Forbud, påbud og begrensninger «låser» mange om dagen. For landets melkeprodusenter er ikke forandringene så store. -Har du melkekuer, er du uansett «låst» ellers også. Martin M. Skrautvol og Anny Myrland (bildet over) sørger for at TINE melka fra gården i Skrautvål, havner i en melkekartong eller i ei osteskive nær deg. – Melka smaker akkurat som før og er helt uten begrensninger når det gjelder smak og nytelse!
Valdres navnet kommer som kjent fra gammel-germansk og er en tolkning av «skog-beite-dalen». Det beskrivende navnet for dalføret er fra «tidenes morgen», og ble brukt av folk med beitedyr som antas å ha kommet vestfra. Bildet over. -Familien Håvelsrud på sauesanking. Fra venstre: Olav, Magnus og Håkon på skuldra til bestefar Melvin. Beiting i utmark og fjellområdene er viktig for bosetning og levende bygder i hele landet. Nå samles kyr,
Torsdag 3. september fortel Berit Robøle Hegge (bildet over) om eigne stølsminne. Foto: Valdresmusea. Talet på foredragskveldar i festsalen på Valdres Folkemuseum aukar for kvart år. Foredraga blir arrangert torsdagskveldar kl. 19 og er opne for alle. Denne hausten er fjellet og stølskulturen tema for fleire av kveldane. Torsdag 3. september blir det stølskveld der Berit Robøle Hegge viser gamle bilde og fortel om eigne stølsminne, om matkultur, dyrestell og
Rakstejentene, slåttekarene og resten av onnefolket med spett, rive og høygaffel, er knapt nok å se i norsk landbruk. Miljøvennlige hesjer på jordene er blitt sjeldnere enn rødlista fugler eller rare blomster. Men, heldigvis finnes det fortsatt bønder som har vilje og evner. De har både den viktige håndbårne kunnskapen, pluss sterke muskler, til å utføre forberging på denne måten. Bjørn Steinshaug (bildet over) på Fannrem i Orkdalen er en
Sosiale medier flommer over med vidunderlige bilder av snødekte landskap fra Valdres, nå i begynnelsen av mars 2020. Maskinentreprenørene trives også med å fjerne snø og holde veier og plasser åpne, etter at 2-3 desimeter med «hvitt gull» har lagt seg over landskapet. På fuglebrettet er et par grønnsisikk (Spinus spinus)
Pløying av frostfri jord i januar, er ikke et årlig fenomen i Brunlanes eller andre steder i vårt langstrakte land. Arve Uglehus (bildet over) driver flere gårder ved Stavern og er en meget driftig potetbonde. Han fortalte til nettavisa Langsveien.no 9. januar. -Fjorårets avling fikk jeg så vidt opp av jorda, men det gikk verre med pløyinga, i alt regnværet som var da. Nå er det helt perfekte forhold og
Av Roy Myrland 12. november 2019. For velstelte, friske og lønnsomme kalver i Valdres og resten av landet. Knut Bergene (bildet over) i Øystre Slidre selger «fritids-boliger» for kalver. Der er det mulighet for «fri bar» og skikkelig ku-pjolter servering! Skulle du ønske en kalv til juledekorasjonen, istedenfor reinsdyr, er han også rette mannen å kontakte (bildet over). Les hva firmaet Grobakken Landmek i Øystre-Slidre skriver om kalvehyttene, som minsker
Av Roy Myrland 23.08.19 Vestoppland Fengsel, avd Valdres på Slidreøya har igjen startet opp sine tradisjonsrike markedsdager på Fagernes. På bildet over er dagens torghandlerne på Fagernes. Fra venstre Jan Arne Sebuødegården, Anne Knutsen og Anders Nordrum Anne Knutsen, som er ansatt på Slidreøya var storlig fornøyd med besøk og handel denne første markedsdag i høst. Jan Arne Sebuødegården er tidligere ansatt, men følger fortsatt opp det godt besøkte markedet.
Ca 800 m.o.h. settes poteter (kanteføll) nå. Det er på gården Kjørli i Skrautvål at Trygve Kampen styrer sin Fordson Dexta. Traktoren kjøpt han ny på tidlig -60 tall og den går fortsatt som ei klokke. Ragnhild Kjørli (80) og Erland Nerli sørger for å få de grodde knollene trygt ned i den laglige fjelljorda. Ragnhild Kjørli, som både er en fremragende birøkter og gartner med prydplanter i fjellbygda som
Andelsgårder er populære og antallet «gårdsbruk» fortsetter å stige. Vanlige folk, som hverken har odelsrett, mange penger eller arvet verdier, kan få grave i og jobbe med jorda. Det dyrkes virkelig kortreist mat på andelsgårdene. Resultatene av innsatsen i de mange andelsgårdene er at den håndbårne kunnskapen og de lokale erfaringene bli tatt vare på og formidlet videre. Dessuten produseres det tonnevis med friske varer, som garantert smaker bedre og
