Bruk dialekter!

Dialekter. Olav Nordheim varaordføre. Bypatriot Atle Krohn Johansen. Nynorsk og dialekt. Foto roy myrland

Dialekter er det mange av i landet vårt. Fra 2020 skal det nye Vestfold og Telemark fylke ha nynorsk som administrativt tjenestespråk. Det har Stortinget bestemt.

I Larvik kommune, som i resten av Vestfold, er bokmål skriftspråket og dialektene varier.

Varaordfører Olav Nordheim (Sp) i Larvik kommune (til venstre på bildet over), sammen med dialekt og bypatriot Atle Krohn Johansen (til høyre på bildet over) intervjues om dialektbruk i innslaget under.

(Husk å klikke “Abonner” knappen under videoen når den spilles av)

Olav Nordheim og Atle Krohn Johansen intervjues om dialketbruk og nynorsk dialekt av roy Myrland fra Langsveien.no på LArvik torg

NRK sin artikkel om nynorskbruk som tjenestespråk i det nye fylket, “Slepp ikkje unna nynorsk”

Bokmål for “byfolk”. -Dialekter og nynorsk på bygda.

Les på www.intro.no om “Mange dialekter, to skriftspråk”

Hvor mange snakker nynorsk?

På www.sprakradet.no er svaret på spørsmålet følgende:

Det er et definisjonsspørsmål som er umulig å svare på. Det er få som «snakker» nynorsk hvis man setter de samme kravene til et slikt normaltalemål som til bokmål normaltalemål. Hovedpoenget med nynorsken er å være et felles skriftspråk for folk med ulike dialekter.

Vidt og snevert

Bokmål normaltalemål bygger på et smalt spekter av dialekter og sosiolekter (riktignok med mange brukere), mens nynorsken skal bygge på et bredere spekter. I bokmål skal det få avvik til før noe blir regnet som dialekt. Nynorsk har på sin side romsligere uttalenormer, ingen egentlige grenser mot dialektalt ordforråd og uklare grenser mot det opprinnelig danske og tyske ordforrådet i bokmål.

Deltid og heltid

Tenker vi på talt nynorsk i vid forstand, har det nok en god del brukere, uten at vi kan tallfeste det. Vi kan likevel trygt slå fast at det har få heltidsbrukere. En uviss prosent av de minst 500 000 nynorskbrukerne i landet legger talemålet opp mot nynorsk i litt formelle sammenhenger, men sjelden i samme grad som en god del lærere, mediefolk og en del andre med verv i samfunnet gjorde før i tida.

Mange nynorskbrukere i dag mener gjerne også at det er nettopp slik nynorsken skal fungere, som en fellesnevner i skrift og kanskje som en støtte for talemålet, men ikke som et felles talemål til bruk i uformelle sammenhenger.

Nynorsk og nynorsk

Nynorsk har også en annen betydning enn ‘en av de to offisielle språkformene i Norge, skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske dialekter’. Det kan i tillegg bety ‘norsk språk i nyere tid (etter 1500)’, altså etter gammelnorsk og mellomnorsk.

Den andre betydninga er den opphavlige, slik at prosjektet til Ivar Aasen gikk ut på å skape et samlende skriftspråk som bygde på fellestrekka i de (ny)norske dialektene. Etter denne definisjonen kunne vi si at alle som snakker en tradisjonell dialekt, snakker nynorsk. Også det å avgjøre hvor mange som snakker en tradisjonell norsk dialekt, er nærmest umulig, men vi kan være rimelig trygge på at det er flere enn de som i dag skriver nynorsk. Et eksempel: Dialekten er svært i lik nabokommunene Klepp og Sandnes i Rogaland, men i Sandnes har de fleste bokmål på skolen, mens de fleste har nynorsk i Klepp.

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

two + 6 =