Føler du deg stolt og fornøyd etter en fjelltur i finværet? Det har du all grunn til – men sammenlignet med vandringene til Pilt-Ola (Ole Olsen Songesand født 1779, død 1858) blir det nesten amatørmessig. Han gikk ti mil om dagen, drev tamrein fra Finnmark til Ryfylke og tok beina fatt helt til Beringsstredet i flg- kilder – og hjem igjen. Takk til Brun Bygg As i #Vågå, Prosess Automasjon A/S
Mellom Vang og Øystre Slidre går en av Norges vakreste høyfjellsoverganger. Slettefjellveien er en grusvei med sjel, spektakulær utsikt og rause mengder frisk luft. Takk til : Lodge 900 Sporten Beitostølen Joker Ryfoss og Montér for annonsestøtte. Bildet over fra venstre: Leder i veistyret Ivar K. Hemsing og produksjonsansvarlig Harald Westheim. Les alle artiklene, se videoene og hør podcastene her på Langsveien.no med abonnement. Kun 1,- pr dag. Klikk her nå Fra Hensåsen og opp til
Hyllest til høyfjellet i mai – Valdres og Vågå våkner til liv. Vår i Valdres og Vågå – mai på sitt vakreste Artikkelen er skrevet med annonsestøtte fra:– Fjelltun Sandtak og Transport – Spar Beitostølen– Vyrk – Farger fra fjellet Når sola endelig varmer fjellheimen i mai, våkner Valdres og Vågå til liv med tørre stier, glitrende snø og fredelige ffjell. Bildet over: Pilot Ole Gustav Rostad kjenner Jotunheimen fra lufta,
Endelig er veien over Valdresflye åpen igjen! Kl. 10.00 den 14. mars kunne bilister igjen nyte den spektakulære fjellovergangen etter vinterstengingen. Det er Beitostølen Anlegg AS og den erfarne brøytebilsjåføren Odd Arne Rødningen (bildet) og hans ansatte som har sørget for å gjøre veien farbar etter vinteren. Foto: Bjørn Ekerbakke, Bessheim Fjellstue. Fylkesvei 51 byr nå på fantastiske naturopplevelser, men husk at veien fortsatt vil være nattestengt.
Familien Rudi fra Skammestein og Øystre Slidre stortrives i fjellet, og frokosten blir inntatt tidlig der når de skal nå den første turen med Gjendebåtene. Inne ved det irrgrønne vannet under Besseggen og Bukkelægeret, ligger både frihet, lykke og gode minner og venter. Bildet over fra venstre: Eivind Brendstuen Rudi, Bente Brendstuen Rudi, Svein Andre Svensli Rudi, Eva Svensli Rudi, Knut Ole Brendstuen Rudi, Øystein Garden Svein Andre Svensli Rudi
I den idylliske Beito bygda, omgitt av majestetiske fjell og vakre naturlandskap, finner man et lite og veldrevet familiehotell som skiller seg ut blant de mange destinasjonene i Norge. Grønolen Fjellgård, drevet av brødrene Øyvind og Tor Erik Grønolen, sammen med deres familie, er et ekte perle blant fjellene i Valdres. Hos Grønolen Fjellgård blir gjestene tatt imot med en hjertelig velkomst, og brødrene og deres team sørger for at
-Han går for å hjelpe de som sliter på høyfjellsturen. Titusenvis av turgåere forventes å ta turen over Besseggen i løpet av sommeren. Noen av de kan trenge hjelp eller støtte fra Amund Tessnes (18) og Besseggenpatruljen, for å fullføre eller bli reddet. Tidligere har det vært nødvendig med redningsaksjoner for å hjelpe de som strevde mest underveis på turen over Besseggen. Dessverre har mange av disse aksjonene vært unødvendige
Valdres og Jotunheimen er to av Norges mest populære områder for friluftsliv og fjellturer. Hvis du er ute etter en autentisk fjellopplevelse med god gjestfrihet, er Grønolen Fjellgård det perfekte stedet å bo. Bildet over: Tor Erik Grønolen på Grønolen Fjellgård. Grønolen Fjellgård er en familieeid gård som har tatt i mot gjester i over 70 år, men selve fjellgården har vært i kontinuerlig drift siden 1600 tallet. Øyvind og
Besshøe (2 258 moh.) i Jotunheimen er godt synlig, der fjellet ruver over Besseggen, Gjende og resten av området rundt. Tur-retur til toppen fra rv. 51 på Bessheim er beregnet å ta ca. 9 timer (tur-retur), men det er helt ok å beregne både lengre gå tid og enda lengre rekonvalesenstid etterpå (det går hardt utover utrente lårmuskler å gå ca. 1200 høydemeter nedover) https://youtu.be/fSmVqGJ8gho Det har seg nemlig slik
Advarsel. Artikkelen inneholder litt drittprat fra fjellet. Det å se etter spor og tegn etter dyr og fugler i fjellet, er for mange en naturlig ting å følge med på når de ferdes der. Gjetere og jegere har altid vært avhengige av å «lese» det de ser, for å lykkes med jakt eller å finne buskapen. Nå senhøstes er det de ville dyrene og fuglene som har domenet sitt aleine.
