Natur

I «Gosen» er mandelpotetene oppe av jorda igjen
Fellesskap

0

Det durer og skrangler i Ranheimsbygda i lia overfor Fagernes. Ola Næss har vekket liv i den tilårskomne potetopptageren, og dermed er årets «mandler» på vei opp av jorda igjen.  Bildet over: Ola Næss (til høyre) og Nabo Magne Stokkebryn er gode naboer og tok seg også tid til å stoppe traktoren,  for å rette ryggen og slå av en prat. For midt i potetonna skal det være rom for

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden. Stor takk til annonsørene som gjør det mulig for Langsveien.no å være til stede og fortelle historiene fra Valdres og fjellbygdene: Gjennestad Hagesenter, Valdres Sparebank, Rein frå Jotunheimen og KIWI Farriseidet. Takk for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Sommeren 2001, for 25 år siden, var Anders på reise i Hviterussland. Hos en ortodoks munk fikk han øye på noen spesielt kraftige og friske hvitløkplanter i kjøkkenhagen. Anders ønsket å kjøpe med seg en, men betaling ville munken ikke høre snakk om. I stedet løftet han to planter opp av jorda og ga dem til ham. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Det skulle vise seg å bli begynnelsen på noe langt større. De to hvitløkene ble tatt med hjem og dyrket videre. Etter hvert fortsatte oppformeringen også ved Valdres fengsel på Slidreøya, der Anders arbeidet som gartner. Allerede i 2016 kunne han fortelle at de opprinnelige hvitløkene hadde blitt til rundt 10.000 hvitløk i årlig avling ved fengselet. Siden har «Valdres» blitt et kjent navn blant norske hvitløksdyrkere. I dag arbeides det også med virusrensing og oppformering av Valdreshvitløken, slik at friskt plantemateriale etter hvert kan bli tilgjengelig for flere. Men historien handler om langt mer enn hvitløk. Anders Nordrum har en faglig tyngde som få kan matche. Han er utdannet gartner og pedagog, arbeidet i mer enn 20 år ved Gjennestad gartnerskole og senere i 12 år som gartner og fengselsbetjent i Valdres fengsel. Gjennom undervisning, kurs, foredrag, bøker og praktisk dyrking har han brukt store deler av livet på å gjøre kunnskap om matdyrking tilgjengelig for helt vanlige mennesker. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Budskapet har vært både enkelt og viktig: Du trenger ikke være bonde, og du trenger ikke store arealer for å dyrke mat. En plen, et lite bed, en hageflekk eller noen kvadratmeter kan gi både mat, mestring, beredskap og ekte hageglede. Gjennom årene har Anders delt kunnskap raust og utrettelig. Han har vist hvor mye mat som faktisk kan dyrkes fram i småhager, plener, bed og andre arealer mange ellers ikke ville tenkt på som matjord. Målet har ikke vært å gjøre dyrking vanskelig eller eksklusivt, men tvert imot å få flere til å våge å sette spaden i jorda og oppleve gleden ved å dyrke noe selv. Og som med så mange andre gode historier fra Valdres, ligger det også her frivillighet, entusiasme og solid dugnadsinnsats i bunnen. Ingen stor organisasjon sto klar med fasiten da de første feddene ble satt. Det var nysgjerrighet, kunnskap, arbeidsglede og viljen til å prøve som drev prosjektet framover. Kristin Stangebye fra Ramnes i Vestfold fikk både gode råd og gode frø fra deb høstlige hagen til Andres Nordrum 25 år etter at de første hvitløkene kom til Norge, er resultatet vanskelig å overse. 11.–13. september arrangeres Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Her skal fagfolk, hobbydyrkere, matfolk og nysgjerrige besøkende samles rundt dyrking, smak, kunnskap og hageglede. Initiativtaker og prosjektleder for Norsk Hvitløkfestival, Anni Onsager fra Eker Gård på Skammestein har tatt stafettpinnen videre og vært en sentral drivkraft i arbeidet med å gjøre hvitløken til utgangspunkt for en helt ny festival i Valdres. Men bak Anders og den lange reisen fra noen få hvitløksfedd til en nasjonal festival står også et menneske som fortjener en stor del av æren. Barbro har gjennom alle disse årene vært en uvurderlig hjelp og støtte for Anders. Hun har stått ved siden av ham i arbeidet, delt engasjementet og vært en viktig del av den innsatsen som har gjort det mulig å spre både kunnskap, hageglede og lysten til å dyrke sin egen mat. Gjennom Datsja og deres felles arbeid har Anders og Barbro vist at store resultater ikke nødvendigvis starter med store ressurser. De kan like gjerne begynne med noen få fedd, stor fagkunnskap, mange arbeidstimer og et ekte ønske om å dele det man kan med andre. Og akkurat der ligger kanskje noe av kjernen i hele historien. For røttene til Valdreshvitløken ligger ikke bare i jorda. De ligger også i kunnskapen, rausheten, frivilligheten og dugnadsånden. Norsk Hvitløkfestival er derfor ikke bare en festival for hvitløk. Den er også et synlig resultat av et arbeid som Anders – med Barbro som uvurderlig støtte og medspiller – har lagt ned gjennom et kvart århundre. Fra to hvitløkplanter gitt som gave av en munk i Hviterussland i 2001 – til tusenvis av hvitløk, kunnskapsdeling over hele landet og en egen nasjonal festival på Beitostølen. Det er enda en av Valdres sine gode suksesshistorier – og denne gangen lukter den hvitløk.
Hobby og håndverk

0

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden.

Fandens tremenning fetter Hvor farlig er egentlig dette lille krypet? I denne videoen møter vi professor Randi Eikeland ved Flåttsenteret på Sørlandet. Hun forteller om flåtten, hva den kan føre med seg og hvorfor det ikke er selve flåtten som er «giftig». Flåtten kan derimot overføre bakterier, virus og andre smittestoffer fra dyr den har sugd blod fra. Borreliose og TBE er blant de viktigste flåttbårne sykdommene i Norge, og Flåttsenteret følger utviklingen tett. Så kanskje er det ikke helt uten grunn at noen har gitt den lille blodsugeren tilnavnet «Fandens fetter»… SEO-tittel Flåtten – «Fandens fetter» kan gi alvorlig sykdom | Randi Eikeland Meta-beskrivelse Hvor farlig er egentlig flåtten? Professor Randi Eikeland ved Flåttsenteret forteller om flått, smitte og sykdommene det lille krypet kan overføre. Kort videotittel «Fandens fetter» – hvor farlig er egentlig flåtten? Forslag til Facebook-tekst 🕷️ «Fandens fetter» – den lille blodsugeren mange helst vil være foruten! Flåtten er liten, men kan i enkelte tilfeller overføre smittestoffer som kan føre til alvorlig sykdom. Vi tok en prat med professor Randi Eikeland ved Flåttsenteret på Sørlandet om hva som egentlig skjer når flåtten biter – og hvor bekymret vi bør være. 🎥 Se videoen med Randi Eikeland her! Instagram-tekst 🕷️ Fandens fetter – eller bare en liten blodsuger? Hvor farlig er egentlig flåtten? Professor Randi Eikeland ved Flåttsenteret på Sørlandet forklarer hva flåtten kan føre med seg når den biter. 🎥 Se intervjuet! Tags Bildetekst Professor Randi Eikeland ved Flåttsenteret på Sørlandet forteller om flåtten og sykdommene den kan overføre.
Helse

0

Hvor farlig er egentlig dette lille krypet? I denne videoen møter vi professor Randi Eikeland (bildet over) ved Flåttsenteret på Sørlandet. Hun forteller om flåtten, hva den kan føre med seg og hvorfor det ikke er selve flåtten som er «giftig». Flåtten kan derimot overføre bakterier, virus og andre smittestoffer fra dyr den har sugd blod fra. Borreliose og TBE er blant de viktigste flåttbårne sykdommene i Norge, og Flåttsenteret

Bjørn og Tor Arne har ikke funnet gull ... ennå! Bildet over: Gjermund Gigstad (til venstre) og Tor Arne Hilmen Hovi viser hvordan de bruker stålvinkler når de leter etter rør, vann og metall under bakken. På byggeplassen til nye KIWI Fagernes bruker Gjermund Gigstad og Tor Arne Hilmen Hovi en "metode" de har brukt siden ungdommen. Vitenskapen har ikke gitt alle svarene, men i Valdres er det fortsatt mange som beviser og mener at naturen rommer mer enn det vi kan forklare, og da dukker det av og til også opp to enkle stålvinkler. Gjermund Gigstad og Tor Arne Hilmen Hovi har til sammen mange tusen arbeidstimer bak seg i anleggsbransjen. Begge forteller at de siden ungdomsårene har brukt stålvinkler for å finne vann, rør og metall under bakken. Undertegnede fikk selv være med på en demonstrasjon. Mens Tor Arne holdt meg lett i armen, krysset stålvinklene seg flere ganger. Han forteller at han samtidig kjenner en kribling i underarmene når han får utslag. Som om ikke det var nok, mente Tor Arne også å kunne kjenne om personen han holdt i armen var høyre- eller venstrehendt. Svaret stemte. Historier om søkevinkler og ønskekvister har eksistert i hundrevis av år. Vitenskapelige undersøkelser har så langt ikke kunnet dokumentere at metoden fungerer bedre enn tilfeldigheter under kontrollerte tester. Samtidig er det mange – også i Valdres – som gjennom et langt liv har gjort erfaringer som ikke alltid lar seg forklare. Her i dalføret lever fortsatt fortellingene om små vesener i skogen, gamle råd om å vise naturen respekt og opplevelser som gjør at mange fortsatt mener det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan måle og veie. Én ting er det likevel ingen tvil om: Grunnarbeidene på KIWI Fagernes utføres av to svært erfarne fagfolk. Om stålvinklene skyldes intuisjon, erfaring eller noe mer mystisk, får andre diskutere. – Vi har ikke funnet gull ennå, men vi har heldigvis heller ikke gravd over mange kabler, smiler Gjermund.
Natur

0

På byggeplassen til nye KIWI Fagernes bruker Bjørn Gigstad og Tor Arne Hilmen Hovi (bildet over) en «metode» de har brukt siden ungdommen. Vitenskapen har ikke gitt alle svarene, men i Valdres er det fortsatt mange som beviser og mener at naturen rommer mer enn det vi kan forklare, og da dukker det av og til også opp to enkle stålvinkler. En stor takk til Visit Besseggen, Visit Gjende, Trio

Arve Wangensten meiner gondolprosjektet på Tyin kan bli eit av dei viktigaste framtidsprosjekta for Vang kommune.
Jotunheimen

1

Planane om ei gondol frå Tyinkrysset til Skørsnøse i Vang i Valdres fekk ikkje den draumestarten initiativtakarane hadde håpa på då kommunestyret behandla spørsmålet om støtte i vår. Kampen er likevel langt frå over. Arve Wangensten (biletet over) og fleire av dei fremste verdiskaparane i Vang meiner gondolen kan bli eitt av dei viktigaste framtidsprosjekta for kommunen – ikkje først og fremst for turistane si skuld, men for å sikre

🦊 Reveskolen er åpnet – og blomsterbedet er klasserommet!
Natur

0

Om folketro, overtro, alternativ tro og naturfaglige forklaringer om reven. -Det ser ut som lek, men bak hopp, sniking og graving ligger alvoret og venter. Takk til Øie Trafikkskole, Grobakken Landmek AS, Valdresbakst og Bakke Maskinservice for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Det blir litt å rydde opp for gartneren. Neste natt er det mulig det blir «full fart» igjen. Foto: Tunetbutikken Gerd og Jenny. Nå er revevalpene ute av

Dei rei på dei kvite geitene på Strøndafjorden.
Bygdemoro

0

Ridetur på geit er ikkje noko folk flest driv med. Men det finst unntak, og alle overskrifter skal heller ikkje lesast bokstaveleg. I Ranheimsbygda ved Fagernes har ein nemleg eit gamalt uttrykk om at «dei kvite geitene er på Strøndafjorden». Det betyr ikkje at geitene har lært seg å symje, men at vinden frisknar til og kvite skumtoppar dansar over fjorden. Klikk her, eller på biletet, dersom du ønskjer å

Christoffer Rustebakke takkar snart for seg etter tjueto år med skogplanter til Valdresskogbruket
Miljø

0

Etter tjueto år som «plantedistributør» til skogeigarane i Valdres, er ei epoke snart over for Christoffer Rustebakke på Rustebakke gard i Begnadalen. Sidan 2004 har millioner av gran- og furuplantar gått gjennom tunet på garden på veg ut til nye hogstflater og framtidsskogen rundt om i dalføret.  Takk til Valdresskigard Vang Auto-Service AS Rein Frå Jotunheimen og Abrahamsen kjøttforretning for annonsestøtte. No er eigarskapen på garden endra, og Christoffer er i gang med å hjelpe

No er det høgsesong i emning
Besseggen

0

«Fishing i Vællers» er ikkje berre ein gammal Vazelina Bilopphøggers-låt. Nei da – i Valdres er det nærast ein årleg diagnoserapport. Og hos Sporten Beitostølen dreg det seg no til høgsesong for ein heilt spesiell «liding»: fiskefeber. I butikken går det om dagen i slukar, spinnarar, wobblarar og alt anna som glitrar, blinkar og lovar storfangst i Vinstern, Bygdin og dei mange fjellvatna rundt om i regionen. Fredrik Jemterud Solberg

Fellesskap langs veien
Bygdemoro

0

Mai er her igjen – Ikke helt «skjønn og mild», for i Innlandet lar vårvarmen fortsatt vente litt på seg. Det stopper likevel ikke dugnadsånden. For når snøen smelter og kveldene blir lengre, dukker det også ting langs veikantene som ingen helt vil vedkjenne seg. Kaffekopper, plast og annet raskt som definitivt ikke hører hjemme i naturen. Det skjer mye bra i frivillighetens Norge – ofte helt uten innblanding fra