lysefjorden

"Velkomstpjoltere", søvnløse bønder, spretne lam og vårstemning i fjøset.
Landbruk

0

Bøndene over hele landet befinner seg nå i en slags “lamming‑døs”. Bildet over: Klare for livet på grønne jorder og friskt høyfjellsbeite. Foto: Leif Wathne Hall. Rett over fjorden for den berømte Prekestolen i Lysefjorden er Eiane i Forsand, og langs veien fra sør mot Besseggen i Jotunheimen ligger Holdalsfoss i Skrautvål. Takk til Fossen Camping Fagernes Gjendebåten Grobakken Landmek As og Brun Bygg As for annonsestøtte til artikkelen. Begge steder er det sauefjøs hvor nytt

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Fjellet – sjelebalsam for folk flest For oss som bor i fjellbygdene, og for alle som finner veien hit, er turen i fjellet reineste sjelebalsam. Enten vi rusler på stølsveiene i Valdres, vandrer over viddene på Hardangervidda eller står på en tind med utsikt så langt øyet rekker, gir fjellet oss påfyll og ro. Egentlig roper fjellet over hele landet – til alle som vil lytte. Husmannssønnen som ble vandringsmann Ole Olsen Sangesand ble født i 1779 og vokste opp på husmannsplassen Sangesandsbakken, litt lenger øst og innover enn Prekestolen, i Lysefjorden. Som ung gutt la han ut på ferd mellom bygdene i Ryfylke med sekken full av varer. Han hørte på hva folk trengte, gikk til Stavanger for å skaffe det – og kom tilbake som en omreisende kremmer. Men først og fremst ble han en vandrer. Ti mil om dagen Pilt-Ola hadde et steg som ingen kunne måle seg med. Han kunne gå ti mil om dagen, altså hundre kilometer. Om veien var jevn, ble det sagt at han kunne «gå og sove» samtidig. Mellom 1813 og 1815 var han til og med i regjeringens tjeneste og reiste landet rundt for å kjøpe inn vadmel og ull til hæren. Rein, ulv og fjellets krefter Fjellet og dyrelivet trakk ham stadig dypere inn i heiene. I 1817 dro han til Finnmark og hentet med seg 150 tamrein, som han drev sørover til Ryfylkeheiene. Han holdt til både i Jotunheimen og på Hardangervidda, hvor han fulgte villreinen tett – og kom så nær at han kunne fange dem med lasso. Han ble også kjent som en ulvejeger, og ble en "helt" som lærte bøndene å bruke giftåte for å bekjempe gråbein som herjet buskapen. Til fots til Korea Eventyrlysten hadde ingen grenser. Mens andre nordmenn dro til Amerika med seilskip, valgte Pilt-Ola beina. Han gikk østover, gjennom Russland og Sibir, helt tilBeringstreder. -Havet stoppet ham i å konmme over til Amerika, men etter 7,5 år kom han tilbake til Sandnes – fortsatt på beina. Et liv i fjellets frihet På sine mange vandringer prøvde han seg som oppfinner, fabrikkbygger, fisker og reindriftspionér. Ikke alt ble vellykket, men han ga aldri opp. Han var en fri sjel som levde i takt med fjellet – og av det. Statuen på Forsand Minnet om Pilt-Ola står sterkt i Ryfylke, og på brygga i Forsand møter du ham fortsatt – i hel ved! Statuen er laget av Ole Vogt fra Jørpeland, i  "Wood Carving, Ole Vogt". Med blikket vendt utover fjorden der han vokste opp, står han der som et varig minne om husmannssønnen som ble Norges råeste vandringsmann. Så neste gang du kjenner på stoltheten etter en lang tur i Valdres eller Jotunheimen, tenk på Pilt-Ola. Han gikk for livet – og la bak seg spor som fortsatt inspirerer. LEs mere her: https://www.erlingjensen.net/ole-olsen-sangesand-alias-pilt-ola/
Friuftsliv

0

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola (Ole Olsen Songesand født 1779, død 1858) blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Takk til Brun Bygg As i  #Vågå, Prosess Automasjon A/S

Kjent landemerke forsvinner i Drammen Foto Jan Arne Dammen
Trafikk

0

Flomlysmastene har vært et kjent landemerke siden 1962 og må nå vike plassen når Bjørnstjerne Bjørnsonsgate skal utvides til fire felt. Det er de fire enorme flomlysmastene rundt friidrettsbanen på Marienlyst som skal fjernes for å gi plass til fire felts sentrumsring i Drammen. Det er også fjernet over 100 trær i området. Hver av de fire mastene rager 52 meter til værs og veier 12 tonn. I 1999 ble