som beiter fra Rensenn og langs foten av Grønnsennknippa. Og nå har rekrutten Villig på åtte uker også kommet på stølen. Bidra gjerne til

ADVARSEL! -Søvnløse og olmske sauebønder er lette å antenne i lamminga.
Landbruk

0

Lamminga er i gang og stolte søyer røkter de små nyfødte sauefjøsene nå. Noen steder er det tidlig lamming og andre steder er det nattevåk og fødsler litt seinere på våren. Alt avhengig av når vårbeitet er klart for drøvtyggerne. Lamminga er det tidspunktet på året da sauebøndene sjøl bestemmer hvor godt det økonomiske resultatet skal bli av besetningen. Ved å følge med at alt går bra under fødslene, både

https://www.facebook.com/Langsveien/videos/2036640653073336/?t=89
DIREKTESENDING

0

Klikk på lenken under for å komme til sendingen:  https://www.facebook.com/Langsveien/videos/2036640653073336/?t=89 2. juli sendte nettavisa www.langsveien.no direkte fra Valdres og området ved Åbjøra sameie i Tisleidalen, der flere dyretragedier har skjedd i «stillhet» de siste ukene. Fôrkrise er ordet bønder nå bruker om følgende av det varme og nedbørsfattige været som har vært  i vår og sommer. Vi setter også fokus på det i sendingen. Sendingen vil kunne deles og sees