Rein

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Fjellet – sjelebalsam for folk flest For oss som bor i fjellbygdene, og for alle som finner veien hit, er turen i fjellet reineste sjelebalsam. Enten vi rusler på stølsveiene i Valdres, vandrer over viddene på Hardangervidda eller står på en tind med utsikt så langt øyet rekker, gir fjellet oss påfyll og ro. Egentlig roper fjellet over hele landet – til alle som vil lytte. Husmannssønnen som ble vandringsmann Ole Olsen Sangesand ble født i 1779 og vokste opp på husmannsplassen Sangesandsbakken, litt lenger øst og innover enn Prekestolen, i Lysefjorden. Som ung gutt la han ut på ferd mellom bygdene i Ryfylke med sekken full av varer. Han hørte på hva folk trengte, gikk til Stavanger for å skaffe det – og kom tilbake som en omreisende kremmer. Men først og fremst ble han en vandrer. Ti mil om dagen Pilt-Ola hadde et steg som ingen kunne måle seg med. Han kunne gå ti mil om dagen, altså hundre kilometer. Om veien var jevn, ble det sagt at han kunne «gå og sove» samtidig. Mellom 1813 og 1815 var han til og med i regjeringens tjeneste og reiste landet rundt for å kjøpe inn vadmel og ull til hæren. Rein, ulv og fjellets krefter Fjellet og dyrelivet trakk ham stadig dypere inn i heiene. I 1817 dro han til Finnmark og hentet med seg 150 tamrein, som han drev sørover til Ryfylkeheiene. Han holdt til både i Jotunheimen og på Hardangervidda, hvor han fulgte villreinen tett – og kom så nær at han kunne fange dem med lasso. Han ble også kjent som en ulvejeger, og ble en "helt" som lærte bøndene å bruke giftåte for å bekjempe gråbein som herjet buskapen. Til fots til Korea Eventyrlysten hadde ingen grenser. Mens andre nordmenn dro til Amerika med seilskip, valgte Pilt-Ola beina. Han gikk østover, gjennom Russland og Sibir, helt tilBeringstreder. -Havet stoppet ham i å konmme over til Amerika, men etter 7,5 år kom han tilbake til Sandnes – fortsatt på beina. Et liv i fjellets frihet På sine mange vandringer prøvde han seg som oppfinner, fabrikkbygger, fisker og reindriftspionér. Ikke alt ble vellykket, men han ga aldri opp. Han var en fri sjel som levde i takt med fjellet – og av det. Statuen på Forsand Minnet om Pilt-Ola står sterkt i Ryfylke, og på brygga i Forsand møter du ham fortsatt – i hel ved! Statuen er laget av Ole Vogt fra Jørpeland, i  "Wood Carving, Ole Vogt". Med blikket vendt utover fjorden der han vokste opp, står han der som et varig minne om husmannssønnen som ble Norges råeste vandringsmann. Så neste gang du kjenner på stoltheten etter en lang tur i Valdres eller Jotunheimen, tenk på Pilt-Ola. Han gikk for livet – og la bak seg spor som fortsatt inspirerer. LEs mere her: https://www.erlingjensen.net/ole-olsen-sangesand-alias-pilt-ola/

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola (Ole Olsen Songesand født 1779, død 1858) blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Takk til Brun Bygg As i  #Vågå, Prosess Automasjon A/S

Frie menn med frie sjeler.

Vågå Tamrein sine gjetere flyttet 2300 velstelte, fingertamme og omgjengelige reinsdyr under vårflytingen 6. april. Gjetere klare for vårflytting. Fra Venstre. Eivind Bakkene, overgjeter Jørn Slettom, Sjur Slettom, Olav Kjæstad og Dag Inge Bakke. Foran står Kåre Holshagen. (Klikk på navnene over for å komme direkte til intervjuet) Gjeterne har ansvaret for ca 2300 voksne reinsdyr i all slags vær, og det er dyrene og været som styrer deres hverdag.

Jobben gjort for denne gang.

Med temperaturer som holder seg godt under frysepunktet, har reingjeterne i Fram Reinlag sørget for å holde styr på den imponerende flokken med ca 3000  dyr i nord og øst i Valdres. Denne uken ble dyrene samlet og sortert, for å kunne ta ut ca 400 slakteklare dyr. Nå har resten av flokken blitt sluppet løs igjen for å beite på lav og mose i området nord for Rundemellen i Øystre