historie

– Vi ønskjer å gi kvitløken den festen han fortener.

11.–13. september 2026 blir Beitostølen arena for den aller første Norsk Hvitløksfestival, og festivalleiar Anni Onsager gler seg til å ønskje publikum velkomen. Biletet over: Anni Onsager framfor eit av bileta til kunstnaren Morten Aabel, som for tida har utstilling på Eker Gård. Garden er vel verdt eit stopp langs riksveg 51. Der er det både kunstutstillingar, skulpturpark, kafe og den flotte prosjekthagen til KVANN, samt eit inspirerande hagemiljø for alle

I Valdres blir hendingane frå 14. juni 1944 og den tyske storaksjonen Operasjon Almenrausch framleis markerte som eit viktig minne om motstandskampen under andre verdskrigen. I Telavåg på Sotra sørgjer Nordsjøfartmuseet for at historia om Telavåg-tragedien blir halden levande – den brutale hemnaksjonen der ei heil bygd vart lagd i ruinar, menn sende til konsentrasjonsleirar og kvinner, barn og eldre tvangsflytta etter Gestapo-aksjonen våren 1942. Under leiing av museumsleiar Jenny Heggvik (biletet over) blir denne viktige krigshistoria formidla til dei mange besøkjande som kvart år tek turen til museet for å lære meir om Nordsjøfarten, motstandskampen og dei dramatiske hendingane som sette djupe spor langs norskekysten. Vi høyrer ofte setninga «vi må aldri gløyme». Samtidig blir dei som opplevde krigen stadig færre, og avstanden til dei dramatiske hendingane under okkupasjonen blir større for kvar generasjon. Nettopp derfor er det viktig å fortelje historia om Telavåg vidare. Ytst mot Nordsjøen på Sotra vest for Bergen ligg den vesle bygda Telavåg. I dag framstår staden fredeleg og vakker, men under andre verdskrigen vart bygda sentrum for ei av dei mest brutale hemnaksjonane som den tyske okkupasjonsmakta gjennomførte i Noreg. Telavåg var eit viktig knutepunkt for motstandsrørsla. Herfrå gjekk båtar over Nordsjøen til Shetland med flyktningar, agentar, våpen og viktig informasjon mellom det okkuperte Noreg og det frie Storbritannia. Det livsfarlege arbeidet vart utført av vanlege menneske som valde å setje livet på spel for fridomen. Så kom april 1942. Etter tips frå ein norsk angivar gjennomførte Gestapo ein aksjon i bygda. Det enda med skotveksling der to tyske offiserar og ein norsk agent vart drepne. Ein annan agent døydde seinare av skadane sine. Hevnen frå okkupasjonsmakta kom raskt – og nådelaust. Heile Telavåg vart lagt i ruinar. Hus vart sprengde, båtar øydelagde og eigedomar konfiskerte. Mennene vart arresterte og sende til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Mange kom aldri heim att. Kvinner, barn og eldre vart tvangsflytta frå bygda og internerte andre stader på Vestlandet. Først på Storetveit skule utanfor Bergen, seinare ved Framnes folkehøgskule i Hardanger. Ei heil bygd vart straffa for motet til sine eigne innbyggjarar. Historia om Telavåg handlar om langt meir enn ei lokal krigshistorie. Ho fortel om kva som kan skje når eit regime brukar frykt, vald og kollektiv avstraffing for å kneble motstand. Samtidig er ho ei forteljing om menneske som nekta å gi opp trua på fridom og demokrati. På Nordsjøfartmuseet i Telavåg blir historia om Nordsjøfarten og tragedien som råka bygda under andre verdskrigen teken vare på og formidla til nye generasjonar. Her får besøkande innblikk i motstandskampen, Shetlandsgjengen og dei dramatiske hendingane som gjorde Telavåg kjend langt utover Noregs grenser. Museumsleiar Jenny Heggvik ved Nordsjøfartmuseet er blant dei som arbeider for å halde denne viktige krigshistoria levande. Med stort engasjement og solid kunnskap formidlar ho forteljinga om bygda som vart jamna med jorda av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdskrigen, og om innbyggjarane som betalte ein høg pris for motet sitt. Snart kan du også høyre Jenny Heggvik fortelje meir detaljert om dei dramatiske hendingane som råka Telavåg våren 1942, då ho møter redaktør Roy Myrland i podkasten «Langs Vegen No». Der tek ho lyttarane med tett på både menneska, motstandskampen og konsekvensane av ei av dei hardaste hemnaksjonane som vart gjennomførte i Noreg under andre verdskrigen. Historia er dessverre ikkje berre aktuell som eit tilbakeblikk. Ho minner oss også om kor sårbare demokrati og menneskerettar kan vere når autoritære krefter får fotfeste. Fridom, deltaking og menneskeverd kan aldri takast for gitt. Telavåg står att som eit sterkt symbol på kva vanlege menneske kan ofre når kampen står om fridom – og på kva pris eit samfunn kan måtte betale når undertrykking og frykt får rå. For historia frå Telavåg lærer oss noko viktig: Fridom er aldri gratis. Og han kjem aldri med livsvarig garanti. Sjå og høyr meir om Telavåg Museum og informasjon: Nordsjøfartmuseet i Telavåg NRK-program frå Telavåg: NRK TV – Telavåg YouTube-video om Telavåg-tragedien: Telavåg og krigshistoria Nordsjøfartmuseet sin museumsfilm frå 2020: Tragedien i Telavåg – museumsfilm

I Telavåg på Sotra sørgjer Nordsjøfartmuseet, leia av Jenny Heggvik (biletet over), for at historia om Telavåg-tragedien blir halden levande. – Etter Gestapo-aksjonen våren 1942 vart Telavåg råka av ei av dei hardaste hemnaksjonane under okkupasjonen. Bygda vart jamna med jorda, mennene sende til konsentrasjonsleirar og kvinner, barn og eldre tvangsflytta frå heimane sine. Denne artikkelen er laga med støtte frå annonsørane Vyrk, Bakke Maskinservice og JVB Reise. Takk for

26. november 1942 – dagen som brenn seg fast i norsk historie

Fem minutt på tre om ettermiddagen 26. november 1942 legg D/S Donau ut frå Akershuskaia i Oslo. Ombord er 532 norske jødar – menn, kvinner og barn – på veg mot utryddingsleiren Auschwitz via Stettin. Nokre timar seinare forlét også M/S Monte Rosa hamna med ytterlegare 26 norske jødar under dekk.Dette var dagen då delar av den norske staten hjelpte nazistane å sende eigne landsmenn i døden. Ein norsk familie

Podkast med Nils Rogn. -Samfunnsbevisst redaktør med hjarta for Valdres.

Nils Rogn frå Vang er ny redaktør for Årbok for Valdres – ei bok som gjennom meir enn hundre år har teke vare på historia, folket og forteljingane frå dalføret. Med sitt store samfunnsengasjement og djupe kjennskap til Valdres, går Nils inn i rolla med både audmjukskap og glød. I denne episoden av Langs Vegen No-podkasten deler han tankar om smått og stort, både personleg og frå samfunnslivet i Valdres

Samane og bygdefolket i fjellbygdene – eit fellesskap gjennom tidene.

To hundre år med reindrift og samisk påverknad i Valdres og Jotunheimen. Eg ber om forståing for at det tar tid og at det kostar å skrive artiklar. Ynskjer du å lese denne, treng du eit abonnement til 1 kr dagen. Av Roy Myrland, Langsvegen.no Det var smekkfullt i museet på Fagernes då forfattar Kjell Bitustøyl frå Bø/Rauland i Telemark tok oss med på ei historisk reise gjennom historia til

Fondsbu leverer. -Mor Fondsbu forteller om konsekvensen av "firkanteggmysteriet"

Vinterferien i Valdres kan by på mye mer enn sol, snø og vidunderlig vakker natur. Et sted og opplevelser det er vel verdt å besøke er Solbjørg Kvålshaugen og hennes ansatte på Fondsbu Turisthytte. -I innslaget under forteller Mor Fondsbu om turen som ble til, etter å ha lest Donald Duck historien  som barn om «firkantfolket og «eggemysteriet» (les om den historia her).

Tidsvitnet Ingolf Goflebakke om krigshistorie fra Skrautvål, det beste fiskevannet og tjuvfiske i valdres

Ingvar Goflebakke Ingvar Goflebakke ble intervjuet på Frivillighetsentralen i Nord Aurdal 23. januar 2023. Det skjedde etter foredraget om dramaet i Tapptjerndalen 14. juni -44 som historiker Hans Olav Haugen fra Follebu holdt. -Ingvar Goflebakke forteller det han husker fra stølsområdetområdet da han var 7 år gammel på Helleset og opplevelsene 14. juni -44, pluss litt mere som han senere fikk greie på av en av de som overlevde mannejakten

Skibladner takker for i sommer

I løpet av det 10 siste årene har Skibladner hatt sju dager med driftsstans. Så kom sommeren 2022 med lite vann i Mjøsa og to store havarier. Dermed ble hele sommeren ødelagt for både rederi og passasjerer. Sommeren 2022 kom med svært lite vann i Mjøsa. Det var for lite vann til å kunne anløpe bryggene rundt om i innsjøen. Dette resulterte i et stort omsetningstap. Så kom det endelig

Om Nesjarslaget 25. mars 1016.

https://www.langsveien.no/index.php?side=1&sak=3229 Slaget ved Nesjar i 2016 var starten på kristningen av Norge. Artikkelen ble første gang publisert 25.03.11 Berg steinkirke blir av flere ansett som stedet Olav Haraldsson og noen av hans mange menn var kvelden før Norgeshistoriens  største sjøslag. Det var her på Neset eller Brunlanes (Nesjar) for snart 1000 år siden det skjedde. Olav Haraldsson og hans hær antas å ha forberedt seg til slaget ved Nesjar på det som