Gardsliv

Når gradestokken kryper ned mot 20 kalde blå, er det én ting som er helt sikkert: Det er ikke mygg eller klegg som er hovedproblemet i Valdres akkurat. Kulda har bitt seg fast, og temperaturene kan svinge kraftig fra dalbunn til snaufjell. Vinteren har rett og slett meldt sin ankomst – og den mener alvor. Takk til: Wangensteen, Bilvaskeland Leira og Fagernes og Vigas A/S for annonsestøtte til Langsveien.no. Og når kulda først setter inn, har vannrør og kraner en lei tendens til å bli ekstra følsomme. Frosten tar nemlig ingen hensyn – og den spør i hvert fall ikke om det passer. Heldigvis finnes det folk som er litt over gjennomsnittet opptatt av å få vannet til å renne igjen. Knut Arne Haugrud (bildet over) i Haugrud Brønnboring på Leira, sammen med laget sitt, har nå før våren kommer fokus på nettopp det: tining av frosne vannrør. – Det er høysesong nå, forteller Knut Arne til nettavisa Langsveien.no. Spesielt når temperaturen svinger litt, kan frosten krype både dypere ned i bakken – og overraskende langt inn i kjøkkenskap og tekniske rom. Og oppdragene har ikke latt vente på seg. – Vi har hatt flere jobber allerede, selv uten mildvær. Og kulda ser ut til å holde seg ei god stund fremover, så dette kan bli en hektisk vinter, sier mannen som sørger for at vannet finner veien helt fram til kranene – både i hus og hytter hele året. For de som kommer til hytte eller bolig og oppdager at vannet har tatt vinterpause, er rådet enkelt: Ta kontakt. Knut Arne og medarbeiderne tiner frosne rør både inne og ute – enten de er av plast eller kobber – og er tilgjengelige døgnet rundt. Kort sagt: Når det gjelder vann, gir ikke Haugrud Brønnboring seg før det renner vann i krana både sommer og vinter! (90010702 knnut@vassboring.no)

Når gradestokken kryper ned mot 20 kalde blå, er det én ting som er helt sikkert: Da er det ikke akkurat mygg eller klegg som er hovedproblemet i Valdres eller andre steder langs veien. Kulda har bitt seg fast, og temperaturene kan svinge kraftig fra dalbunn til snaufjell. Vinteren har rett og slett meldt sin ankomst – og den mener alvor. Takk til Wangensten As, Vigas- Valdres Industrigulv AS og Bilbadeland for annonsestøtte til Langsveien.no. Og

Rakfisk, løsdrift, rehabilitering, framtidstro og en Valdresrose på nøkkelknippet. -Minister på Valdresturné

  Det ble to dager fulle av landbruk, lokalmat og framtidsprat – servert med så mye Valdres-gjestfrihet at ministerfølget neppe trengte middag da de kom hjem. Det var heller ikke bare vinterdekkene som fikk kjørt seg da landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og politisk rådgiver Anders Brabrand besøkte Valdres 19. og 20. januar. Programmet var tett, praten var livlig – og rakfisken hadde sin plass på bordet begge

Byens peneste. -Med en "touch" av Valdres.

På Brakerøya i Drammen selges ikke juletrær på slump. Her er det kvalitetskontroll, finpussing og «skjønnhetskonkurranse» før et eneste tre får komme i nærheten av ei stue. Bak plakaten «Byens peneste» står Hauk Håvard Myrvold fra Fagernes – mannen som vet forskjell på et juletre og et juletre. – Skeive trær? Det var på 90-tallet. Nå blir trærne vurdert én, to og gjerne tre ganger før jeg slipper de løs

Juletre laga høgt over folkeskikken. -Ekte heimesløyd.

På jakt etter det perfekte juletreet hamna utsendingen frå Langsvegen.no høgt, høgt oppe i lia i Skrautvål, med god utsikt ned mot rv. 51 der byfolket stod i kø nordover gjennom vinterlandskapet i Valdres. Takk til Vom og Hundemat, Fjellvang Transport As , Byggtorget Fosheim Sag, Vaset Skiheiser for stønad til denne artikkelen. Der oppe og høgt over vegens larm har finsnikkar Terje Rosenlund (biletet over) si eiga snikkar-skåle. – Du bur litt høgt

Har du «hug té» å få med deg landbruksdagen i fine faragar og med levande bilete, og ein "heilt rå" trommesolo?

(Video som viser litt av alt det som skjedde på Landbruksdagen I Valdres under) Laurdag 16. august stod portane opne på Valdres Folkemuseum, og folk strøymde til. Det vart ein triveleg og nær folkefest med landbruket i Valdres som hovudtema – midt i dalanes dal og i hjartet av Noreg. Takk til Valdres Utleiesenter, Rørlegger Brager, Abrahamsen kjøttforretning og Valdres Brønnboring for annonsestøtte til video og artikkel. Arrangørstyret, leia av

Sølv, sau og sommarblomar på Høvda

På den gamle husmannsplassen Høvda i Øystre Slidre bur og arbeider Inger Norunn Solhaug – sølvsmed, hageentusiast og sauebonde. Takk til annonsørane: Meny Søndersrød, Helgeroa Valdres Bakst As og Fjelltun Sandtak og Transport A/S Ho driv verksemda Høvda Sølv, der ho lagar bunadssølv og smykke for hand, både til faste kolleksjonar og på bestilling (biletet over).  Inger Norunn har med seg to tilsette, begge i om lag 50 % stilling, som har vore

Kyr og kviger blir "yksne" i jula òg. -Då må insemineringen skje raskt.

Livet i fjøset – brunst, inseminasjon og mjølkeproduksjon. I fjøset landa rundt går dagane i eit jamt tempo, kyrne blir mjølka morgon og kveld, året rundt. For å kunna produsera mjølk må kua ha fått ein kalv, og befruktninga skjer ofte gjennom kunstig inseminasjon, utført av erfarne fagfolk. På Halgeir Skrautvols gard er det veterinær Grete Reidun Kjørli (biletet over) frå Valdres Veterinærsenter på Fagernes som utfører inseminasjonsarbeidet. Med den

Magnus Goflebakke – Hedersmann og fjellkar

Artikkelen og videoane er produsert med støtte frå: Annonsørane: Vyrk, Valdres Bakst As og Montér (Kvismo)  Magnus Goflebakke (85 år) bur på Melbybråten i Øystre Slidre, saman med sin kjære livsledsagerske Gunvor og to herlege kattungar. Han er eit levande symbol på den gamle fjellkulturen som har prega fjellområdet heilt aust i Valdres mot Gausdal og Nordre Land. Dei fem videointervjua er nederst i artikkelen. Gjennom eit langt arbeidsliv har han

Døgnet hadde 30 timer og han jobbet i 32 av de.

Det blir fort litt lange dager og netter når vinterforet sikres. -Da er klokka godt gjømt og timer telles ikke i slåttonna. Det kan Agnar Bakken (bildet over) i Skrautvål alt om. Ps. «Bonusvideo fra arkivet i bunn av artikkelen) Klikk gjerne her for å bidra og få tilgang til alle artiklene på Langsveien.no. Det koster kun kr. 1,- pr. dag. Slåtten kunne vare ukesvis i «steinalderen». Svette, slit og