Landbruk

Til seters, til seters med sau, geit, ku og hest!

Husdyrene i fjellbygdene lengter nå til setre og støler for å kunne beite fritt på frodig utmarksbeite. Det gjør eierne deres også, som nå kjører lassevis med dyr til fjells. Våren kommer seint opp mot 1000 moh., men nå er det mat for de firbeinte i frodig nysprunget lauv og med kraftfulle grasspirer som strekker seg mot det livgivende lyset. I Rogne i Øystre Slidre gjør Anne Fnnbråten og Morten

86 år og potetdyrker.

Kjell Aage Sørensen (født 22.05.36) på Nanset i Larvik har livslang erfaring som gartner. Den håndbårne kunskapen han forvalter, om det som spierer og gror, er få forunt å ha i dag. Tiden med bugnende bed og frodige planter er blitt historie, men fortsatt kribler det i de «grønne fingrene» til Kjell Aage når vårsola varmer. Han gleder seg igjen stort over potetgroene, på frøpotetene han har spart fra fjorårets

ADVARSEL! -Søvnløse og olmske sauebønder er lette å antenne i lamminga.

Lamminga er i gang og stolte søyer røkter de små nyfødte sauefjøsene nå. Noen steder er det tidlig lamming og andre steder er det nattevåk og fødsler litt seinere på våren. Alt avhengig av når vårbeitet er klart for drøvtyggerne. Lamminga er det tidspunktet på året da sauebøndene sjøl bestemmer hvor godt det økonomiske resultatet skal bli av besetningen. Ved å følge med at alt går bra under fødslene, både

Hva gjør makta nå?

Ap og Sp/Sandra, med dette? Lar det skure og gå? Eller kommer det noen 100 mrd på bordet? Distriktene blir ikke mer attraktive å bo i om det nå kommer et rush med nedleggelser og avvikling av større bruk. Klikk på tekstene under for å lese artiklene på Norsk Landbruk Screenshots; https://www.norsklandbruk.no

Fortsatt «all time high» eller bråstopp i brukttraktorsalget?

Leserbrev Traktorselger Erik A. Sørensen (bildet over) gjør seg noen tanker om salg av traktorer framover. Tanken kunne like gjerne vært vinklet til andre kapitalvarer som båt, bil elle campingvogner. Det spørsmålet er det nok en del av oss, både selgere og kjøpere av nytt og brukt, som stiller oss selv. At den forferdelige krigen i Ukraina vil gi ytterligere prisoppgang på nytt og forsinkelser, er nærmest programmert. Men vil

Saueklypper og fjellbonde liker å jobbe på akkord.

Høsten er tid for saueklyppin. Landet rundt svetter dermed topptrente og superspreke klyppere over ullfellene. Eirik Kolbjørnshus fra Øystre Slidre i Valdres er en av de. I intervjuet under forteller og forklarer han mer om klypping, sau og det godt betalte, men meget fysisk utfordrende yrke.

Om "underet" i Valdres.

-Det skulle ikke skje, men skjedde. Aktive og arbeidssomme Marit Knutsdatter Strand (SP) fra Valdres, var med og lyktes i å raskt snu en av «blunderne» etter Erna. Den forrige regjeringen vedtok før sommeren salg av den historisk viktige forskningsstasjonen Løken gård i Volbu i Øystre-Slidre kommune. Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ville på den måten bidra til å «avfolke og utarme» enda en del av Fjell-Norge, mente flere involverte.

Her blir det kalvedans.

På gården til Malene Enger og Agnar Bakken (bildet over) i Skrautvål, utvides drifta. -Da trengs det større fjøs. Grunnarbeidene er unnagjort og nå begynner moroa med å sette opp, forteller Agnar Bakken. -Totalt 300 m2 skal skjøtes på det gamle fjøset, slik at vi kan produsere flere kilo storfekjøtt her fra fjellbygda. Besetningen beiter og hindrer tilgroing i landskapet ved stølen om sommeren og vinterstid fores de med lokalprodusert

Akkurat som før

Forbud, påbud og begrensninger «låser» mange om dagen. For landets melkeprodusenter er ikke forandringene så store. -Har du melkekuer, er du uansett «låst» ellers også. Martin M. Skrautvol og Anny Myrland (bildet over) sørger for at TINE melka fra gården i Skrautvål, havner i en melkekartong eller i ei osteskive nær deg. – Melka smaker akkurat som før og er helt uten begrensninger når det gjelder smak og nytelse!

Saueprat i sankekveet.

Valdres navnet kommer som kjent fra gammel-germansk og er en tolkning av «skog-beite-dalen». Det beskrivende navnet for dalføret er fra «tidenes morgen», og ble brukt av folk med beitedyr som antas å ha kommet vestfra. Bildet over. -Familien Håvelsrud på sauesanking. Fra venstre: Olav, Magnus og Håkon på skuldra til bestefar Melvin. Beiting i utmark og fjellområdene er viktig for bosetning og levende bygder i hele landet. Nå samles kyr,