Landbruk

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden. Stor takk til annonsørene som gjør det mulig for Langsveien.no å være til stede og fortelle historiene fra Valdres og fjellbygdene: Gjennestad Hagesenter, Valdres Sparebank, Rein frå Jotunheimen og KIWI Farriseidet. Takk for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Sommeren 2001, for 25 år siden, var Anders på reise i Hviterussland. Hos en ortodoks munk fikk han øye på noen spesielt kraftige og friske hvitløkplanter i kjøkkenhagen. Anders ønsket å kjøpe med seg en, men betaling ville munken ikke høre snakk om. I stedet løftet han to planter opp av jorda og ga dem til ham. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Det skulle vise seg å bli begynnelsen på noe langt større. De to hvitløkene ble tatt med hjem og dyrket videre. Etter hvert fortsatte oppformeringen også ved Valdres fengsel på Slidreøya, der Anders arbeidet som gartner. Allerede i 2016 kunne han fortelle at de opprinnelige hvitløkene hadde blitt til rundt 10.000 hvitløk i årlig avling ved fengselet. Siden har «Valdres» blitt et kjent navn blant norske hvitløksdyrkere. I dag arbeides det også med virusrensing og oppformering av Valdreshvitløken, slik at friskt plantemateriale etter hvert kan bli tilgjengelig for flere. Men historien handler om langt mer enn hvitløk. Anders Nordrum har en faglig tyngde som få kan matche. Han er utdannet gartner og pedagog, arbeidet i mer enn 20 år ved Gjennestad gartnerskole og senere i 12 år som gartner og fengselsbetjent i Valdres fengsel. Gjennom undervisning, kurs, foredrag, bøker og praktisk dyrking har han brukt store deler av livet på å gjøre kunnskap om matdyrking tilgjengelig for helt vanlige mennesker. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Budskapet har vært både enkelt og viktig: Du trenger ikke være bonde, og du trenger ikke store arealer for å dyrke mat. En plen, et lite bed, en hageflekk eller noen kvadratmeter kan gi både mat, mestring, beredskap og ekte hageglede. Gjennom årene har Anders delt kunnskap raust og utrettelig. Han har vist hvor mye mat som faktisk kan dyrkes fram i småhager, plener, bed og andre arealer mange ellers ikke ville tenkt på som matjord. Målet har ikke vært å gjøre dyrking vanskelig eller eksklusivt, men tvert imot å få flere til å våge å sette spaden i jorda og oppleve gleden ved å dyrke noe selv. Og som med så mange andre gode historier fra Valdres, ligger det også her frivillighet, entusiasme og solid dugnadsinnsats i bunnen. Ingen stor organisasjon sto klar med fasiten da de første feddene ble satt. Det var nysgjerrighet, kunnskap, arbeidsglede og viljen til å prøve som drev prosjektet framover. Kristin Stangebye fra Ramnes i Vestfold fikk både gode råd og gode frø fra deb høstlige hagen til Andres Nordrum 25 år etter at de første hvitløkene kom til Norge, er resultatet vanskelig å overse. 11.–13. september arrangeres Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Her skal fagfolk, hobbydyrkere, matfolk og nysgjerrige besøkende samles rundt dyrking, smak, kunnskap og hageglede. Initiativtaker og prosjektleder for Norsk Hvitløkfestival, Anni Onsager fra Eker Gård på Skammestein har tatt stafettpinnen videre og vært en sentral drivkraft i arbeidet med å gjøre hvitløken til utgangspunkt for en helt ny festival i Valdres. Men bak Anders og den lange reisen fra noen få hvitløksfedd til en nasjonal festival står også et menneske som fortjener en stor del av æren. Barbro har gjennom alle disse årene vært en uvurderlig hjelp og støtte for Anders. Hun har stått ved siden av ham i arbeidet, delt engasjementet og vært en viktig del av den innsatsen som har gjort det mulig å spre både kunnskap, hageglede og lysten til å dyrke sin egen mat. Gjennom Datsja og deres felles arbeid har Anders og Barbro vist at store resultater ikke nødvendigvis starter med store ressurser. De kan like gjerne begynne med noen få fedd, stor fagkunnskap, mange arbeidstimer og et ekte ønske om å dele det man kan med andre. Og akkurat der ligger kanskje noe av kjernen i hele historien. For røttene til Valdreshvitløken ligger ikke bare i jorda. De ligger også i kunnskapen, rausheten, frivilligheten og dugnadsånden. Norsk Hvitløkfestival er derfor ikke bare en festival for hvitløk. Den er også et synlig resultat av et arbeid som Anders – med Barbro som uvurderlig støtte og medspiller – har lagt ned gjennom et kvart århundre. Fra to hvitløkplanter gitt som gave av en munk i Hviterussland i 2001 – til tusenvis av hvitløk, kunnskapsdeling over hele landet og en egen nasjonal festival på Beitostølen. Det er enda en av Valdres sine gode suksesshistorier – og denne gangen lukter den hvitløk.
Hobby og håndverk

0

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden.

Landbruk, folk og fest på museet.-Anna Karoline og Erik fikk årets Landbrukspris
Landbruk

0

 Det var mye folk, god stemning og stor bredde da landbruket i Valdres viste seg fram på Valdres Folkemuseum. Publikum fikk møte et bredt spekter av det jord- og skogbruket i Valdres består av, sammen med en rekke relaterte utstillere, nisjebutikker og lokale produsenter med varer og produkter fra dalføret. Et av dagens høydepunkter var utdelingen av Landbruksprisen i Valdres, som i år gikk til Anna Karoline Nes og Erik

Podkast. -Korleis kan biokull gi betre jord Olav Amund Lie?
Landbruk

0

  Kva har kol, jord, klima og frodige tomatplanter til felles? Meir enn du kanskje trur. Jorda er noko av det viktigaste vi har. Ho gir oss maten vi et, bind karbon og er sjølve grunnlaget for livet rundt oss. Dei fleste ønskjer å overlate jorda til neste generasjon i minst like god stand som då vi tok over – og aller helst litt betre. Det er nettopp dette som

– Vi ønskjer å gi kvitløken den festen han fortener.
Bygdemoro

0

11.–13. september 2026 blir Beitostølen arena for den aller første Norsk Hvitløksfestival, og festivalleiar Anni Onsager gler seg til å ønskje publikum velkomen. Biletet over: Anni Onsager framfor eit av bileta til kunstnaren Morten Aabel, som for tida har utstilling på Eker Gård. Garden er vel verdt eit stopp langs riksveg 51. Der er det både kunstutstillingar, skulpturpark, kafe og den flotte prosjekthagen til KVANN, samt eit inspirerande hagemiljø for alle

Valdres-kjøtt blant Norges beste i prestisjekonkurranse. Takk til Arves Vaktmestertjenester, Peppes Pizza Beitostølen, Møbelringen Fagernes og Fossen Camping for annonsestøtte til artikkelen. Det ble både spenning, presisjon og en solid dose kjøttfaglig stolthet da resultatene fra NM i kjøttprodukter ble publisert 7. mai. Hele 25 dommere fikk den krevende oppgaven med å vurdere over 600 produkter i ulike klasser. I klassen for spekepølse – eller “kurv”, som det heter i Valdres – var nivået så jevnt at det bare skilte noen tideler mellom gull og sølv. Blant deltakerne var Steinar Vilhelmshaugen fra Leira/Bjødalen i Valdres, som stilte med to av sine produkter: “Fjellpølse” og spekeskinke lagret i hele tre år. Kurven inneholder kjøtt fra setra i Bjødalen på Bagn Vestås, samt kjøtt fra Dexter-fe som kun er foret på gress. Resultatet ble to svært solide sølvmedaljer. Spekeskinka er resultatet av tre års tålmodig modning, der smaken har fått utvikle seg i et spenn mellom det sødmefulle, som kan minne om seranoskinke, og den mer tradisjonelle saltsmaken fra Valdres’ egen stabbursskinke. – Her er det kun vår Herre, som sammen med huldra, gjør jobben med å få fram det gode foret til dyrene, sier Steinar Vilhelmshaugen med et smil etter konkurransen. Med to sølvmedaljer i lomma var han godt fornøyd, selv om han – som han selv sier – alltid er på jakt etter den siste lille finpussen. – Et halvt poeng er som gull for meg, sier Vilhelmshaugen. Etter premieutdelingen gikk turen rett tilbake til Bjødalen for å følge med videre hjemme. For i Valdres er det ikke bare dommerpaneler som teller – også gjøken som varsler sommer og huldra som lister seg i lia, er viktige tegn på at sesongen er i rute. Og med det er det liten tvil: her kombineres tradisjon, håndverk og en god porsjon Valdres-magi – helt opp mot norgestoppen.
Bygdemoro

0

Valdres-kjøtt blant Norges beste i prestisjekonkurranse. Takk til Arves Vaktmesterservice Peppes Pizza Beitostølen, Møbelringen Fagernes As og Fossen Camping Fagernes for annonsestøtte til artikkelen. . Det ble både spenning, presisjon og en solid dose kjøttfaglig stolthet da resultatene fra NM i kjøttprodukter ble publisert 7. mai. Hele 25 dommere fikk den krevende oppgaven med å vurdere over 600 produkter i ulike klasser. I klassen for spekepølse – eller “kurv”, som det heter i Valdres – var nivået

12-åring imponerer: Alexander frå Begnadalen med meisterverk på hjul.
Bilsport

0

Det er ikkje kvar dag ein møter ein 12-åring som både skrur, byggjer og manøvrerer som ein erfaren mekanikar. Men Alexander Bråtesveen (biletet over) er ikkje heilt som andre. Takk til Bygningstekniker Frode Bertelrud AS – https://www.frodebertelrud.no Abrahamsen Kjøttforretning, Larvik – https://www.facebook.com/abrahamsenkjott Monter Storefoss – https://www.monter.no/butikker/storefoss Valdresbakst – https://www.valdresbakst.no Utan dykkar annonsebidrag hadde ikkje denne artikkelen sett dagens lys. Under Valdres Motorshow dukka han opp som utstillar med noko heilt spesielt: ein ombygd gressklippartraktor han sjølv har brukt

God bedring – og hjertelig takk til alle som holder ilden ved like. Bokstavelig talt! Nå er det offisielt: Den vårlige vedsjuka er tilbake. En hel generasjon middelaldrende menn – og noen kvinner – kjenner den velkjente dragningen i kroppen og finner plutselig ut at de MÅ på vedplassen. Helst i går. Når sola skinner, lufta er blitt mildere og vårtørken setter inn, er det umulig å motstå. Tømmerlunnen venter. Motorsaga vil ut. Og kroppen bare vet at nå er tida inne. NRK brukte en gang åtte timer på direktesendt vedhogst – og fikk seerrekord og bøkene om ved selger bokstavelig talt som «hakka basselusker».  📸 Arnold Skaar og Olav Holdal i Skrautvål har gjort vedproduksjon til en hel vitenskap. «Patenterte» løsninger og gjennomtenkte systemer – ikke alt er offentlig kjent, men resultatet er knusktørr og effektivt produsert ved. Flere mener utstyret deres er frukten av årelang forskning og stor ingeniørkunst innen «faget». Medisiner i alle prisklasser Heldigvis finnes det hjelp å få, for alle budsjetter. Fra maskiner til flere hundre tusen som krever traktor i drift, til leverandører som www.wee.no sine vedmaskiner med sag, kløyver og transportbånd – alt godt under 100 000 kroner. Jula og Biltema har enklere kløyvere for dem som er i startfasen av lidelsen. Og øks og hoggestabb? Fortsatt helt lovlig. En ting mange glemmer: det er vekta på kubben som avgjør varmen – ikke bare vedsorten. Bjørk, bøk og eik er tyngst og gir mest varme. Sikkerheten rundt vedlaginga er også langt bedre enn i den ville tida da kappsager uten deksel og sikkerhetsutstyr, ble tjuvkoblet med to kroker og ljomte rundt i tunet når stokken ble delt. 📸 De samme to herrene fra Skrautvål har også utviklet en vedsilo med tilhørende vippekasse – med særegne lokale tilpasninger. Du fyller sekker på 40 eller 60 liter stående helt oppreist. Enkelt, smart og skånsomt for ryggen til dem som skal lage mye ved. God bedring – og hjertelig takk til alle som holder ilden ved like. Bokstavelig talt! 🪓🌲 Tekst: Roy Myrland · Langsveien.no #vedsjuka #valdres #ved #kortreist #miljøvennlig #vedhogst #arnoldskaar #olavholdal
Fellesskap

0

Nå er det offisielt: Den vårlige vedsjuka er tilbake over hele landet. En hel generasjon middelaldrende menn – og noen kvinner – kjenner den velkjente dragningen i kroppen og finner plutselig ut at de MÅ på vedplassen. Helst i går. Bildet over: Arnold Skaar og Olav Holdal i Skrautvål har gjort vedproduksjon til en «vitenskap». «Patenterte» løsninger og gjennomtenkte systemer – ikke alt er offentlig kjent, men resultatet blir  effektivt

"Pjolterleverandøren" fra Rogne er klar for våren
Landbruk

0

Koppelam – dei minste med størst behov Knut Bergene hjå Grobakken Landmek i Rogne har melkeerstatningssekkene klare – og i desse vårdagane er det fleire sauebønder som hamnar i «uløkka» og får ein ekstra å gje spesialomsorg og stell. Som uoffisiell «pjolterleverandør» til sauefjøs både i Valdres og landet elles sørgjer Knut for at nyfødde ulldottar både nært og fjernt får tilgang til det livsgivende drikke når dei treng det.

"Velkomstpjoltere", søvnløse bønder, spretne lam og vårstemning i fjøset.
Landbruk

0

Bøndene over hele landet befinner seg nå i en slags “lamming‑døs”. Bildet over: Klare for livet på grønne jorder og friskt høyfjellsbeite. Foto: Leif Wathne Hall. Rett over fjorden for den berømte Prekestolen i Lysefjorden er Eiane i Forsand, og langs veien fra sør mot Besseggen i Jotunheimen ligger Holdalsfoss i Skrautvål. Takk til Fossen Camping Fagernes Gjendebåten Grobakken Landmek As og Brun Bygg As for annonsestøtte til artikkelen. Begge steder er det sauefjøs hvor nytt