Ting faller på plass i høyonna i Valdres.

Ting faller på plass i høyonna i Valdres.

Ei hesje / hes er sjelden å se.

 Harald Melby i Valdres er en av de få skikkelige og ekte kulturbærerne i Norge. Han bruker den håndbårne kulturaven vår i sin hverdag og kan bl. a. den edle kunsten å slå og tørke høy på gammelmåten.

Om det er fra det nordligste nord til jordlappene innimellom bergrabbene i Vest-Agder, så er det like vanskelig å få øye på ei hesje i sommer-Norge. Denne tradisjonsrike måten å sikre fôr til dyra på, er på vei til å dø helt ut. Nå er det “plastikk-fantastisk” og rundballer som sikrer grovfôr til både stort og smått fe. Når en så ser at ei hesje/hes holder på å reise seg er det en stor kulturopplevelse å nyte dette hverdagskunstverket, som har vært så viktig for landet vårt.

Harald Melby, Valdres, Øystre Slidre, Høyonn, HEsje, Hes, LAngsveien.no Foto Roy Myrland
Harald Melby med nok grass på gaffelen.

Alle de flotte menneskene, med sterke muskler på de senete kroppene, som med “håndbåren” kunnskap slo enga, spettet hull, og bar staur med den største letthet, kommer reisende fram i minnet. “Barnearbeidet” i onnene var også viktig læring en gang i tiden da “gode kroker” stadig blei tidlig bøyd. Forresten så preger heldigvis noen av de “onneungene” litt av arbeidsliv og fritid i bygde-Norge fortsatt. Noen av “byfolket” blei også “skolert” i den tiden blokkene og industriarbeidsplassene blei fylt opp med “bønder”, som hjalp til på hjemgården med sine “emigrerte” familier i feriene.

Onnefolk, Valdres, Richard Haugen, Knut August Melby, Øystre Slidre, Oppland, foto ROy myrland
Onnefolk i Valdres. Richard Haugen med riva og Knut August Melby

Så å si ingen som ikke har et visst gråstenk i håret, har aldri opplevd den ekte gleden og samholdet i at rom etter rom blei fylt med urterik engslått i sommervarmen. Til og med kleggens hissige bitt savnes i dagens air-kondisjonerte sommerhverdag i bil, hus eller traktor. At dyrenes ve og vel og gård og bygd sin eksistens også var sikret enda et år, tenkte nok få av de unge og voksne på. Den gangen var det nok rett og slett snakk om å sikre seg mat på bordet og en noen lunde trygg inntekt.

 I en pause ved grøftekanten i slåttonna i Øystre Slidre kommune, blei det tid til å dele litt flatbrød og spekepølse, eller “kurv” som det heter i Valdres. Praten gikk lett om slåtten, dårlig høytørk og kulturen rundt høyslotten.  Gode historier om “kapp-hesjing” mellom gårdene, redskaper, teknikker ståltråd og enda litt mer om vær og klimaforandring, er lett å snakke om inntil nordveggen på hesja der sola ikke “stakk”, før neste regnbyge kommer deisende.

Hesjetråd, Ståltråd, Jordbruk, Landbruk, Høy, Høyonn, slåttonn, Valdres, Harald MElby, Beitostølen, Kulturbærer, Ildsjel ,
Ståltråd i metervis til å henge høyet på

 Det er så ting faller på plass etter praten med Harald Melby og han igjen rister grass for så å løfte det opp i hesja og fylle enda et rom i det lille og fortsatt viktige kunstverket. Han er en av de store kulturbærerne, som er med på å ta vare på litt av identiteten og livsstilen som har formet og gjort oss til det litt  sære, rare og små-egne folkeferdet vi er. Det er fortsatt en del av bakgrunnen og livet til mange de små hesjene med 10 rom på jordlapper som knapt noen bryr seg om å snu traktoren på i dag.

HEsje, HEs, Valdres, Småbruk, HArald MElby, Beitostølen,
Kjenner du duften?
 Helt til slutt: Ingen gledet seg til tidligere tiders onner. Det var et nødvendig onde og et slit for å overleve. Virkeligheten var langt i fra arbeidet om vises i “tupperware-TV” fra nedlagte småbruk i “Farmen” eller på “Bonderomantikk” med “byfrøkner” og “gortexgutter”. -Høyonn var et blodslit for mange, hvor man stod tidlig opp og det var et tungt arbeid i sommervarmen. Men, det er som militærtjenesten var for mange av oss. Det blir stadig triveligere og minnene blir bedre og bedre jo lengre tiden går.

Ønsker du å bidra til flere slike artikler?
Klikk her


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 + three =