Valdres

Blomebarn i Valdres med gulerøtter og redikker

Ei artig historie og et trivelig tilbakeblikk fra musikkmiljøet i Valdres med Bjørn Stendebakken. Han forteller om den gangen “flower power” bølgen ble visualisert på Fagernes. Se og hør Youtubevideoen under. https://youtu.be/ph2RLDGdNQc https://youtu.be/ph2RLDGdNQc

Villmarkens menn.

Jegere flest trives best der “villmarken suser” og mobildekning er dårlig. De storkoser seg når de sitter dørgende stille på post, eller går så svetten driver med elghunden i bånd. Naturopplevelsene og fellesskapet med gode venner og flinke hunder er det viktigste for jaktlaget over, som for de fleste andre jegere. Jegerne på bildet over fra venstre: Sondre Midtun, Jon Gladheim, Ståle Engen, Haldor Berger og Knut Arne Fjelltun møtes

Hvilket dyr har driti her?

Advarsel. Artikkelen inneholder litt drittprat fra fjellet. Det å se etter spor og tegn etter dyr og fugler i fjellet, er for mange en naturlig ting å følge med på når de ferdes der. Gjetere og jegere har altid vært avhengige av å “lese” det de ser, for å lykkes med jakt eller å finne buskapen. Nå senhøstes er det de ville dyrene og fuglene som har domenet sitt aleine.

VVS Solutions A/S er miljøbevisste med spesialkompetanse og samfunnsansvar.

VVS Solutions A/S er en sveisesbedrift på Fagernes, med avdeling i  Oslo. De er spesialister på å levere til prosjekter som skal være universelt utformet. Glenn Sletten, Albert Thorson, Inge Joachim Nytun Volden og Runar Thore Nerli (fra venstre på bildet over) har en unik spesialkomteanse inne alt som har med sertifisert sveising å gjøre. Mye av det som produseres på Fagernes leveres i Oslo-området. Firmaet ble nylig  “Miljøfyrtårn sertifisert”,

Milliardverdier i elgjakta

Nær 60 000 elgjegere jakter i Norge hvert år. En ny rapport viser at jakta representerer store verdier for det norske samfunnet. Menon Economics har på oppdrag fra Statskog utredet den samfunnsøkonomiske betydningen av elgjakt i Norge. Rapporten bekrefter at elgjakta representerer store verdier knyttet til blant annet reiseliv og utstyr. I tillegg kommer elgkjøttet fra 30 000 elg hvert år. Andre verdier viser seg imidlertid å være enda større.

Nesten over før det har begynt.

Ola Næss i Ranheimsbygda bor rett opp i lia for Fagernes. Der dyrker han sin store hobby, som er saktvokste mandelpoteter. Der gror de seg passe store 600 moh., og de forsvinner veldig raskt etter at den første potetraden er åpnet. Bildet over fra venstre: Linda og Marit Maarud, Ola Næss og Kirsten Maarud som er søster til Ola.  – Jeg har byttet jorde i år og dyrker der det

Saueprat i sankekveet.

Valdres navnet kommer som kjent fra gammel-germansk og er en tolkning av “skog-beite-dalen”. Det beskrivende navnet for dalføret er fra “tidenes morgen”, og ble brukt av folk med beitedyr som antas å ha kommet vestfra. Bildet over. -Familien Håvelsrud på sauesanking. Fra venstre: Olav, Magnus og Håkon på skuldra til bestefar Melvin. Beiting i utmark og fjellområdene er viktig for bosetning og levende bygder i hele landet. Nå samles kyr,

FOREDRAG MED STØLING OG FJELLET SOM TEMA

Torsdag 3. september fortel Berit Robøle Hegge (bildet over) om eigne stølsminne. Foto: Valdresmusea. Talet på foredragskveldar i festsalen på Valdres Folkemuseum aukar for kvart år. Foredraga blir arrangert torsdagskveldar kl. 19 og er opne for alle. Denne hausten er fjellet og stølskulturen tema for fleire av kveldane. Torsdag 3. september blir det stølskveld der Berit Robøle Hegge viser gamle bilde og fortel om eigne stølsminne, om matkultur, dyrestell og

-Jeg har sett huldra nå, jeg.

“Jeg har sett huldra nå, jeg”, er hentet fra Eventyrvisa til Thorbjørn Egner. I flere stølsområder i Valdres har flere jeg har pratet med, fortalt om de underjordiske sin tilstedeværelse. “Småfolket” tas hensyn til og respekteres og “bølingen” deres kan rett som det er skimtes (bildet over) eller høres. I Huldreheimen i Valdres, er et av områdene det påstås at de underjordiske fortsatt er og virker. Deres innsats kan både