Natur

Podkast: Ein Bjørn på vandring – fridom på fire hjul
Fellesskap

0

Han lever sitt beste liv, i ein pickup som er som ein sveitsisk lommekniv med motor.   Annonsørar: Montér Kvismo, Valdresbil A/S og Hovli Auto A/S. Bjørn Egge frå Høre i Vang i Valdres har funne sin eigen måte å leve godt på. Med Oslo som fast adresse og ein Nissan Navara som heim på hjul, tilbringer han rundt 200 døgn i året ute i naturen – året rundt. Snø,

Byens peneste. -Med en "touch" av Valdres.
Bygdemoro

0

På Brakerøya i Drammen selges ikke juletrær på slump. Her er det kvalitetskontroll, finpussing og «skjønnhetskonkurranse» før et eneste tre får komme i nærheten av ei stue. Bak plakaten «Byens peneste» står Hauk Håvard Myrvold fra Fagernes – mannen som vet forskjell på et juletre og et juletre. – Skeive trær? Det var på 90-tallet. Nå blir trærne vurdert én, to og gjerne tre ganger før jeg slipper de løs

Magne Østby. –Ein gründer som aldri har vore interessert i snarvegar.
Natur

0

VOM hundemat frå Trøgstad har funne https://www.langsveien.no/2025/12/19/magne-ostby-ein-grunder-som-aldri-har-vore-interessert-i-snarvegar/vegen ut i verda – heilt utan snarvegar. Det luktar verken eksotisk superfood, avanserte laboratorium eller internasjonale konsern i lokala til Vom og Hundemat i Trøgstad. Her luktar det rett og slett kjøt. Norsk kjøt. Og det er akkurat slik Magne Østby vil ha det. Takk til Vaset Skiheiser Radisson Blu Mountain Resort, Beitostølen og Sporten Beitostølen for anonnse.  – Vatn og andre «ingredienser» tilset vi ikkje. Vatn

Jan Ove skal kjøre mot noen av landets aller beste på hjemmebane.
Fellesskap

0

16. januar går startskuddet for flere klasser i det legendariske hundeløpet «Gausdal Maraton«. Videoer og artikler fra tidligere Gausdal Maraton løp her. Artikkelen er skrevet med annonsestøtte fra: Vom og Hundemat, Thunberg Enreprenør A/S og Radisson Blue, Beitostølen. Den lengste klassen kjører 300 km med start Astridbekken Skisenter i Gausdal og vending ved sjekkpunkt i Sjodalen. På returen fra Sjodalen er det et obligatorisk stopp i et villmarksjekkpunkt. Dette har

Boblar og panoramautsikt etter 200 høgdemeter rett opp!
Bygdemoro

0

Dagsturhytta på Kviteberg opna – ei stor gledesstund for friluftsfolket og alle andre. Torsdag var ein stor dag for friluftsfolket og alle andre på Fagernes, då ordførar Knut Arne Fjelltun klipte snora og opna dagsturhytta på Kviteberg. Takk til Fossen Camping Fagernes  Valdres Bakst As. Trio Elektro As for annonsestøtte til denne artikkelen Hytta ligg på den gamle husmannsplassen i Fodnesåsen vest for byen, der den kvite paviljongen stod i gamle dagar. Ordføraren

"Jælma stas".
Bygdemoro

0

 «Hælt ækte» i Vågå. Det er lett å bli imponert av kreative og samtidig jordnære folk. Ottadalen er et sted kunstnere i «alle år» har reist til og søkt inspirasjon. Ibsen, Egner, Krogvold, Sand og andre har alle latt seg imponere og blitt preget av natur og folk der. Menneskemøtene, kreativiteten og de forskjellige uttrykksformene, har muligens også smitta over litt på folk flest.. I fjellbygda der reinsdyrbukken som Jo

Snøen har kommet til Valdresflye! Brøytebilsjåfør Odd Arne Rødningen og vinterveiens helter jobber dag og natt for å holde fjellovergangene trygge og åpne.
Beitostølen

0

–Det snør, det snør, tiddeli bom! Ja, nå er vinteren på full fart inn over i høyfjellet – og vinterveiens helter har allerede rullet ut redskapen. Takk til Brun Bygg As Rein Frå Jotunheimen SPAR Beitostølen og Visitgjende – Besseggen for annonsestøtte til denne artikkelen. På fylkesvei 51 over Valdresflye veksler været mellom  yr og ekte «hvitt gull» fra oven. Midt i alt dette sørger brøytebilsjåfør Odd Arne Rødningen i Beitostølen Anlegg A/S for at veibanen

Han maler naturen så ekte at du nesten hører kvistene knekke.
Kultur

0

-Jeg maler det jeg lever og opplever ute Roy, sier han rolig. – Og jeg lever meg midt inn i motivene jeg maler.. Takk til Vaset Skiheiser Hovrud Auto Hovli Auto AS og EMB Maskin for annonsestøtte til Langsveien.no For Kristen Stavdahl er grensa mellom kunst og natur nesten usynlig. I atelieret på gamle Leira Stasjon forvandler han natur, dyr, stillhet og skog til levende malerier. Tidligere videointervju i bunn av artikkelen. Av Roy Myrland,

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Fjellet – sjelebalsam for folk flest For oss som bor i fjellbygdene, og for alle som finner veien hit, er turen i fjellet reineste sjelebalsam. Enten vi rusler på stølsveiene i Valdres, vandrer over viddene på Hardangervidda eller står på en tind med utsikt så langt øyet rekker, gir fjellet oss påfyll og ro. Egentlig roper fjellet over hele landet – til alle som vil lytte. Husmannssønnen som ble vandringsmann Ole Olsen Sangesand ble født i 1779 og vokste opp på husmannsplassen Sangesandsbakken, litt lenger øst og innover enn Prekestolen, i Lysefjorden. Som ung gutt la han ut på ferd mellom bygdene i Ryfylke med sekken full av varer. Han hørte på hva folk trengte, gikk til Stavanger for å skaffe det – og kom tilbake som en omreisende kremmer. Men først og fremst ble han en vandrer. Ti mil om dagen Pilt-Ola hadde et steg som ingen kunne måle seg med. Han kunne gå ti mil om dagen, altså hundre kilometer. Om veien var jevn, ble det sagt at han kunne «gå og sove» samtidig. Mellom 1813 og 1815 var han til og med i regjeringens tjeneste og reiste landet rundt for å kjøpe inn vadmel og ull til hæren. Rein, ulv og fjellets krefter Fjellet og dyrelivet trakk ham stadig dypere inn i heiene. I 1817 dro han til Finnmark og hentet med seg 150 tamrein, som han drev sørover til Ryfylkeheiene. Han holdt til både i Jotunheimen og på Hardangervidda, hvor han fulgte villreinen tett – og kom så nær at han kunne fange dem med lasso. Han ble også kjent som en ulvejeger, og ble en "helt" som lærte bøndene å bruke giftåte for å bekjempe gråbein som herjet buskapen. Til fots til Korea Eventyrlysten hadde ingen grenser. Mens andre nordmenn dro til Amerika med seilskip, valgte Pilt-Ola beina. Han gikk østover, gjennom Russland og Sibir, helt tilBeringstreder. -Havet stoppet ham i å konmme over til Amerika, men etter 7,5 år kom han tilbake til Sandnes – fortsatt på beina. Et liv i fjellets frihet På sine mange vandringer prøvde han seg som oppfinner, fabrikkbygger, fisker og reindriftspionér. Ikke alt ble vellykket, men han ga aldri opp. Han var en fri sjel som levde i takt med fjellet – og av det. Statuen på Forsand Minnet om Pilt-Ola står sterkt i Ryfylke, og på brygga i Forsand møter du ham fortsatt – i hel ved! Statuen er laget av Ole Vogt fra Jørpeland, i  "Wood Carving, Ole Vogt". Med blikket vendt utover fjorden der han vokste opp, står han der som et varig minne om husmannssønnen som ble Norges råeste vandringsmann. Så neste gang du kjenner på stoltheten etter en lang tur i Valdres eller Jotunheimen, tenk på Pilt-Ola. Han gikk for livet – og la bak seg spor som fortsatt inspirerer. LEs mere her: https://www.erlingjensen.net/ole-olsen-sangesand-alias-pilt-ola/
Friuftsliv

0

Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola (Ole Olsen Songesand født 1779, død 1858) blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Takk til Brun Bygg As i  #Vågå, Prosess Automasjon A/S

Snø i høyden, dyr på vandring – og vi andre på leit. Det første snøfnugget har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til «brunt med patina», og temperaturpila peker entydig nedover. Kort sagt: naturen har trykket på «avslutt sesjon». Heldigvis har de aller fleste dyreeiere fått det med seg, og mange har avsluttet innsamlingen i beiteområdene, via GPS-sporinger og ren, hederlig manuell sanking. For dem og hjelperne deres er dette en edel del av jobben: dag etter dag med støvlene på, i terreng de fleste egentlig betaler for å få lov til å svette gjennom. Det er alltid noen som drøyer. Du vet, de frihetssøkende sjelene: sauen som «bare skal sjekke den siste rabben», geita med standhaftig forhandlingsvilje, hesten som synes hjemreise er et forhandlingsutspill, og kua… vel, kua. En meget klok mann i Øystre Slidre sa en gang: «I den grad en ku kan tenke, er det helt umulig å forstå hva den tenker.» Slik var det i hvert fall med kua som bokstavelig talt stod dørgende stille langs veien inne i stølsområdet. En erfaren – og veldig klok – kvinne fra by'n sa det på sin måte: «Ser du en ku eller en hund dypt inn i øynene, snakker sakte og tydelig til den, så kan du tro at den hører og forstår det du sier… Akkurat slik som en mann!» Det sies med glimt i øyet, og poenget er godt: rolig, tydelig opptreden funker bedre enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps. Hvorfor bryr vi oss? Når næringsverdien i gress og løv går ned, går også dyrenes marginer ned. Værskiftet kommer fort i høyfjellet, og en fristende flekk «på feil side» kan bli en kald overnatting og et krevende søk. Ett tips fra en turgåer kan spare mange timer leting i sludd. Hva gjør du hvis du møter beitedyr nå? Si fra. Møter du lokale folk eller dyreeiere, gi beskjed. Ellers: ring en du vet er fra området, fjellstyret eller kommunen, så finner de rett person. Beskriv stedet. Ta et bilde med kartvisning/posisjon på telefonen. Notér antall dyr, øremerkefarge/-nummer om du ser det, og hva de gjorde. Hold det rolig. Ikke jag dyr, og ikke still deg mellom mor og unge. Lukk grinder slik du fant dem. Hunder i bånd. Én entusiastisk hund kan gjøre en enkel situasjon unødvendig vanskelig. Ved vei: Si ekstra tydelig fra. Dyr «langs veien» er ikke alltid oppdatert på trafikkreglene. En liten hyllest Det kan se idyllisk ut på Instagram, men å sanke dyr i sludd med ryggsekk, våte votter og en sau som mener kompasset peker mot «akkurat der», er mer slit enn filter. Likevel står folk på, år etter år. Det er sånn vi får lam i fjøset, kyr i båsen, geiter i geitefjøset og hester der hester hører hjemme – og sånn fjellet vårt forblir levende, ikke bare pent. Så når du nå kjenner snøføyka ta tak i lua og ser ferske klauvspor krysse stien: vær den hjelpsomme naboen fjellet trenger. Smil til sauen som filosoferer, nikk anerkjennende til geita som forhandler, og hils vennlig på kua som har valgt busslomma som basecamp. Og viktigst: si fra til noen lokale eller en dyreeier. Da går både dyra og folk tryggere inn i vinteren – mens snøen gjør det snøen alltid gjør: legger lokk på sommeren og gir oss en ny runde med ull, ved og varm kakao. Av Roy Myrland
Natur

0

Kalde grader, snø i høyden, beitedyr på vandring – og vi andre på leit. -Da funker det best med rolig, tydelig opptreden, enn vifting og høye skuldre – enten samtalepartneren har horn, hale eller caps! Takk til Grobakken Landmek As Hageland Gjennestad Abrahamsen kjøttforretning Valdres Kjøtt As og Trio Elektro As for annonsestøtte De små blå har kommet og den første snøen har landet i fjellet. Gresset har tatt kvelden, løvet har gått fra «mettet grønt» til