dugnad

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden. Stor takk til annonsørene som gjør det mulig for Langsveien.no å være til stede og fortelle historiene fra Valdres og fjellbygdene: Gjennestad Hagesenter, Valdres Sparebank, Rein frå Jotunheimen og KIWI Farriseidet. Takk for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Sommeren 2001, for 25 år siden, var Anders på reise i Hviterussland. Hos en ortodoks munk fikk han øye på noen spesielt kraftige og friske hvitløkplanter i kjøkkenhagen. Anders ønsket å kjøpe med seg en, men betaling ville munken ikke høre snakk om. I stedet løftet han to planter opp av jorda og ga dem til ham. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Det skulle vise seg å bli begynnelsen på noe langt større. De to hvitløkene ble tatt med hjem og dyrket videre. Etter hvert fortsatte oppformeringen også ved Valdres fengsel på Slidreøya, der Anders arbeidet som gartner. Allerede i 2016 kunne han fortelle at de opprinnelige hvitløkene hadde blitt til rundt 10.000 hvitløk i årlig avling ved fengselet. Siden har «Valdres» blitt et kjent navn blant norske hvitløksdyrkere. I dag arbeides det også med virusrensing og oppformering av Valdreshvitløken, slik at friskt plantemateriale etter hvert kan bli tilgjengelig for flere. Men historien handler om langt mer enn hvitløk. Anders Nordrum har en faglig tyngde som få kan matche. Han er utdannet gartner og pedagog, arbeidet i mer enn 20 år ved Gjennestad gartnerskole og senere i 12 år som gartner og fengselsbetjent i Valdres fengsel. Gjennom undervisning, kurs, foredrag, bøker og praktisk dyrking har han brukt store deler av livet på å gjøre kunnskap om matdyrking tilgjengelig for helt vanlige mennesker. En bulebille/bulbille er en liten formeringsløk som dannes i toppen av blomsterstengelen på enkelte hvitløkstyper. Den settes i jorda omtrent som et lite fedd. Første året får du gjerne en liten rund løk, og etter ett eller flere år kan den utvikle seg til en full hvitløk med flere fedd. Budskapet har vært både enkelt og viktig: Du trenger ikke være bonde, og du trenger ikke store arealer for å dyrke mat. En plen, et lite bed, en hageflekk eller noen kvadratmeter kan gi både mat, mestring, beredskap og ekte hageglede. Gjennom årene har Anders delt kunnskap raust og utrettelig. Han har vist hvor mye mat som faktisk kan dyrkes fram i småhager, plener, bed og andre arealer mange ellers ikke ville tenkt på som matjord. Målet har ikke vært å gjøre dyrking vanskelig eller eksklusivt, men tvert imot å få flere til å våge å sette spaden i jorda og oppleve gleden ved å dyrke noe selv. Og som med så mange andre gode historier fra Valdres, ligger det også her frivillighet, entusiasme og solid dugnadsinnsats i bunnen. Ingen stor organisasjon sto klar med fasiten da de første feddene ble satt. Det var nysgjerrighet, kunnskap, arbeidsglede og viljen til å prøve som drev prosjektet framover. Kristin Stangebye fra Ramnes i Vestfold fikk både gode råd og gode frø fra deb høstlige hagen til Andres Nordrum 25 år etter at de første hvitløkene kom til Norge, er resultatet vanskelig å overse. 11.–13. september arrangeres Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Her skal fagfolk, hobbydyrkere, matfolk og nysgjerrige besøkende samles rundt dyrking, smak, kunnskap og hageglede. Initiativtaker og prosjektleder for Norsk Hvitløkfestival, Anni Onsager fra Eker Gård på Skammestein har tatt stafettpinnen videre og vært en sentral drivkraft i arbeidet med å gjøre hvitløken til utgangspunkt for en helt ny festival i Valdres. Men bak Anders og den lange reisen fra noen få hvitløksfedd til en nasjonal festival står også et menneske som fortjener en stor del av æren. Barbro har gjennom alle disse årene vært en uvurderlig hjelp og støtte for Anders. Hun har stått ved siden av ham i arbeidet, delt engasjementet og vært en viktig del av den innsatsen som har gjort det mulig å spre både kunnskap, hageglede og lysten til å dyrke sin egen mat. Gjennom Datsja og deres felles arbeid har Anders og Barbro vist at store resultater ikke nødvendigvis starter med store ressurser. De kan like gjerne begynne med noen få fedd, stor fagkunnskap, mange arbeidstimer og et ekte ønske om å dele det man kan med andre. Og akkurat der ligger kanskje noe av kjernen i hele historien. For røttene til Valdreshvitløken ligger ikke bare i jorda. De ligger også i kunnskapen, rausheten, frivilligheten og dugnadsånden. Norsk Hvitløkfestival er derfor ikke bare en festival for hvitløk. Den er også et synlig resultat av et arbeid som Anders – med Barbro som uvurderlig støtte og medspiller – har lagt ned gjennom et kvart århundre. Fra to hvitløkplanter gitt som gave av en munk i Hviterussland i 2001 – til tusenvis av hvitløk, kunnskapsdeling over hele landet og en egen nasjonal festival på Beitostølen. Det er enda en av Valdres sine gode suksesshistorier – og denne gangen lukter den hvitløk.
Hobby og håndverk

0

11.-13. september samles entusiaster fra hele landet til Norsk Hvitløkfestival på Beitostølen. Fra to hvitløk til en ny Valdres-suksess Bak historien om Valdreshvitløken står Anders Nordrum (bildet over)– en mann med en sjelden kombinasjon av faglig dyktighet, nysgjerrighet og et brennende ønske om å få folk flest til å oppleve gleden ved å dyrke sin egen mat. -Og dette er ingen historie som startet for bare noen få år siden.

Irene Hegge Guttormsen og Rune Erling Guttormsen bor i Arendal, men Valdres sitter godt plantet i både hjerte og ryggmarg. Irene har dype røtter i Moane og Hegge, og Rune trives ekstra godt når Bitihorn dukker opp i synsfeltet og det finnes en fellessak i dalføret han kan bidra til. Dugnadssjeler av beste merke er de begge to. Irene er journalist i Agderposten og dekker smått og stort i Arendal, mens Rune til daglig er avdelingsleder for innbyggertorget i Arendal kommune. Under Arendalsuka er han en del av vertskapet og sørger blant annet for at pressefolk finner veien gjennom akkreditering, køer og kaos. Langsveien.no ble tatt svært godt imot, og midt i heksegryta ved Pollen ble det både gode samtaler, hjelpende hender og en og annen nødvendig «peptalk». Med Langsveien.no til Arendalsuka var også Arve Wangensten og Morten Odden. De brukte nettavisa sitt nettverk aktivt for å møte folk, knytte nye kontakter, gjøre avtaler og åpne dører. Målet var å løfte arbeidet med Tyingondolen videre, finne flere muligheter og se etter nye samarbeid og utviklingsveier for prosjektet. Og nettopp det er noe av styrken med Arendalsuka: Mellom pressefolk, politikere, næringsliv, organisasjoner og folk med gode ideer kan én prat plutselig bli til en ny kontakt, en avtale eller en mulighet som ikke fantes dagen før. Irene og Rune møttes våren 1993 gjennom en felles venninne fra Fagernes. De giftet seg i Hegge stavkirke i 1996 og har siden holdt forbindelsen til Valdres varm og levende. Når Arendalsuka er over og heksegryta ved Pollen har roet seg, går turen gjerne nordover igjen. På Trollrock finner du dem ofte på dugnad i Trollbaren – fortsatt med sansen for gode folk, godt humør og det å stille opp når fellesskapet trenger det.
Fellesskap

0

Irene Hegge Guttormsen og Rune Erling Guttormsen bor i Arendal, men Valdres er aldri langt unna. Irene har dype røtter i Moane og Hegge, mens Rune stortrives når Bitihorn dukker opp i synsfeltet og han kan bidra til fellesskapet i dalføret. Stor takk til Valdres Sparebank, Byggtorget Fosheim Sag, JVB – Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, Beitostølen Resort og SPAR Beitostølen for annonsestøtte til denne artikkelen. Støtten fra lokale og regionale

Frank, folkehelse, fellesskap og folkefest.
Fellesskap

0

I snart 20 år har Frank Wangensten Mo Bildet over) vært en av drivkreftene bak Valdresrittet. Det som startet med noen få titalls syklister, har vokst til et av Norges største terrengritt. Men for Frank handler det først og fremst om folkehelse, frivillighet og fellesskap. Frank Wangensten Mo (bildet over) har vært med å arrangere sykkelfest på Vaset siden 2007. I år er det 20 år siden første Valdresritt –

Slåttekarad'n Trond og Sigmund førebur Trollrock med rive.
Beitostølen

0

For 15. året på rad ønskjer Trond Rogne velkomen til Trollrock på Beitostølen. Festivalen har vakse seg stor, men éin ting har ikkje endra seg: Det er dei frivillige som er sjølve hjartet i arrangementet. Ei stor takk til Nesjar A/S, SPAR Beitostølen, Visit Gjende og Fjellvang Transport for verdifull annonsestøtte til denne artikkelen. Dei er med og gjer det mogleg for Langsveien.no å fortelje historiene om menneska, bedriftene og

Full fart, slitne bein og brede smil på Beitostølen. (Se alle intervjuene fra direktesendingen)
Ukategorisert

0

Det Norske Fjellmaraton 2026 ble nok en gang en folkefest på Beitostølen. Videointervjuer, resultater og fotoserie i bunn av artikkelen. Nærmere 2500 deltakere stilte til start fordelt på maraton, halvmaraton, Fjellbukken 10 kilometer, Miniton 7 kilometer, Sporten 5 og barneløpet Fjelltassen. Hele Beitostølen sentrum var fylt av løpere, supportere og god stemning fra tidlig morgen til de siste deltakerne krysset målstreken. Det var smil, slitne bein, jubelrop og mange sterke

Kva er «urbanusdagen»? -Her er svaret frå Siri i Etnedal.
Ukategorisert

0

  Urbanusdagen i Ødegarden – ei hyggeleg helsing til Marit i Plassen. Fredag 30. mai var det igjen klart for Urbanusdagen i Ødegarden i Etnedal. I strålande vårsol inviterte systrene Siri (biletet over) og Pernille Ødegård til marknadsdag med både historie, lokalmat, handverk og gode møte mellom folk. Takk til @JVB, KIWI Farriseidet, Wangensten og Joker Ryfoss for annonsestøtte. Foto: Mette Sebuødegården/Tunetbutikken Gerd og Jenny ( i Holdalsfoss) Produsentar og

Fellesskap langs veien
Bygdemoro

0

Mai er her igjen – Ikke helt «skjønn og mild», for i Innlandet lar vårvarmen fortsatt vente litt på seg. Det stopper likevel ikke dugnadsånden. For når snøen smelter og kveldene blir lengre, dukker det også ting langs veikantene som ingen helt vil vedkjenne seg. Kaffekopper, plast og annet raskt som definitivt ikke hører hjemme i naturen. Det skjer mye bra i frivillighetens Norge – ofte helt uten innblanding fra

STOR takk til heltene du sjelden ser.
Fellesskap

0

Frivillige i Øystre Slidre Røde Kors, og andre lag og korps, bruker feriedagene sine på beredskap og trygghet for alle som ferdes i fjellet. Takk til Visitgjende – Besseggen Brun Bygg As Nesjar AS SPAR Beitostølen og KIWI for annonsestøtte til artikkelen. -De tar et stort samfunnsansvar som vi alle bør sette stor pris på. På Beitostølen har hjelpekorpset beredskapsvakt i hytta si midt i sentrum, der medlemmer i laget bytter på

Kjell B. Melbybråten og alle de frivillige leverte skifest i toppklasse!
Langrenn

0

Beitostølen innfrir– selv når kulda biter Gnistrende vintervær, knallblå himmel og bitende kulde satte rammen da SPAR Norgescup junior ble arrangert på Beitostølen i helgen. Takk til SPAR Beitostølen Nesjar AS Snøservice As og Abrahamsen kjøttforretning for annonsestøtte til denne artikkelen. Været var praktfullt – men hele tiden med temperaturer på grensen til hva regelverket tillater å arrangere skirenn i. Kulda tvang fram forskjøvede starttider, avlyste finaler og til slutt også søndagens konkurranser. Likevel ble helgen

I denne episoden av podkasten Langs Vegen No får du høyre historia om korleis Rakfiskfestivalen på Fagernes blei til– fortald av han som var grunlegger og sto midt i det: Geir Frøsaker. I 1993 var han tilsett i Fagernes Handelsstandsforening, med oppdrag om å skape meir liv, trivsel og handel i bygdebyen. Ideen om å samle folk rundt noko så valdris som rakfisk voks raskt til eit arrangement som sette Fagernes på kartet. Gjennom praten i studioet til Gjensidige Valdres får vi høyre både artige glimt frå festivalens spede start og gode historier frå tida då alt måtte gjerast på dugnad og med lånte bord og teltdukar. Mellom dei mange gode historiene dukkar òg det legendariske sitatet frå trubadur og "lattermaker" Inge Aarhaug opp: – «Denne maten luktar akkurat det same når den spisas, som når han går ut den andre vegen.» Eit viktig vendepunkt kom då ukebladet Vi Menn skreiv ein stor reportasje om den vesle festivalen i Valdres. Plutseleg kom folk frå heile landet – og Rakfiskfestivalen «tok av» og vart landskjend. Frøsaker peikar òg på at Norbert Kuhn sitt engasjement og økonomiske garantier var heilt avgjerande for utviklinga vidare. Med sin pågangsvilje og sans for kvalitet var han og med på å løfte festivalen frå bygdedugnad til ei profesjonell og populær folkefest. Som Kjell Ivar Fossnes i "Seniorgjengen på Blåbærmyra" sier: Alt som blir suksess her i Valdres, startar med dugnad og frivilligheit. Rakfiskfestivalen er kanskje det beste dømet på akkurat det – eit folkeeventyr skapt av entusiasme, samarbeid og ekte bygdesjel. Programleiar og historiesamlar Roy Myrland, redaktør i nettavisa Langsvegen.no, leiar samtalen med smittande engasjement og lun valdrishumor. Resultatet er ei varm, humoristisk og ærleg forteljing om bygdeliv, skaparglede og rakfisk-romantikk – alt samla i podkasten Langs Vegen No.
Bygdemoro

2

I denne episoden av podkasten Langs Vegen No får du høyre historia om korleis Rakfiskfestivalen på Fagernes blei til– fortald av han som var grunlegger og sto midt i det: Geir Frøsaker. Takk til SPAR Beitostølen Joker Ryfoss og Meny Søndersrød, Helgeroa Meny Stavern og KIWI for annonsestøtte til artikkel og podkast. Takk til Gjensidige Valdres for lån av podkaststudio. I 1993 var Geir Frøsaker tilsett i Fagernes Handelsstandsforening, med oppdrag om å skape meir liv, trivsel og handel