Saueprat i sankekveet.

Saueprat i sankekveet.

Valdres navnet kommer som kjent fra gammel-germansk og er en tolkning av «skog-beite-dalen». Det beskrivende navnet for dalføret er fra «tidenes morgen», og ble brukt av folk med beitedyr som antas å ha kommet vestfra.

Bildet over. -Familien Håvelsrud på sauesanking. Fra venstre: Olav, Magnus og Håkon på skuldra til bestefar Melvin.

Beiting i utmark og fjellområdene er viktig for bosetning og levende bygder i hele landet. Nå samles kyr, hest, geit og sau for flytting  hjem til bygda. I Skrautvål sameie sitt område (nord-øst for Fagernes mot Gausdal) var det i begynnelsen av -50 tallet over 2000 sau som beitet. Nå er det noen hundre søyer og lam som tilbringer sommeren der.

Familien Hovelsrud har sitt samlekve og beiteområde fra Skarstølia langs Svarthamarveien og nordover til Øystre-Slidre. Der i Huldreheimen er det et unikt mangfold av gras og urter som gir god tilvekst i løpet av noen få sommer-måneder. Dessuten er samarbeidet med saueeiere i Øystre-Slidre godt. Sankehjelp med hund og at alle har øyne og ører med seg, gjør at de aller fleste dyra blir funnet om høsten, om ikke rovdyr eller tjuvslaktere har vært på ferde.

Full konsentrasjon og nøyaktig registrering av søyer og lam.

Samlingen av besetningen foregår med mjølbøtta og gode bjøller gjør sankejobben lettere, forteller Melvin Håvelsrud i samlekveet. Der har han full oversikt og fører inn hver enkelt søye og lam i boka, før frakt til bygda. Melvin har drevet med sau hele sitt liv og har både tilegnet seg sjøl og fått «overlevert» fra tidligere saueeiere i Valdres solid kunnskap og en unik erfaring med sauehold og beiting i fjellet.

Han er spesielt oppgitt og fortvilet nå i høst over at flere søyer og lam er skadet og har måtte avlives etter at de er blitt påkjørt lang stølsveien. -Be folk ihvertfall kjøre pent der det er beitedyr, var hans viktigste beskjed etter å ha funnet enda et lam som var skadet under sankingen.

Å drive med sau og beitedyr er som kjent mer eller mindre en livsstil. Den håndbårne kunnskapen og den viktige småfekulturen blir overbragt til neste generasjoner via «learning by dooing». Sankehjelp er alltid kjærkommen for en saueeier og Melvin hadde solid hjelp av barnebarn og svigersønn til å sanke inn det første tredjedelen av besetningen.

Besetningen til Melvin Håvelsrud består av rasen Norsk kvit sau og er en den dominerende sauerasen i Valdres. Suffolk (svarte hoder og bein med brun kropp) og spælsau ( rasen er den opprinnelige sauerasen i norge) er også godt representert i fjellheimen.
Dyrene står stødig og får en sikker transport hjem til bydgda på den solide hengeren med strekkmetallgulv.
Familien Håvelsrud på sauesanking. Fra venstre: Olav, Magnus og Håkon på skuldra til bestefar Melvin.
Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 × 2 =