Historisk mesterverk fra Skrautvål historielag i salg fra 13. og 14. februar.

Historisk mesterverk fra Skrautvål historielag i salg fra 13. og 14. februar.

Tidenes største stølsbok i Valdres er nå klar for salg. Det velskrevne bokverket “Stølar og stølsliv” er utgitt av Skrautvål historielag, og omhandler området mange mener er det absolutt flotteste stølsområdet i landet.

Av: Roy Myrland 5. februar 2021.

Asta Karin (bildet over) og Trygve Kampen i historielaget er forbilledlige ildsjeler. De to har sammen med Thomas Ranheim i historielaget sin boknemd laget stølsboka. Trygve Kampen forteller at spiren til prosjektet ble sådd for ca. 12 år siden, etter at boka “Til støls på Aurdalsåsen” ble gitt ut. I den tidlige fasen av bokprosjektet kom Olav Robøle med og skrev ned historiene. Historier kom både skriftlig og muntlig fra folk som ville bidra. Kjell Ivar Andersen er ombrekker for stølsboka. Han har satt sammen bilder og tekst i verket, som er trykket i Norge hos Merkur Grafisk. Det er Olav Robøle som med sin uvurderlige faglige tyngde, har vært redaktør.

Stølsboka inneholder foruten fakta og beskrivelser av støler, også oppdaterte historier om hendelser i området. Ola Lyseng har bidratt bl. a. med historikken rundt fellesstølen, jakt og Etna utbyggingen. Kåre Kvehaugen har stått for den “nyeste” delen, som omhandler vernesaken i sameiet, i forbindelse med utvidelsen av Langsua Nasjonalpark.

De 416 velskrevne sidene omhandler ca. 200 støler, underlagt gårder i Skrautvål, Ranheimsbygda, Garlibygda og Fagernes. Området de er lokalisert er øst for Skrautvål, nord for Etnedal og vest for Langsua Nasjoanlpark/Vestre Gausdal. Øystre Slidre avgrenser området mot nord.

Historier, opplevelser, “byfolk”,  bygdefolk, gjeting, planlagt fiskeoppdrett i Tapptjerndalen og kulturminner tegnet inn på private kart, er litt av “bonusmaterialet”, som er med i boka.

En av tegningene til kunstmaler Ralph Styker er også i boka. Tegningen gjengir våronna i Retten i 1942. Retten er en støl ved Svarthamarvegen på Grøslia.

Innsendte foto, med gode og beskrivende undertekster er med på å gi dette verket en helt unik historisk verdi.

Asta Karin Kampen forteller at digitalarkivet har vært til uvurderlig hjelp. Vi har stort sett kommet tilbake til seint 1700 tall eller tidlig 1800 i arbeidet med å finne ut av navn og slektskap. Inger Karin Martinsen, som er ansatt i riksarkivet, har vært særdeles viktig i prosjektet med å transkribere de eldste skriftene.

Asta Karin Kampen er både ydmyk og takknemlig for at så mange har villet dele stoff til boka. -Bilder og historier vi har fått tilsendt, eller overlevert muntlig, vært til uvurderlig hjelp. Dessuten har møtene med bidragsyterne vært uforglemmelig gode og trivelige. Heldigvis at vi kom i gang da vi gjorde, for i dag er mange av de som kunne fortelle borte, forteller hun.

Asta Karin og Trygve Kampen, vil være med Skrautvål historielag å selge boka i Ranheim og Garli grendehus 13. og 14. februar. Den 13. fra kl 11.00-15.00 og 14. kl.12.00-15.00.

Foto fra boka “Stølar og stølsliv”:

Anny Sebuødegården i Susstølen med gjeterhunden “Donn” nærmest.
Sauegjeterne Einar og Olav Brenna, Tor Myrland og Odd Tveit haddde ansvaret for over 2000 dyr inne i Skrautvål sameige. Den gangen var det viktig å utnytte beiteresursene best mulig og det beste sauebeitet var i var nord-øst, øst og sør-øst for Svarthamar.
Viktig informasjon dokumentert for ettertiden.
Området stølene i boka er ligger i.

 

Histoe

Kunstmaler Ralph Styker sin tegning fra 1942

 

 

Historisk stølar stølsliv Valdres

Følg oss eller del innholdet med vennene dine:

3 kommentarer


  1. Fin artikkel om ei fantastisk bok. Koser meg når jeg sitter her å leser tidlig en lørdags morgen. Etter hvert som fortellingene blir gjenfortalt, bekreftes de av ” Oh det husker jeg bestemor fortalte” Et eksempel er historien om bjødner ringen (1891) og Knut Gøleikson (1835-1922) oldefaren t kjeringen. ” Som småjente fikk jeg kose med den døde bamsen ” Anna Gulliksen Skogen ( 1890- 1988) bureiser på garden heime på Dalen. Sjøl husker jeg naboen Knut Bergseng fortalte hermer etter Gøleikskaratn ” Etter å etablert bjødnaringen, skal han Ola sagt ” då var`n Knut bror så forsiktig at`n drog fram smørøskja si og meig i den slek at kji bjødn skulde høyre d suse i grasrot`n”
    Gamle Dalbumanden

    Svar

  2. Hei! Jeg fikk gleden av se litt i boka. Skulle gjerne kjøpe ett eller to eks. Hvor kan jeg få kjøpt den?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

11 + 1 =